Fredag 7. februar 2014
Skuffende:–Når man bruker så mye ressurser burde man få til mer, sier Steinar Skaar.
Norsk Afghanistan-veteran er kritisk til utfallet av tolv år lang internasjonal militæroperasjon:
Skuffet over krigsresultat
I strid: Major Steinar Skaar har selv vært i Afghanistan i tre perioder som oberstløytnant . 8FOTO: PRIVAT
KRITISK: – Mye tyder på at den sikkerhetsmessige og politiske utviklingen går i feil retning i Afghanistan, fastslår Steinar Skaar, som var sentral i Forsvarets operasjoner i landet. Nå forsker han på effektene av invasjonen.

AFGHANISTAN

– Man kunne forvente at effekten av milliardene hadde vært større, sier Steinar Skaar om den norske og internasjonale innsatsen i Afghanistan.

Majoren har selv vært i Afghanistan i tre perioder som oberstløytnant, og skriver nå doktorgrad ved universitetet i Glasgow om militær maktanvendelse. Under sitt siste oppdrag i Afghanistan var han sjef for langtidsplanlegging i Regional kommando Nord i Isaf.

Der var han blant annet med på å planlegge den tilbaketrekkingen av Nato-tropper som nå skjer, og som skal være fullført i løpet av 2014.

Selv om de militære målsettingene er nådd, etterlater Isaf-styrkene seg et land med store konflikter:

– Mye tyder på at den sikkerhetsmessige og politiske utviklingen går i feil retning, sier Skaar.

Fakta

Tilbaketrekkingen:

• Den internasjonale Nato-styrken Isaf har satt 2014 som frist for å trekke seg ut av Afghanistan.

• Frem til 1. oktober 2012 befant det seg 130 000 utenlandske soldater i Afghanistan, under Natos ledelse.

• Omtrent 7000 norske soldater har vært i Afghanistan. Norge har nå om lag 250 soldater i landet, i hovedstaden Kabul og i Mazar-e Sharif.

• Steinar Skaar er major i Forsvaret og tilknyttet Luftkrigsskolen i Trondheim. Han har tjenestegjort i Afghanistan i tre perioder og tar nå doktorgrad ved Glasgow University om militær maktbruk.

Isaf del av problemet

Det er ikke vanlig at nordmenn som har tjenestegjort i Afghanistan offentlig kritiserer måten militæroperasjonen har vært utført på.

Flere av Skaars utenlandske forskerkollegaer har pekt på at den militære maktanvendelsen fra Isaf har vært en del av problemet snarere enn løsningen. Afghanistan Analysts Network konkluderer med at den tolv år lange internasjonale intervensjonen, ved økende militær voldsbruk, forstørret problemene.

De mener optimismen rundt årets tilbaketrekking skygger for problemene, og eventuelle løsninger på dem i framtiden.

Her hjemme har generalmajor Robert Mood tidligere vært usikker på om de norske soldatene bidro til fred eller bare gjorde situasjonen verre. Også Kai Eide, som var FNs spesialutsending til Afghanistan fra 2008 til 2010, mente den internasjonale operasjonen sannsynligvis har lagt sten til byrden i stedet for å være en del av løsningen.

– Hvis man drar til Faryab-provinsen og ber om tilbakemelding på hva det norske bidraget har betydd, vil det antakeligvis ikke være lystig lesning, sier Skaar, og refererer til Isafs tre kjerneområder: Sikkerhet, gjenoppbygging og politisk myndighet.

Han mener Norge til en viss grad har lyktes i å bygge infrastruktur, som det nå blir en utfordring å vedlikeholde. Men han tror ikke de politiske myndighetene har fått det lettere.

– Det er vanskelig å se at den politiske situasjonen har blitt noe bedre–og sikkerhetssituasjonen har blitt dårligere etter at nordmennene dro, sier Skaar, som mener dette gjelder ikke bare for Norges innsats, men alle Isaf-landene.

Uenig med Diesen

Skaar har selv vært med på å legge planene amerikanerne nå jobber etter for å kunne trekke seg ut. Den gang tenkte han og de rundt ham at en tilbaketrekking i 2014 var for tidlig. Han satt på Isafs regionale hovedkvarter i Mazar-e Sharif og jobbet for å overføre myndighet fra de internasjonale styrkene til de afghanske.

Først var denne overføringen knyttet til krav som skulle oppfylles. Så kom USAs president Barack Obama med 2014 som en endelig deadline, og dynamikken forandret seg. Overgangen skulle skje så fort som mulig, og alle involverte måtte bare gjøre det beste ut av det. Ifølge Skaar kan det stilles spørsmål ved om de afghanske styrkene er klare til å ta over.

– Det er ingen tvil om at det er kvalitativ forskjell på vestlige styrker og afghanske–som er et land preget av krig, fattigdom, svært dårlig infrastruktur og analfabetisme. Samtidig hadde vi en erkjennelse av at det må skje på et eller annet tidspunkt likevel, sier Skaar, som frykter uro og ubalanse etter at de internasjonale styrkene er borte.

Han mener Norge kunne grepet muligheten til å påvirke operasjonene i Afghanistan mer, og sier seg uenig med Sverre Diesen. Den tidligere forsvarssjefen har uttalte han at Norges rolle først og fremst var å bidra inn i Nato, og at det norske bidraget aldri ville utgjøre en substansiell forskjell.

– Mulighet til å påvirke

– Jeg tror vi har større mulighet til å påvirke enn vi liker å tro. Norske operasjoner bidro i betydelig grad i Libya, men Norge deltok i liten grad på de arenaer hvor premissene for operasjonene ble lagt, sier Skaar om aksjonene i Libya i 2011, hvor Norge sto for femten prosent av bombene i den første fasen av krigen.

– Fotavtrykket rettferdiggjør at vi også kan ta et større ansvar for hvilke mål som skal nås og hvordan det skal gjennomføres, sier Skaar.

I doktorgradsarbeidet skriver han om maktanvendelsens effekt i samtidskonflikter, med spesielt fokus på Afghanistan. Han vil undersøke hvordan en ekstern aktørs bruk av makt påvirker sentrale prosesser hos dem som blir gjenstand for maktbruken.

I løpet av de neste årene skal han samle data og intervjue alt fra offiserer som har vært i Afghanistan og humanitære organisasjoner. Han har også en ambisjon om å inkludere afghanske stemmer fra flere sider av konflikten.

– Jeg er usikker på om en militær organisasjon er det som er best egnet til å bygge en stat, sier Skaar om Isafs suksess som statsbygger i Afghanistan.

fridag@klassekampen.no

Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.
Lørdag 10. februar 2018
GJENGER: Jan Bøhler advarer mot hevntokter etter gjengvold i Oslo. Ap-politikeren vil ha politienhet som utelukkende jobber med gjeng­kriminalitet.
Fredag 9. februar 2018
TÅKELUR: Når Mette Frederiksen lagar enkle løysingar på vanskelege spørsmål, er det eigentleg tåkeprat, meiner Marte Gerhardsen. Ho åtvarar Ap mot å sjå til danskane.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk