Undersak:

Vil forske, men møtes med lukkede dører

    Historieprofessor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo sier det er en stor interesse for å forske på høyreekstrem ideologi og terrorisme, men at søknader om midler blir møtt med lukkede dører.

    – Vi er et forskernettverk med internasjonale kontakter og forgreininger, men jeg vet ikke hvor vi kan gå for å få midler til å forske på dette. Det hjelper ikke at vi har anerkjente internasjonale eksperter som Roger Griffin med på laget – vi har ikke funnet midler til å forske på høyreekstremisme noe sted, sier han.

    Han viser til at de har søkt om midler flere steder i Forskningsrådet.

    – For vår del var det ikke mulig å søke om midlene som er satt av til 22. juli-forskning, fordi de i altfor stor grad var definert i retning av beredskap og sikkerhet, og for lite i retning av de ideologiske og politiske temaene i denne saken.

    – Er det mange som vil forske på dette?

    – Jeg opplever at det er en enorm interesse nedenfra. Både fra studenter og fra et interessert publikum, sier Sørensen.

Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut

I FARE: 22. juli avslørte et stort hull i kunnskapen om høyreekstrem ideologi og terrorisme i Norge. To og et halvt år seinere står de eneste forskerne på feltet i fare for å miste jobben.

22. JULI

– Vi går glipp av kunnskap om potensielle terrorister, og vi får en svekket evne til å oppdage nye, sier Thomas Hegghammer, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Han er sjefen til stipendiatene Jacob Ravndal og Johannes Due Enstad.

De to er de eneste i Norge som forsker på høyreekstrem terrorisme etter 22. juli, og begge jobber i midlertidige vikariater ved FFI. Nå står de i fare for å gå tom for midler til å forske videre.

– Etter 22. juli trodde vi at det skulle være mulig å få støtte til å forske på dette feltet, men der tok vi grundig feil. Vi har banket på mange dører uten hell, og hvis vi ikke får friske midler står vi i fare for å måtte stoppe ett av prosjektene nå, og begge prosjektene på sikt, sier Hegghammer.

Fakta:
  • Forskning om 22. juli:

    • Like etter 22. juli ble det klart at det fantes svært lite oppdatert forskning om høyreekstremisme i Norge.

    • På 1990-tallet var det omfattende forskning på feltet, men etter 2001 rettet de fleste sikkerhets- og terrorismeforskere blikket mot radikal islamisme.

    • En gjennomgang Klassekampen har gjort viser at svært lite har endret seg etter 22. juli. I dag er det kun to stipendiater som forsker på høyreekstrem terror.


Vanskelig å få støtte

Klassekampen har snakket med ledende forskere innen sikkerhet og terrorisme, og gjennomgått forskningsprosjekter som er startet opp etter 22. juli.

Konklusjonen er klar: Det forskes i stort omfang på effektene av 22. juli, men institusjonene som forsker på terrorisme ser i svært liten grad på voldelig høyreekstremisme som fenomen.

Hovedandelen av forskningen går på helsemessige effekter av terroren blant berørte, samt forskning på beredskap. Blant prosjektene som er innvilget støtte finnes også forskning på kirkas rolle etter terroren, samt et psykoanalytisk perspektiv av Anders Behring Breiviks tilregnelighet innen faget kjønnsforskning.

I 2012 besluttet Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet å etablere en nasjonal koordinering for forskning på 22. juli. Koordinator Nils Olav Refsdal forteller at det er svært vanskelig å få finansiert forskning om høyreekstremisme.

– Dette henger sammen med hvordan programmene i forskningsrådet er skrudd sammen. De er instruert etter departementene sine interesser, og departementene vil ha forskning etter sine behov. I dette bildet passer nok ikke forskning om høyreekstremisme så godt inn, sier Refsdal.


Mangler ressurser

Også Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen (PHS) og koordinator for terrorisme-forskning ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), bekrefter det samme bildet:

– Det finnes ikke spesiell forskning på høyreekstremisme verken på Nupi eller PHS, og jeg deler oppfatningen om at det er vanskelig å få midler til denne typen forskning, sier Bjørgo, som ble trukket fram som en av få forskere med kunnskap om feltet etter terroranslaget til Anders Behring Breivik.

– Etter 22. juli hadde jeg ikke forsket på dette på ti år. Miljøet hadde forandret seg mye siden 1990-tallet, da det ble forsket mye og vi hadde stor kunnskap om høyreekstremisme. Kunnskap foreldes, og derfor er det viktig at forskningsmiljøene får nok midler til å få oppdatert kunnskapen nå, sier han.

Ved PHS prioriteres forskning som går på håndhevelsen av selve politifaget.

– Vi har tatt et bevisst valg om å ikke prioritere våre begrensede ressurser inn mot høyreekstremisme. I stedet forsker vi på temaer som understøtter profesjonsutdanningen, som for eksempel håndhevelse av terrorisme og voldelig ekstremisme. Da må det bli opp til andre miljøer å ta seg av grunnforskningen, sier rektor Håkon Skulstad.


Faller mellom to stoler

Thomas Hegghammer mener forskning om høyreekstremisme faller mellom to stoler når forskningsmidlene skal fordeles.

Samtidig som Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet gir midler til å forske på jihadisme, finnes ingen tilsvarende ordning for høyreekstremisme.

– Jeg tror det handler om en slags systemsvikt i finansieringssystemet. Jeg kan godt forstå at Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet ikke prioriterer midler til å forske på høyreekstremisme, siden dette strengt tatt ikke er deres område. Dette burde blitt finansiert av Justisdepartementet, men der er budsjettet til forskning svært lite, sier Hegghammer.

– Og hva med Forskningsrådet?

– Her har det i bunn og grunn ikke vært noen utlysning av penger til studier av høyreekstreme aktører. Det har vært penger til forskning på beredskap og sikkerhet, men ikke til å studere aktører, altså terroristene.


Vet ikke nok om trusselen

Av de to stipendiatene ved FFI, er Jacob Ravndal den med tryggest framtidsutsikter. I 2012 ble han ansatt for fire år. For tida jobber han med å forstå mekanismene som påvirker voldsnivået over tid.

– Det kan være vel så viktig å avkrefte en påstått trend som å bekrefte den. Et eksempel er at det siden 22. juli har vært skrevet mye om og skapt et mediebilde av at høyreekstremismen er på frammarsj i Europa, og at det er en voksende trussel. Men det finnes ikke god nok data i dag til å konkludere med det, sier han.

innenriks@klassekampen.no


Onsdag 16. april 2014
ØKER: En foreslått muslimsk skole i Urtegata skaper politisk bråk. Likevel er det de kristne privatskolene som dominerer, og bare i år har åtte nye kristenskoler blitt godkjent.
Tirsdag 15. april 2014
VEKST: Mens offentlige skoler legges ned over hele landet, åpnes det stadig flere private skoler. Halvparten av alle nye skoler er nå private.
Mandag 14. april 2014
KAN TAPE: KrF har vunnet slaget, men kan tape krigen om legenes reservasjonsrett. Knut Arild Hareide tror partiets gjennomslag kan bli kortvarig om kun KrFs velgere forstår saken.
Lørdag 12. april 2014
SNU, AUDUN: Krisa i SV samlar ungdom, veteranar og grasrot i kravet om at Lysbakken må endre kurs.
Fredag 11. april 2014
LIVSSYN: Et politisk kompromiss har i flere år gjort det mulig å starte religiøse privatskoler. Nå har Likestillingsombudet erklært praksisen for diskriminerende.
Torsdag 10. april 2014
HISTORISK: Som første organisasjon på høyresida går Frps ungdomsparti over på nei-sida i synet på EU-medlemskap. Nei-general Heming Olaussen håper de blåblå moderpartiene følger etter.
Onsdag 9. april 2014
REFORM: Statssekretærane bør få møterett i Stortinget, toppbyråkratar bør på jobbintervju i Stortinget – og oljefondet bør grunnlovsfestast. Morten Søberg lanserer fleire reformframlegg i ny bok.
Tirsdag 8. april 2014
ENHET: Ola Borten Moe ble valgt med syltynt flertall av Sp-landsmøtet. Nå satser partileder Trygve Slagsvold Vedum på at felles motstand mot blåblå reformer vil forene fløyene i partiet.
Mandag 7. april 2014
NEI: 59,2 prosent av landets befolkning sier nei til OL i Oslo i 2022. Ingen landsdeler har flertall for OL, men skepsisen er klart størst i nord.
Lørdag 5. april 2014
VILLIG: Et godt lokalvalg er nok til at Venstre kan gå inn i den blåblå regjeringen. Unge Venstres leder mener gjennomslag er viktigere enn navnet på regjeringspartnerne.
­

TV-guiden er levert av

TV-guide