Lørdag 4. januar 2014
Oppløftet: – Vi går inn i en tid der kvalitet nå betaler seg, sier administrerende direktør i Bergens Tidende Andreas Thorsheim.Foto: Paul Sigve Amundsen, Samfoto
De nye betalingsavisene på nettet får leserne til å velge kvalitetsjournalistikk framfor sladdernyheter:
Vi vil ha kvalitet på nett
Undersak:

Størst digital vekst blant byfolk

Den største forskjellen mellom Aftenpostens nett- og papirbrukerne er mellom by og land.

– Vi har en høyere andel innloggede lesere i bynære strøk enn i fylker med mindre byer, sier administrerende direktør Sondre Gravir.

I slutten av november innførte avisa brukerbetaling for digitalt innhold, etter den såkalte metermodellen. Alt innhold legges nå ut på nettet, og leserne får lese åtte artikler gratis i uka. Deretter stenges porten og leseren bes om å betale. 36 prosent av abonnentene så langt har logget seg inn, ifølge Gravir. Avisa er dermed oppe i rundt 85.000 digitalabonnenter og jobber med å øke tallet.

I motsetning til leserne av Bergens Tidende er ikke de digitale leserne vesentlig yngre enn gjennomsnittsleseren av Aftenposten.

– Det er selvsagt en noe høyere innloggingsandel hos Aftenpostens yngre abonnenter, men vi har jevnt god innlogging opp til aldersgruppen 65 pluss. De brukerne som er eldre enn dette, har markant lavere innlogging.

– Tjener dere penger på omleggingen?

– Dette er ikke noe vi gjør for en kortsiktig økning av inntektene. Valget om å publisere alt innholdet vårt digitalt er først og fremst et strategisk og økonomisk valg. Vi gjør dette fordi vi har to generasjoner i Norge som etter hvert kun konsumerer innhold digitalt. Da blir det meningsløst at en såpass stor andel av innholdet vårt fram til november kun ble publisert på papir, sier Gravir.

Det er ikke bare pupper og slanking som fenger leserne av digitale aviser. Nå vil vi i økende grad ha kvalitet, viser statistikken til Bergens Tidende-direktør Andreas Thorsheim.

medier

– Det viser seg at leserne har samme gode smak på nettet som ellers, fastslår administrerende direktør i Bergens Tidende, Andreas Thorsheim.

2013 var året da de fleste store avisene begynte å ta seg betalt for journalistikk på nettet.

– Noe av det mest interessante vi ser, er at vi går inn i en tid der kvalitet nå betaler seg. Blant de mest leste sakene hos de seriøse avisene, finner vi gang på gang artikler med god journalistikk, sier Thorsheim.

Etter at Fædrelandsvennen var først ute med sin betalingsmur allerede i 2012, har en rekke aviser fulgt etter. I dag har nesten alle store norske aviser brukerbetaling på nett, ved hjelp av forskjellige modeller som stenger av hele eller deler av tilgangen til det digitale innholdet for den som ikke betaler for seg.

Fakta

Betalingsløsninger:

• Nesten alle store norske aviser har nå begynt å publisere alt innhold digitalt samtidig som de innfører ulike betalingsløsninger.

• Tre modeller utpeker seg:

• Betalingsmuren, etter Fædrelandsvennens modell, gjør at alt innhold må betales for.

• Metermodellen, som Aftenposten har valgt etter modell fra New York Times, gir leseren tillatelse til å lese et gitt antall artikler ukentlig før en betalingsmur aktiveres.

• Plussmodellen, slik VG og Dagbladet opererer med, gjør utvalgte saker tilgjengelige for dem som vil betale for det.

Regnskog og omsorgssvikt

I dag presenterer Bergens Tidende lista over sine mest leste nettsaker i 2013; torsdag gjorde Aftenposten det samme.

På topp hos Aftenposten rager Ole Mathismoens kommentar om regnskogen i Yasuni nasjonalpark i Ecuador, som er truet etter at det er funnet store oljeforekomster. På lista finner man også en kronikk av Per Fugelli om manglende politisk fellesskapstenkning, og man finner sykepleier Anne-Line Kjos Sollies oppgjør med påstandene om at sykepleierne ikke er villige til å jobbe 100 prosent.

Bergens Tidendes liste toppes av en gravesak om omsorgssvikt og oppvekst i et rusmiljø, den såkalte Janne-saken, som er blitt lest over én million ganger. Den følges av en featuredokumentarserie fra Vestlandet og en nyhetssak om mobbing. På lista er også en kronikk om sosialt utenforskap og en dokumentar om Harastølen sanatorium og asylmottak.

– Relevant, nær og sosial journalistikk topper leserstatistikken. Det blir for enkelt å si at det bare er pupper, flått og slanketips som fungerer som digitaljournalistikk. I dag er det nok lesere som også logger seg på nettavisene til at nettbrukerne blir et speilbilde av samfunnet. Da er det kanskje naturlig at det man regner som kvalitet ellers, også gjenspeiles i det som blir lest digitalt, sier Thorsheim.

– Hva har det å si for et mediehus som Bergens Tidende?

– Det er rett og slett veldig betryggende. Det gjør at vi kan fortsette å innfri samfunnsoppdraget vårt, at vi kan være en levedyktig avis uten å kompromisse på kvalitet og relevans.

Brukerbetaling gir vekst

16. oktober innførte Bergens Tidende betaling for digitalt innhold. Fra å ha mistet rundt ti abonnenter om dagen gjennom hele 2013, snudde utviklingen. Etter 16. oktober økte de med 50 abonnenter hver dag. Ved inngangen av 2014 har de endt på rundt 600 flere abonnenter enn de hadde ved inngangen av 2013.

Salget har tatt seg markant opp blant yngre lesere.

– På det reine digitalabonnementet vårt er snittalderen 15–20 år yngre enn papirproduktet. 50 prosent av kjøperne er under 49 år.

Ved at alt stoffet Bergens Tidende produserer nå legges ut på nettet, deler av det mot betaling, er kvalitetsjournalistikken blitt tilgjengelig for flere, hevder Thorsheim.

– Nå kan vi legge ut de tyngre og mer ressurskrevende sakene uten at det går på bekostning av inntektene fra papirproduktet.

Thorsheim får støtte fra konsernsjef i Schibsted Media, Didrik Munch i påstanden om at kvalitetsjournalistikk i større grad betaler seg, også for leserne på nett.

– Myten om at det ikke leses kvalitetsjournalistikk på nett, tror jeg kan begraves, sier konsernsjef i Schibsted Media, Didrik Munch.

Munch følger utviklingen tett og nøye etter innføringen av brukerbetaling på de største Schibsted-avisene.

– Hvordan utvikler styrkeforholdet mellom nett og papir i avishusene seg etter de digitale omleggingene?

– Det er nok ennå for tidlig å si, men jeg vil tro at vi på sikt vil se at flere velger reine digitale løsninger. Foreløpig er det ikke store bevegelser over fra papir til nett blant de opprinnelige abonnentene. Men dette er jeg veldig spent på hvordan vil utvikle seg.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Fredag 28. juli 2017
Små og verneverdige tradisjonshåndverk ber om støtte fra Kultur­departementet til å organisere seg i en ny bransjeforening.
Torsdag 27. juli 2017
Kunnskapsministeren reagerer på at Senterpartiet åpner for å kvotere utenlandske forskere. – Berlinmurer rundt norske universiteter vil være det verste for vitenskapen, sier Torbjørn Røe Isaksen (H).
Onsdag 26. juli 2017
Flere av de største avisene er i ferd med å myke opp sine linjer for bruk av nynorsk, men både Aftenposten og Dagbladet opprettholder nynorskforbudet i sine nyhetssaker.
Tirsdag 25. juli 2017
Avtroppende rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, er bekymret for den akademiske fri­heten i Ungarn. Han mener norske akademikere er forpliktet til å ­engasjere seg.
Mandag 24. juli 2017
Kan behovet for sikkerhet og behovet for åpenhet harmoniseres når man bygger en by? Redaktør for ny bok om sikkerhet og arkitektur ønsker mer debatt om det nye regjeringskvartalet.
Lørdag 22. juli 2017
Facebook vil koma mediebransjen i møte med å prøva ut betalt abonnement på såkalla «instant articles».
Fredag 21. juli 2017
Netflix står nå for nesten en firedel av all trafikk i Telenors bredbåndsnett, men det er lite norsk film å se. Det er på tide å ta grep for å sikre norsk innhold, ­mener Norsk filminstitutt.
Torsdag 20. juli 2017
Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) mener norske universiteter må iverksette tiltak for å bedre balansen mellom norske og utenlandske forskere.
Onsdag 19. juli 2017
En tredel av VGs annonseinntekter på nett kommer nå fra reklame som etterlikner journalistikk.
Tirsdag 18. juli 2017
EU vil stoppa ungarske lover som råkar eit privat universitet. – Loven begrensar utviklinga av eit uavhengig samfunn, meiner Csilla Czimbalmos i Helsingforskomiteen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk