Mandag 3. februar 2014
MÅLES: Flere uilke skjemaer brukes når barnehagebarn måles i språk, matematikk og sosial kompetanse. Forskere advarer mot målingen.Foto: Tom Henning Bratlie
Faglig opprør mot kartlegging av språkferdigheter og matematikk i barnehagene:
Måler de aller minste
Eivor Evenrud
ADVARER: Nå måles det om barnet ditt er med på sisten og gjemsel, og «bruker setninger med preposisjoner». Barnehagelærere og forskere advarer mot utviklingen.

barnehage

«Forstår barnet minst 3-4 fargenavn?». Det er et av 24 spørsmål barnehagelæreren skal svare på i et skjema. Det såkalte Tras-skjemaet brukes i 90 prosent av landets barnehager og måler barnets språknivå. Det er bare et av flere kartleggingsverktøy som nå finner sin vei inn i stadig flere norske barnehager.

Mange steder kartlegges barnas matematikkforståelse og «sosiale kompetanse» gjennom tilsvarende skjemaer.

– Det som før het faglig skjønn blir nå omtalt som synsing. Vår kunnskap har ikke verdi lenger hvis ikke det kan måles, sier førskolelærer Eivor Evenrud.

Hun er pedagogisk leder i en barnehage i Oslo, og er svært kritisk til måleregimet om har inntatt Oslobarnehagen de siste årene.

– Vi kjenner jo barna. Men det blir mindre og mindre rom for å gjøre det vi ser at barna på avdelingen har behov for, sier Evenrud, som forteller at dette er noe som opprører mange førskolelærere

Fakta

Måling i barnehagen:

• Stadig flere kommuner tar i bruk ulike verktøy for å kartlegge barnehagebarnas ferdigheter innen blant annet språk og matematikk.

• Et av disse er TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling), et observasjonsskjema som inneholder 24 spørsmål om barnets språknivå.

• TRAS brukes i 90 prosent av alle landets barnehager.

Kilde: Statped


Utvalg advarer

I disse dager sendes hundrevis av barnehagelærere i Oslo på kurs, blant annet for å lære mer om Tras. Dette verktøyet er en sentral del av Oslo kommunes satsing for å bedre språkferdighetene, særlig blant minoritetsspråklige. Dette på tross av at et myndighetsoppnevnt utvalg advarer mot bruken av Tras på minoritetsspråklige.

I 2010 oppnevnte Kunnskapdepartementet et ekspertutvalg til å vurdere ulike verktøy som blir brukt for å kartlegge barnas språk i norske barnehager. I ekspertutvalgets rapport står blant annet det følgende: «Utvalget vurderer at TRAS ikke kan benyttes for å kartlegge norskferdighetene til barn som er i ferd med å lære seg norsk som andrespråk.» Og videre: «Validitet, realibilitet og troverdighet er ikke-tilfredsstillende».


Feil tidsbruk

I skjemaet ALLE MED skal de ansatte krysse av på 18 punkter om barnets «sosiale kompetanse». Her skal de blant annet ta stiling om barnet «viser akseptable følelsesuttrykk i forhold til sinne, engstelse og frustrasjon», «deltar i leker som sisten og gjemsel», «lar seg rive med i rollelek» og «klipper etter en strek».

I en artikkel i det nyeste nummeret av tidsskriftet Arr, skriver høgskolelektor Mari Pettersvold og førsteamanuensis Solveig Østrem ved Høgskolen i Vestfold, om hvordan ideen om «det normale barn» blir stadig snevrere.

– Den gode førskolepedagogikken, slik vi kjenner den, er truet, sier Mari Pettersvold

Pettersvold mener kartleggingsverktøyene ikke burde brukes på alle barnehagebarn.

– Typisk for disse verktøyene er at de i utgangspunktet er laget for å for å bruke på barn hvor man ikke kommer noen vei med det som ellers fungerer og trenger noe ekstra. Men nå er disse til allmenn bruk, sier Pettersvold.

Hun mener disse skjemaene er feil bruk av tid og ressurser.

– De barna som trenger ekstra hjelp skal selvfølgelig få det. Men når slike verktøy brukes på alle barn, tar man ressurser bort fra de som trenger noe ekstra, sier hun.

– Er det ikke bra å vite mest mulig om barna, slik at man for eksempel kan sette inn ekstra hjelp til de som sliter med språket?

– Jo, men kartlegging vil uansett bare være kartlegging. Det som skal til er alt det andre; god kompetanse, nok voksne. Og det er det som koster penger. Det er fortsatt slik at bare en tredjedel av de ansatte i barnehagene er førskolelærere. Det er det evige problemet.


Får ikke hjelp

Også førskolelærer Eivor Evenrud mener politikerne lar være å ta tak i det største problemet i barnehagesektoren: mangelen på førskolelærere.

– Samme hva de sier på kursene om å bruke lekesituasjoner til læring, så er min hverdag sånn at det ikke går an å ta ut et barn eller ha en liten gruppe til å lese billedbøker, fordi det ikke finnes nok ressurser. Det mangler førskolelærere, men det snakkes det ikke om, sier hun.

Everud vil heller ha mer tilgang på kvalifiserte voksne som kan hjelpe de barna som sliter med språk.

– Jeg har flere ganger nærmest grått meg til å få en ekstra voksen eller en tospråklig assistent. Noen ganger har det tatt opp til ti måneder, sier hun.

lines@klassekampen.no


Tirsdag 28. mars 2017
VEKST: Det er over tjue år sidan like mange ville ha lærlingsplass i hovudstaden, som no. Oppvekst- og kunnskapsbyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl (Ap) jublar.
Mandag 27. mars 2017
REVERS: Alle kommuner og fylker som er blitt slått sammen, skal få full angrerett, varsler Trygve Slagsvold Vedum.
Lørdag 25. mars 2017
VIKTIG: Fleire feminist-veteranar slår ring rundt den omstridde kontantstøtta.
Fredag 24. mars 2017
EXIT: 395 norske statsborgere ­emigrerte til fire muslimske land i 2015. – Alle innvandrere bør tenke på utgangs­strategier, sier skribent.
Torsdag 23. mars 2017
REVERS: Regjeringen vil hasteutnevne fylkesmenn i de nye regionene før sommeren. Men hvis Ap vinner valget, er det ikke sikkert de noensinne får bli fylkesmenn, sier Helga Pedersen.
Onsdag 22. mars 2017
NYE TIDER: Sist Senterpartiet satt i regjering med Arbeiderpartiet, var EØS-avtalen fredet. Det går ikke denne gangen, tror Ola Borten Moe.
Tirsdag 21. mars 2017
URO: Unge i arbeidslivet frykter de får for lav pensjon. Fagbevegelsen girer seg til kamp for en bedre tidligpensjons­ordning.
Mandag 20. mars 2017
UKULTUR: Audun Lysbakkens plan er å tvinge Frp til å diskutere økonomi framfor kultur. – Valgkampen skal ikke handle om Kvikklunsj og juletrær, men om de økende sosiale forskjellene, sier SV-lederen.
Lørdag 18. mars 2017
SPRENGKRAFT: Ei rekkje delegatar arbeider no for at SV skal utvide si liste over hovudkrav med eitt punkt: kamp for atomvåpenforbod. SV-leiinga avviser ikkje kravet.
Fredag 17. mars 2017
BOOST: Elevene på yrkesfag klarer overgangen til videregående skole langt bedre enn sine jevnaldrende på allmennfag, viser ny forskning fra NTNU.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk