Torsdag 13. mars 2014
Bekymret: Den nordiske modellen er robust, men presses av fri flyt og svakere fagorganisasjoner, advarer Jon Erik Dølvik om.
Prosessen som skapte den nordiske arbeidslivsmodellen er satt i revers, advarer Fafo:
Modellen slår sprekker
FRISTES: Fri flyt av kapital og arbeidskraft gjør det fristende for arbeidsgivere å bryte ut av samarbeidet med fagbevegelsen. Det kan true den nordiske modellen, ifølge en fersk rapport.

Arbeidsliv

– I likhet med arbeidstakersida står arbeidsgiversida i dag overfor økende kollektive handlingsproblemer. Det som er umiddelbart mest økonomisk lønnsomt for den enkelte bedriften, å hente inn billig arbeidskraft, kan undergrave langsiktige fellesinteresser på arbeidsgiversida, sier Fafo-forsker Jon Erik Dølvik til Klassekampen.

Sammen med nordiske kolleger jobber han med forskningsprosjektet NordMod2030, som tar for seg utfordringer for den nordiske modellen. Nylig kom de med en delrapport som tar for seg utviklingen på arbeidsmarkedet.

Et velregulert arbeidsmarked med sentralt avtalte tariffavtaler er et sentralt element i den nordiske modellen. Men nå undermineres denne bærebjelken, advarer rapporten om.

Fakta

NordMod 2030:

• NordMod 2030 er et nordisk forskningsprosjekt som gjennomføres på oppdrag for SAMAK (samarbeidsorganisasjonen for de nordiske sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen).

• Målet med prosjektet er å se på utfordringene for den nordiske modellen fram mot år 2030.

• Gjennomføres av forskere fra de nordiske landene. Fra Norge er fire Fafo-forskere med.

• Kom nylig med rapporten «De nordiske aftalemodeller i åbne markeder – udfordringer og perspektiver».

Fristende lavlønn

Historisk har den sterke fagorganiseringen i de nordiske landene gjort at tariffavtalene har fungert som lønnsgulv også for de uorganiserte bedriftene, siden de måtte tilby tilsvarende tarifflønn for å tiltrekke seg arbeidskraft. Men slik er det ikke lenger i mange bransjer, blant annet som følge av det felles europeiske arbeidsmarkedet Norge er del av gjennom EØS.

– Med fri bevegelse av arbeidskraft, tjenester og kapital blir det enklere for bedriftene både å flytte produksjon ut og hyre inn arebidskraft med lave lønninger. Det rokker ved maktforholdene mellom partene i en del bransjer. I det tradisjonelle kompromisset innenfor nasjonale arbeidsmarkeder var det lite å vinne for arbeidsgiverne ved å stå utenfor avtalene. I dag er det åpenbart mye å vinne, sier Dølvik.

Kan miste fordeler

Men det som er bra for den enkelte bedriften, kan være dårlig for Norge, og for norske arbeidsgivere på sikt. Det er nemlig mange fordeler knyttet til å ha et system med sentralt avtalte lønns- og arbeidsforhold:

• Det gir koordinert lønnsvekst, som muliggjør lav ledighet og lav prisvekst.

• Arbeidsgiverne får stor grad av arbeidsfred og forutsigbarhet.

• Fagbevegelsen får egeninteresse i samarbeid om produktivitetsvekst.

• Det gir sunn samfunnsøkonomi, ved å sørge for likere fordeling av verdiskaping mellom arbeiderne og kapitaleierne, og skaper press for omstrukturering til de mest produktive bransjene.

I rapporten skriver Dølvik og hans kolleger at dagens situasjon minner «om den partene sto overfor da avtalesystemet ble etablert for over 100 år siden. Den gang måtte det sterke konflikter og maktkamper til for å finne fram til en hensiktsmessig reguleringsform, som kunne balansere behovene for å regulere konkurransen både i produkt- og arbeidsmarkedene».

– Nå er det lettere for konkurrenter å underby hverandre, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversida. Det var en situasjon man i en lang periode var foruten i de fleste bransjer, sier Dølvik.

Situasjonen skjerpes av at fagbevegelsen taper terreng: De fagorganisertes andel av arbeidsstyrken er på vei ned i hele Norden. Det går mye raskere i Sverige og Danmark enn i Norge, men de hadde høyere organisasjonsgrad i utgangspunktet.

Blir mindre relevant

Om dagens tendens fortsetter, får det følger også politisk. I dag kan de store organisasjonene i arbeidslivet i praksis fortsatt sørge for koordinering av lønnsdannelsen. Det gir partene en makt som gjør dem til viktige samtaleparter for politiske myndigheter. Men om avtaledekningen smuldrer opp, og organisasjonene blir stadig mindre representative, kan politikerne tenke annerledes.

– Den dagen ikke er representative vil fagbevegelsen kunne miste mye av sin samfunnspolitiske relevans og legitimitet, sier Dølvik.

Men selv om forskerne ser mørke skyer, ønsker ikke Dølvik å være dommedagsprofet.

– Den nordiske modellen er robust og tilpasningsdyktig. Det ser vi jo nå under lønnsoppgjøret. Men særlig fagbevegelsen må være klar over endringstendensene, sier Dølvik.

– I rapporten trekker dere fram to ulike strategier for fagbevegelsen: En offensiv, konfliktorientert strategi, eller å være attraktiv for arbeidsgiverne ved å komme dem i møte. Hvilken mener dere er best?

– Mange vil se disse to alternativene som de eneste, men vi mener fagbevegelsens styrke ligger i evnen til å kombinere samarbeid og konflikt. Evnen til å samarbeide hviler på makt og styrke, som gjør at motparten respekterer deg. Et slikt konfliktpartnerskap forutsetter at man bruker makta ansvarlig. Det er altså et tredje alternativ. Men det forutsetter rekruttering som jobb nummer én. Om fagforeningene ikke har tillitsvalgte og ikke er representative vil innflytelsen raskt svekkes.

paalh@klassekampen.no

Onsdag 18. juli 2018
VERRE: Meieri­giganten Tine fryktar mjølkemangel dersom mykje storfe blir slakta på grunn av fôrmangel. Tine vil ha krisemøte med bøndene og regjeringa.
Tirsdag 17. juli 2018
INKASSOKRAV: Hvor mye penger har Erna Solberg lovet Nato å bruke på forsvar de neste årene? Det er spørsmålet Bjørnar Moxnes nå krever et klart svar på.
Mandag 16. juli 2018
TØRT: Tørken som nå rammer Østlandet kan bli en del av et normalt ustabilt klima. Det vil ramme jordbruket hardt. – Det er så dårlig at en blir deprimert av å gå i åkeren, sier bonde Anders Klaseie.
Lørdag 14. juli 2018
SKADEN SKJEDD: Tørken raserer kornavlingene på Østlandet og Norge får sitt dårligste kornår siden 1974. Det er allerede for seint å berge kornhøsten.
Fredag 13. juli 2018
SLITER: Mange personer som går på sosialhjelp eller lever på stønader, har ikke råd til å gå til tannlegen, reise på ferie eller delta i fritidsaktiviteter.
Torsdag 12. juli 2018
FULLT: Bergen, Flåm og Geiranger kneler under vekta av masseturismen. Lokalbefolkninga reagerer og vil ha færre turistar.
Onsdag 11. juli 2018
BØNDA IFRA NORD: Finnmark kan ramle heilt ut av Stortinget. Finnmarks fylkesordførar er likevel open for at areal skal telje mindre enn i dag når ein fordeler stortingsmandat.
Tirsdag 10. juli 2018
TRYGD: Regjeringen vil hindre at trygde­ytelser eksporteres ut av landet. Men internasjonale avtaler gjør at forslagene får få konsekvenser. – Prinsipielt viktig, sier Erlend Wiborg (Frp).
Mandag 9. juli 2018
GASS: I Kirkenes er det på nytt håp om gassvirksomhet etter framstøt fra det russiske selskapet Novatek. Ordfører Rune Rafaelsen tror Russland vil bestemme om prosjektet får lov til å starte.
Lørdag 7. juli 2018
HARDHENDT: KrF-leder Knut Arild Hareide får en opptur på tampen av sin mektigste stortingsperiode, men får mest skryt av velgerne for å ha presset ut Sylvi Listhaug (Frp).

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk