Onsdag 22. januar 2014
Hjelper islamkritikere: Tidligere Aschehoug-forlegger Halvor Fosli vil gjerne hjelpe Document.no med å gi ut flere bøker. – Men jeg sitter ikke på et konkret tilbud ennå, sier Fosli. Foto: Tom Henning Bratlie
• Ukjente givere støtter innvandringskritisk nettsted • Document.no skal nå gi ut flere bøker
På vei til Document.no
Tidligere Aschehoug-redaktør Halvor Fosli ligger an til å bli forlagsredaktør for Document.no. Med hjelp fra anonyme investorer vil det islamkritiske nettstedet styrke redaksjonen.

Kultur

– Jeg ser ingen problemer med å jobbe for Document.no. I mine øyne er dette et folkelig og konservativt nettsted som har knyttet til seg mange interessante bidragsytere, sier Halvor Fosli.

Den kjente forleggeren og bloggeren har bakgrunn fra Aschehoug og Kagge forlag. Han har også vært redaktør for det faglitterære tidsskriftet Prosa.

Redaktør Hans Rustad i Document.no bekrefter at han vil ha Fosli med på laget

– Hvor omfattende hans engasjement vil bli er ennå ikke helt opplest og vedtatt, men at han vil få en tettere tilknytning til oss kan jeg bekrefte, sier redaktør Hans Rustad.

Etter å ha jobbet som frilanser i lengre tid ser Fosli fram til å jobbe for fullt som forlegger igjen.

– Jeg sitter ikke på et konkret tilbud ennå, men hvis det kommer, er det noe jeg vil vurdere veldig seriøst, sier Fosli.

Fakta

Document.no:

• Konservativt nettmagasin med islam- og innvandringskritisk profil.

• Daglig leder og redaktør er Hans Rustad, tidligere journalist i Morgenbladet og NTB.

• Publiserer kommentarer, essay og reportasjer av norske og utenlandske skribenter.

• Fikk stor oppmerksomhet etter 22. juli, fordi Anders Behring Breivik i en periode hadde vært aktiv på nettstedet.

• Breivik uttrykte seinere skuffelse over Document.no, som han mente var for moderat.

Hemmelige donorer

Ansettelsen av Halvor Fosli som forlagsredaktør er bare ett av flere grep som Rustad planlegger i tida framover. Etter det Klassekampen kjenner til, har en gruppe private investorer sagt seg villige til å gå inn med et større beløp med mulighet for forlengelse over flere år. Det vil bidra til å gi nettmagasinet og forlaget et solid løft, tror redaktøren.

– Vi vil bruke litt flere penger på å gjøre mer av det samme som vi driver med fra før. Håpet er at vi kan betale våre medarbeidere litt bedre lønninger, samtidig som vi tar sikte å få til flere bokutgivelser, sier Rustad.

Med 52.000 unike brukere i måneden har Document.no inntatt posisjonen som en av høyresidas viktigste debattarenaer for islamkritikk og innvandringsspørsmål. I fjor traff forlaget også blink med en oversettelse av den innvandringskritiske boka «Betraktninger over revolusjonen i Europa», skrevet av den amerikanske journalisten og forfatteren Christopher Caldwell.

Bokutgivelsen var starten på et mer formalisert samarbeid med den tidligere forlagsredaktøren Halvor Fosli. Han legger ikke skjul på at han langt på vei deler det islamkritiske perspektivet som Document.no står for.

– Jeg ser på islamkritikk som en forlengelse av religionskritikk. Det er åpenbart at islam er den religionen som i dag har størst problemer med å tilpasse seg en verden med menneskerettigheter.

– Document.no har markert seg som en kritisk stemme til norsk integrerings- og innvandringspolitikk og tatt til orde for en begrensning i innvandringen, noe som må være helt legitimt. Det er vanskelig å forestille seg at fri innvandring og ubegrenset multikulturalisme kan føre til noe annet enn kaos i et lite land som Norge, forklarer Fosli, som også er full av lovord om redaktør Hans Rustad.

– I de årene jeg har kjent ham har han gjort seg bemerket som en ekstremt belest, humanistisk og kristen skribent og redaktør.

Fosli understreker at forutsetningen for å takke ja til jobben er at han er sikret full redaksjonell frihet.

– Det blir sikkert ikke helt vanntette skott mellom forlaget og nettmagasinets redaksjoner. Men det må heller ikke bli slik at forlaget er forpliktet til å gi ut alt som redaktør Rustad mener bør utgis.

Håper på støtte

Hans Rustad legger ikke skjul på at økonomien har vært anstrengt helt siden oppstarten for ti år siden – og at det meste av virksomheten på Eidsvoll drives på frivillig basis. I 2012 gikk selskapet med 200.000 kroner i underskudd, og selv tar han ut bare 10.000 kroner i månedslønn.

Nettstedet har søkt om støtte fra Fritt Ord tidligere, uten at det førte fram. Men nå kan det bli private sympatisører som sørger for at Document.no skaffer seg større armslag.

– Jeg har ikke lyst til å gå i detalj, ikke minst fordi ingenting er avgjort ennå. Det er også mulig at investorene eller donorene som vil skyte inn penger ønsker å være anonyme, sier Hans Rustad.

– Hvorfor tror du at de ikke vil stå fram?

– Det har muligens å gjøre med måten vi blir framstilt på i mediene. Det er dette som er situasjonen i Norge i dag, at mennesker som tilhører visse politiske miljøer blir mistenkeliggjort og påklistret merkelapper som er svært belastende, sier Rustad.

Ingen føringer

Rustad avviser på det sterkeste at det er lagt noen føringer på hvordan pengene skal benyttes eller at investorene skal få innflytelse over redaksjonelle prioriteringer.

– La meg si det sånn: Jeg har slåss for dette nettstedet i ti år og ville aldri gått med på noen redaksjonelle bindinger, uansett hvor velmente de enn måtte være, sier han.

– Er det ikke en fare for at det oppstår spekulasjoner om hvem som kan stå bak investeringen?

– Jeg kan forsikre om at det uansett bare vil være meget respekterte mennesker som vil investere i oss. Vi er mange som har delt den samme drømmen om å etablere en konservativ avis i Norge. I løpet av ti år har jeg opparbeidet meg erfaringer og et stort kontaktnett, noe som gjør det naturlig å tenke at Document.no kan bli et sånt organ.

Foruten Rustad selv har Document.no en håndfull faste bidragsytere, blant annet journalisten Nina Hjerpset-Østlie. I fjor sto hun bak avsløringen av Dagsrevyens innslag om en tilsynelatende uskyldig romkvinne som var dømt for menneskesmugling i Bergen. Østlie avslørte at NRK hadde unnlatt å fortelle en vesentlig del av historien, at den samme kvinnen tidligere var dømt for medvirkning til voldtekt av sin egen datter.

Rustad ser fram til at Document.no kan utvide med mer undersøkende og kritisk journalistikk i samme kategori.

– Håpet er å kunne ansette flere journalister til å utarbeide egne nyheter på innvandrerfeltet. Saken vår om NRK er et eksempel på en type medieovervåking som vi ønsker å styrke i tida framover, sier Hans Rustad.

– Bør tas på alvor

Forfatteren og bloggeren Bjørn Stærk mener Document.no har en viktig rolle i norsk offentlighet.

– Også de som er uenige burde sette pris på dette nettstedet, på samme måte som mange setter pris på Klassekampen selv om de ikke er enige med de politiske synspunktene som avisa representerer, mener Stærk.

Han har skrevet mye om ytringsfrihetens kår i norsk offentlighet, både i egen blogg og som fast spaltist i Aftenposten. Han mener at Document.no er pioner på sitt område.

– På sitt beste er de veldig gode, med godt underbygde og faktabaserte artikler. De fortjener å bli tatt på alvor og besvart på en skikkelig måte, noe jeg har inntrykk av også stadig flere gjør.

– Kan ikke et nettsted med ensidig fokus på islamkritikk og innvandring bidra til å legitimere rasistiske holdninger og fremmedfrykt?

– Jeg synes det blir en feil holdning å være så opptatt av hvem som legitimerer hva. For det første er de som jobber i redaksjonen til Document.no verken rasister eller islamhatere. For det andre bør ikke angsten for å slippe til feil personer være det drivende prinsippet i norske medier. Det som er viktig, er at vi har et klima for samfunnsdebatt hvor alle meninger er godt dekket.

jonas.braekke@klassekampen.no

Oppdatering 17. november 2014:

Klassekampen er blitt kontaktet av Halvor Fosli, som opplyser at han likevel ikke begynte som forlagsredaktør i Document.

Han jobber som frilanser og forfatter.

 

 

Artikkelen er oppdatert: 26. januar 2015 kl. 09.36
Tirsdag 23. oktober 2018
Svenske medier har ikke vært selvkritiske nok etter sine «ekstreme» metoo-saker, sier SVT-sjef.
Mandag 22. oktober 2018
Kringkastingsrådet har mottatt 110 klager på NRKs bruk av Civita-leder Kristin Clemet som ekspertkommentator på valget i Sverige. – Jeg gjorde mitt beste for å være noenlunde objektiv, sier hun.
Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.