Neste år markerer vi 200-årsjubileet for Grunnloven og Norges selvstendighet. Danmark-Norge sto på den tapende siden i Napoleonskrigene og danskekongen måtte avstå Norge til Sverige. Men Kielertraktaten ble aldri akseptert og skapte noe i nærheten av en nasjonal oppstand. Over hele landet samlet folk seg i kirkene, der det ble avlagt ed på å forsvare Norges selvstendighet. I Vor Frelsers kirke i Christiania skal opp mot 4000 mennesker ha vært samlet. De nasjonale strategene, med Christian Magnus Falsen, Grunnlovens «far», og professor Georg Sverdrup i spissen, klarte å utnytte mulighetsrommet til å skape en av Europas mest radikale grunnlover. Det var et radikalt brudd med eneveldet som hadde rådet grunnen siden 1660. Den norske grunnloven var også av en helt annen demokratisk karakter enn den nye svenske konstitusjonen fra 1809, der riksdagen var delt i stender: adelen, prestestanden, borgerstanden og bondestanden.
Det er imponerende hva eidsvollsmennene fikk til i 1814.