Torsdag 13. mars 2014
Bekymret: Den nordiske modellen er robust, men presses av fri flyt og svakere fagorganisasjoner, advarer Jon Erik Dølvik om.
Prosessen som skapte den nordiske arbeidslivsmodellen er satt i revers, advarer Fafo:
Modellen slår sprekker
FRISTES: Fri flyt av kapital og arbeidskraft gjør det fristende for arbeidsgivere å bryte ut av samarbeidet med fagbevegelsen. Det kan true den nordiske modellen, ifølge en fersk rapport.

Arbeidsliv

– I likhet med arbeidstakersida står arbeidsgiversida i dag overfor økende kollektive handlingsproblemer. Det som er umiddelbart mest økonomisk lønnsomt for den enkelte bedriften, å hente inn billig arbeidskraft, kan undergrave langsiktige fellesinteresser på arbeidsgiversida, sier Fafo-forsker Jon Erik Dølvik til Klassekampen.

Sammen med nordiske kolleger jobber han med forskningsprosjektet NordMod2030, som tar for seg utfordringer for den nordiske modellen. Nylig kom de med en delrapport som tar for seg utviklingen på arbeidsmarkedet.

Et velregulert arbeidsmarked med sentralt avtalte tariffavtaler er et sentralt element i den nordiske modellen. Men nå undermineres denne bærebjelken, advarer rapporten om.

Fakta

NordMod 2030:

• NordMod 2030 er et nordisk forskningsprosjekt som gjennomføres på oppdrag for SAMAK (samarbeidsorganisasjonen for de nordiske sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen).

• Målet med prosjektet er å se på utfordringene for den nordiske modellen fram mot år 2030.

• Gjennomføres av forskere fra de nordiske landene. Fra Norge er fire Fafo-forskere med.

• Kom nylig med rapporten «De nordiske aftalemodeller i åbne markeder – udfordringer og perspektiver».

Fristende lavlønn

Historisk har den sterke fagorganiseringen i de nordiske landene gjort at tariffavtalene har fungert som lønnsgulv også for de uorganiserte bedriftene, siden de måtte tilby tilsvarende tarifflønn for å tiltrekke seg arbeidskraft. Men slik er det ikke lenger i mange bransjer, blant annet som følge av det felles europeiske arbeidsmarkedet Norge er del av gjennom EØS.

– Med fri bevegelse av arbeidskraft, tjenester og kapital blir det enklere for bedriftene både å flytte produksjon ut og hyre inn arebidskraft med lave lønninger. Det rokker ved maktforholdene mellom partene i en del bransjer. I det tradisjonelle kompromisset innenfor nasjonale arbeidsmarkeder var det lite å vinne for arbeidsgiverne ved å stå utenfor avtalene. I dag er det åpenbart mye å vinne, sier Dølvik.

Kan miste fordeler

Men det som er bra for den enkelte bedriften, kan være dårlig for Norge, og for norske arbeidsgivere på sikt. Det er nemlig mange fordeler knyttet til å ha et system med sentralt avtalte lønns- og arbeidsforhold:

• Det gir koordinert lønnsvekst, som muliggjør lav ledighet og lav prisvekst.

• Arbeidsgiverne får stor grad av arbeidsfred og forutsigbarhet.

• Fagbevegelsen får egeninteresse i samarbeid om produktivitetsvekst.

• Det gir sunn samfunnsøkonomi, ved å sørge for likere fordeling av verdiskaping mellom arbeiderne og kapitaleierne, og skaper press for omstrukturering til de mest produktive bransjene.

I rapporten skriver Dølvik og hans kolleger at dagens situasjon minner «om den partene sto overfor da avtalesystemet ble etablert for over 100 år siden. Den gang måtte det sterke konflikter og maktkamper til for å finne fram til en hensiktsmessig reguleringsform, som kunne balansere behovene for å regulere konkurransen både i produkt- og arbeidsmarkedene».

– Nå er det lettere for konkurrenter å underby hverandre, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversida. Det var en situasjon man i en lang periode var foruten i de fleste bransjer, sier Dølvik.

Situasjonen skjerpes av at fagbevegelsen taper terreng: De fagorganisertes andel av arbeidsstyrken er på vei ned i hele Norden. Det går mye raskere i Sverige og Danmark enn i Norge, men de hadde høyere organisasjonsgrad i utgangspunktet.

Blir mindre relevant

Om dagens tendens fortsetter, får det følger også politisk. I dag kan de store organisasjonene i arbeidslivet i praksis fortsatt sørge for koordinering av lønnsdannelsen. Det gir partene en makt som gjør dem til viktige samtaleparter for politiske myndigheter. Men om avtaledekningen smuldrer opp, og organisasjonene blir stadig mindre representative, kan politikerne tenke annerledes.

– Den dagen ikke er representative vil fagbevegelsen kunne miste mye av sin samfunnspolitiske relevans og legitimitet, sier Dølvik.

Men selv om forskerne ser mørke skyer, ønsker ikke Dølvik å være dommedagsprofet.

– Den nordiske modellen er robust og tilpasningsdyktig. Det ser vi jo nå under lønnsoppgjøret. Men særlig fagbevegelsen må være klar over endringstendensene, sier Dølvik.

– I rapporten trekker dere fram to ulike strategier for fagbevegelsen: En offensiv, konfliktorientert strategi, eller å være attraktiv for arbeidsgiverne ved å komme dem i møte. Hvilken mener dere er best?

– Mange vil se disse to alternativene som de eneste, men vi mener fagbevegelsens styrke ligger i evnen til å kombinere samarbeid og konflikt. Evnen til å samarbeide hviler på makt og styrke, som gjør at motparten respekterer deg. Et slikt konfliktpartnerskap forutsetter at man bruker makta ansvarlig. Det er altså et tredje alternativ. Men det forutsetter rekruttering som jobb nummer én. Om fagforeningene ikke har tillitsvalgte og ikke er representative vil innflytelsen raskt svekkes.

paalh@klassekampen.no

Lørdag 24. februar 2018
STYRKAR: Oslo-politiet sender ein ekstra politibetent til det tverretatlege senteret som skal avdekka arbeidslivskriminalitet og flyttar ansvaret for oppfølging av politiets rolle.
Fredag 23. februar 2018
IDEOLOGISK: Oslo Arbeidersamfunn ber partiet vedta nytt prinsipprogram på lands­møtet i 2019. Parti­sekretær Kjersti Stenseng er ikke fremmed for tanken.
Torsdag 22. februar 2018
ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.
Onsdag 21. februar 2018
MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.
Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk