Mandag 10. mars 2014
Mer til idrett: – Mange i norsk kulturliv mangler evnen eller viljen til å tenke kreativt om sponsing, mener Jacob Lund (t.h.). Her feirer han sølvmedaljen til spydkaster Andreas Thorkildsen (t.v.) under VM i friidrett i Sør-Korea i 2011. Foto: Scanpix
Sponsorgeneral Jacob Lundin mener kulturlivets aktører må våge å tenke mer kommersielt:
– Lær av idretten
Undersak:

Advarer mot ukritisk sponsing

– Som kunstner skal man være kritisk til hvem man selger sjela si til. Selvsagt er det flott at det kommer inn mer midler, men ikke for enhver pris, sier musiker og komponist Maja Ratkje.

De siste årene har hun markert seg som en av oljesponsingens fremst kritikere, som da hun under Festspillene i Bergen i 2012 nektet å stå på scenen før logoen til sponsoren Statoil ble fjernet.

I dag er Ratkje aktiv i aksjonen «Stopp oljesponsingen av norsk kulturliv», og oppfordrer kunstnere til å tenke seg godt om før de inngår økonomisk samarbeid med oljebransjen.

– Jeg er ikke imot enhver form for sponsing, men blir opprørt over mangelen på kritisk holdning som mange i norsk kulturliv framviser når de villig lar seg sponse av nær sagt hvem som helst, sier Maja Ratkje.

Hun synes det er naivt å tro at kulturministerens ønske om økt privat finansiering kommer uten noen form for bindinger, og frykter at den varslede frihetsreformen i kulturlivet i realiteten kan føre til mer ufrihet. Tidligere i år ble det kjent at Stavanger Symfoniorkester tilbyr kurs for elever i realfag, som del av en sponsoravtale med Statoil. Maja Ratkje mener det viser at næringslivet har begynt å feste mer grep om sine sponsorobjekter.

– Det finnes ingen tradisjon for mesener i Norge, i form av rike mennesker som er villig til å gi penger uten å kreve noe tilbake. Det blir naivt å tro at næringslivet ikke vil bruke sponsoravtaler med kulturlivet til å skape positiv oppmerksomhet omkring egen merkevare og omdømme, mener Maja Ratkje. Hun frykter også at en dreining i retning av mer privat kapital i kulturen vil gjøre det vanskeligere for de smale kulturuttrykkene å overleve. Ratkje viser til erfaringene fra Sverige, som har kommet lenger i å utvikle gaveforsterkningsordninger enn her i Norge.

– Det er ikke de som trenger penger aller mest som har noe å vinne på økte sponsormidler. Tvert imot, fordi næringslivet vil skape mest mulig blest om egen merkevare, blir avantgarden overlatt til å seile sin egen sjø. Pengene kan forsvinne fra kunstformer som ikke lønner seg, som samtidskunst og moderne dans.

– Før vi innfører et sånt regime, er det behov for en grunnleggende debatt om hva kunst og kultur skal være, sier Maja Ratkje.

Regjeringen vil stimulere til økt privat finansiering av kultur. Sponsorsjef Jacob Lund i Sponsorconsult anklager kulturlivets aktører for å tviholde på sin egen jomfruelighet overfor næringslivet.

Sponsing

Kulturminister Thorhild Widvey lanserte nylig en forsøksordning med gaveforsterkning til private som støtter statlige museer med penger til innkjøp av kunst og oppussing. Den nye ordningen er bare ett av flere tiltak som er varslet for å gjøre kulturlivet mindre avhengig av offentlig finansiering, og som inngår i regjeringens planer om såkalt frihetsreform.

En av landets mest erfarne sponsorgeneraler, Jacob Lund, støtter initiativet. Men han mener kulturlivets aktører må gå i seg selv hvis de skal lykkes med å få næringslivet til å åpne lommeboka på vidt gap.

– Kulturlivet må utfordres til å tenke nytt. Det er nesten vondt å si det, men min erfaring etter å ha jobbet mange år med kultursponsing er at mange i kulturlivet verner om sin egen dyd i møte med næringslivet. De mangler evnen eller viljen til å tenke kreativt, og overlater til næringslivet å være pådriver, sier Jacob Lund.

Fakta

Kultursponsing:

• Kulturminister Thorhild Widvey vil stimulere til økt privat finansiering, som ledd i en overordnet frihetsreform i kulturlivet.

• Kultursponsingen var i fjor for 718 millioner kroner, ifølge analysebyrået Sponsor Insight.

• Kultur sto dermed for 18 prosent av det totale sponsormarkedet på fire milliarder kroner.

• 44 prosent av landets bedrifter ga penger til kulturlivet i fjor, en økning siden 2012.

• 74 prosent av alle private bidrag til kultur har en verdi på mindre enn 50.000 kroner.

Kilder: Sponsor Insight, ­

Arts & Business Norway

Idretten som forbilde

I en årrekke var Jacob Lund sjef for sponsorvirksomheten til DnB Nor og flere andre norske storselskaper, med ansvar for en samlet forvaltningspott på nærmere 100 millioner kroner i året. I dag driver han sitt eget sponsorfirma, Sponsorconsult, som har kunder i både kulturlivet og idretten.

Lund etterlyser en større erkjennelse blant kulturlivets aktører om at de må gi noe tilbake når de mottar penger, og at de kan lære av idretten.

– Jeg opplever idretten som mer dynamisk i sitt samspill med næringslivet. De byr på seg selv, ved for eksempel å tilby gjenytelser som treningsopplegg og kompetanseutvikling for de ansatte i sponsorselskapene, sier Lund.

I løpet av karrieren har Lund vært med på å sponse noen av landets største kulturarrangementer og kunstinstitusjoner, som Festspillene i Bergen, Kongsberg jazzfestival og Nationaltheatret.

Inntrykket han sitter igjen med er likevel at kulturlivet har kommet på etterskudd. Dette er en utvikling som også blir bekreftet av de årlige undersøkelsene av sponsormarkedet som gjennomføres av analysebyrået Sponsor Insight i Oslo.

I fjor hentet idretten inn tre av fire milliarder kroner i det totale sponsormarkedet i Norge, mens kulturlivet inkludert festivaler inngår sponsorkontrakter for litt over 700 millioner kroner.

– Skjære av seg halsen

I en undersøkelse fra Arts & Business Norway fra 2010, går det også tydelig fram at næringslivet ikke er like fornøyd med samarbeidet med kulturlivet. Mens halvparten av kulturlederne som var med i undersøkelsen svarte at de fikk innfridd sine forventninger, var kun én av tre bedriftsledere tilfreds med sponsoratet.

– Hvorfor skal et selskap som Tine Meierier sponse norsk kulturliv hvis de ikke får noe annet igjen enn sin egen logo avbildet på et programblad? Kulturlivet må gå i dialog med næringslivet og etterspørre hvilke behov samarbeidspartneren har. Mulighetene er mange, fra å bidra til selskapets merkevarebygging til å tilby kurs, seminarer og opplevelser, sier Jacob Lund.

– Er det ikke en fare for at slike sponsoravtaler kan gå på bekostning av kunstnerisk integritet og frihet?

– Jo, jeg skjønner at en del av dilemmaet er at kunstnere vil verne om sitt eget åndsverk. Men det er en veldig stor forskjell på å barbere seg og skjære av seg halsen. Det jeg etterlyser er en større vilje til å tenke kreativt og ta initiativ. Det holder ikke å bare stå der med lua i hånda og be om penger. Hele kulturlivet trenger å mykes opp i forhold til fastlåste tankesystemer, og gi slipp på redselen for at kapitalistiske fingre skal komme og tukle med åndsverket deres.

jonas.braekke@klassekampen.no

Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk