Mandag 9. desember 2013
REISER SEG: To unge palestinere i Bil’in på Vestbredden deltar i en minnemarkering for Mohammed Assi, som ble drept av israelske styrker i oktober. FOTO: ABBAS MOMANI, AFP/SCANPIX
Palestinske ungdommer står opp mot unnfallenhet og intern krangling blant deres egne ledere:
De unge fylker seg på nytt
HARDHENDT: En palestinsk gutt holdes nede av israelske soldater utenfor Hebron etter å ha kastet stein. FOTO: HAZEM BADER, AFP/SCANPIX
UNG VÅR: Tjue år etter Oslo-avtalen har stiene blitt smalere mens okkupasjonen bokstavelig talt har blitt bedre sementert. Palestinerne står igjen med ungdommen. Dem er det mange av, og de søker nye veier.

Palestina

Stop the Wall er del av den nye ungdomsbevegelsen som har mistet all tillit til de palestinske selvstyremyndighetene (PA). De har åpnet kontorene for ungdomsorganisasjonen Hirak al-Shabiba, og bygget i Ramallah huser dessuten fangeorganisasjonen Addameer.

Aghsan Barghouti og Mahmoud Nawajaa i Hirak al-Shabiba teller opp problemene med Fatah på Vestbredden og Hamas som har kontroll over Gazastripen. Hamas undertrykker ungdommen der; PA gjør det samme her. Korrupsjonen, arbeidsløsheten. Problemene er de samme i hver eneste avkrok.

– Stop the Wall gir rom for tillit uten å ta ordre fra den palestinske ledelsen, uten å bli brukt av politiske partier som vi likevel ikke stoler på, sier Aghsan.

– Det fins gap mellom generasjonene. Stop the Wall prøver å fylle rommet mellom dem og leter etter nye rom for politisk arbeid som vi tror på. Vi er uavhengige. Folk er delt på grunn av splittelsen mellom Fatah og Hamas. Det gjør oss palestinere svakere, mener hun.

– Hvem representerer ungdommen? Jeg tror verken Fatah eller noen andre gjør det. Vi må få brakt nytt liv i Palestinas nasjonalråd (PNC) som representerer alle palestinere, inkludert flyktningene, oss alle.

Fakta

Opprørsk ungdom:

• Stop the Wall er en palestinsk organisasjon som kjemper mot Israels separasjonsmur på Vestbredden.

• Organisasjonen er også sentral i den nye, palestinske ungdomsbevegelsen som uttrykker misnøye med både Fatah, som den vestligstøttede presidenten Mahmoud Abbas tilhører, og Hamas.

• 73 prosent av palestinske ungdommer er ikke med i de politiske partienes organisasjoner. 42 prosent mener at ingen av partiene representerer dem.

Våren kom og gikk

Klassekampen møter Aghsan og Mahmoud på Stop the Wall-kontoret i Ramallah snart tre år etter at de var ute i gatene på Nakhba-dagen, i protest mot okkupasjonen, i protest mot selvstyremyndighetene og de politiske partiene for å tvinge dem til å gjennomføre Kairo-avtalen, forsoningsavtalen president Mahmoud Abbas og Khaled Meshaal hadde inngått, henholdsvis på vegne av Fatah og Hamas.

– Situasjonen endrer seg hele tida. Vi var optimistiske under den arabiske våren, og det fins fortsatt håp om at den kan forene seg med det palestinske folket mot okkupasjonen. Den arabiske våren støttet vår egen vårløsning mot okkupasjonen og de interne motsetningene. Men husk, den første intifadaen var vår første vår, sier Mahmoud.

Aghsan føyer til:

– Det er viktig å ha i mente at situasjonene er forskjellige. Håpene som ble tent i Tunisia og Egypt, tente oss og hjalp oss til å forstå forskjellene og vanskene vi står overfor. Revolusjonen vil ta tid.

– Det positive er at vi organiserte oss på egen hånd og fikk fram at å gjøre slutt på okkupasjonen er i alle palestineres interesse. PA sitter på sine femstjerners kontorer og hilser knapt på oss i den folkelige motstanden eller de som får konfiskert jord og ødelagt oliventrær. Det er stor avstand mellom PA og folket, mener Mahmoud.

Uavhengig ungdom

– Det avgjørende er målet til ungdomsbevegelsen fordi ingen av de politiske partiene er i bevegelse. Ungdomsbevegelsen må forene seg mot okkupasjonen, sier Aghsan.

Det er kanskje derfor ungdom er på moten for de internasjonale organisasjonene, ungdom og kvinner, ler hun.

– Vi går imot «normaliseringen» av okkupasjonen. Internasjonale organisasjoner inviterer til aktiviteter med israelsk ungdom. De utnytter en vanskelig økonomisk og utdanningsmessig situasjon, lokker oss med at vi kan reise til USA og Europa i forskjellige prosjekter.

– Vi tar ikke imot donasjoner eller er knyttet til noen partier, skyter Mahmoud inn.

73 prosent av ungdommene er ikke med i de politiske partienes organisasjoner. 42 prosent mener at ingen av partiene representerer dem.

– Dette har bare økt etter at Fatah og Hamas ikke klarer å gjennomføre Kairo-avtalen. De er ganske enkelt ikke fornøyd med situasjonen. Mange deltar i markeringer mot splittelsen, mot sikkerhetsavtalen mellom PA og Israel og mot forhandlingene, sier Mahmoud.

Aghsan forklarer at «vi er barn av den første intifadaen».

– Vi må reise oss på nytt, gjenopprette våre verdier. Det må starte med den nye generasjonen. Om noen ble drept under den første intifadaen, gikk alle palestinske byer ut på gatene i protest. Om noen blir drept i Nablus i dag, går livet sin vante gang i Betlehem. De har lyktes med å dele oss geografisk og mentalt. Vi må gjenoppvekke verdien at vi alle må protestere for våre rettigheter. Vi er nye, vi er uavhengige. Folk spør: Hvem betaler dere? Vi må vinne folks tillit.

PA med sine nesten 200.000 offentlige ansatte som må forsørge sine familier, har satt seg i personlig gjeld og vil gi utdanning til sine barn, framstår som et åk. PA-budsjettet er galskap, mener Aghsan.

– 40 prosent går til sikkerhetsapparatet, én prosent til jordbruk – og de kan ikke engang beskytte meg mot israelernes vold. Sikkerhetsstyrkene er trent opp til å undertrykke oss.

– Alt henger sammen. Den økonomiske politikken til PA gjør at folk tar opp lån. Om de tar del i protester og demonstrasjoner, havner de i økonomiske vansker. De er bundet opp av sine lån og vil ikke delta. Situasjonen for ungdommen henger nøye sammen med økonomien, oppsummerer Mahmoud.

Skuffelse og anklage

– Den arabiske våren har vært en stor skuffelse. Politisk islam tok over. En ny omveltning vil være svært komplisert også for oss. Det tar oppmerksomheten, og oppmerksomheten vekk fra oss. Vi har hatt tjue år med Oslo-avtalen og flere år med forhandlinger. Det har vært mislykket. De forhandler selv når folk blir utstøtt fra Øst-Jerusalem og det blir bygd nye hus i bosettingene, sier Mahmoud Subuh, internasjonalt ansvarlig for Yaffa Culture Center i flyktningleiren Balata sør for Nablus.

Dødsskytingen på kontrollposten Zaarata, rett borte i hovedvei 60 mellom Ramallah og Nablus, ligger bare halvannet døgn tilbake i tid.

– «Kerry-samtalene» handler bare om økonomisk utvikling. Det trenger vi, men vi trenger mer til å få en palestinsk løsning. Forhandlingene fører ingen sted hen. Om noen måneder til vil de ikke ha blitt enige om noe. Balata har alltid vært en Fatah-bastion, men nå har folk ikke lenger tillit til de politiske partiene.

Forhandlingene fører til intet; Kairo-avtalen mellom Fatah og Hamas har gått i stå. I nær tre år har spørsmålet, formet som en trussel, hengt i lufta om PA vil kaste kortene og overlate hele administrasjonen og kostnadene av okkupasjonen til Israel.

– Dessverre, det vil aldri skje, sier Subuh uten behov for betenkningstid.

– PA bryr seg ikke om hva som skjer her, om det tar 100 eller 200 år. De trer aldri ut av sine sirkler. De bryr seg ikke om at folk lider under Israels okkupasjon. Nei, det vil aldri skje, og jeg vet at det jeg nå sier, kan føre meg i fengsel.

Det kunne Aghsan og Mahmoud skrevet under på.

– Tror de virkelig at vi vil akseptere dette?, spør Jamal Juma, leder for Stop the Wall, med adresse PA-kontorene på den andre siden av byen. Er PA et kollaboratørregime?

– Folk sier det ikke offentlig, men de ser at PA stiller seg på den andre siden av det palestinske folket.

Herjer med Abbas

Israelerne fortsetter å herje med Abbas, håner og river ham ned overfor Vesten og i palestinske øyne.

– Abbas visste på forhånd om byggingen i Judea og Samaria. Amerikanerne koordinerte det med ham og selv hans protester er i bunn og grunn et koordinert skuespill, sa bygg- og boligminister Uri Ariel i møtet med parlamentarikere i det franske senatet 4. november, da Abbas truet med å bryte de lukkede forhandlingene i forkant av møtet med Kerry i Betlehem, ifølge Jerusalem Post.

Ariel representerer Jødisk hjem (HaBayit HaYehudi), det høyreekstreme, religiøse nasjonalistpartiet til Naftali Bennett. Han ble kåret til det mest effektive medlemmet av Knesset i 2011 og den nest mest høyreekstreme i 2012 av den israelske organisasjonen Matot Arim.

Når Ariel mener det er på tide å slutte å snakke om det jødiske Vestbredden og i stedet om palestinske bosettinger i Judea og Samaria, vekker det slett ingen oppsikt i Israel. Det blir ikke lenger ansatt som aparte og ekstremt. Verre er mangelen på vestlige reaksjoner.

Når statsminister Binyamin Netanyahu legger byggetillatelsen for 24.000 boenheter i koloniene i Øst-Jerusalem og på Vestbredden i skuffen, varsler det intet linjeskifte, men kan utelukkende skrives på kontoen for taktikk og internasjonalt omdømme.

– Spørsmålet handler alltid om tidspunkt. Er tidspunktet rett? fastslo energiminister Silvan Shalom, partikollega av Netanyanhu i Likud, overfor Israel Radio med henvisning til at «vi har behov for å støtte USA i Iran-spørsmålet og må gjøre vårt ytterste for å senke spenningen mellom oss».

Holde hodet hevet

– Situasjonen er ganske risikabel. En snakker om tostatsløsning, men de faktiske forholdene viser at det ikke fins rom for noen tostatsløsning. Det er Israel som driver spillet. Det er en svært farlig prosess, sier Mustafa Barghouti, presidentkandidat og generalsekretær i Palestinian National Initiative (Mubadara). Han klikker fram nye kart hvor Vestbredden blir spist bit for bit, fra 44 til 11 prosent langs de linjene Netanyahu har annonsert at han vil mure og gjerde inn.

– Hvordan skal vi danne en stat av dette? kommenterer Barghouti grafikken på veggen.

– Én stat var det vi opprinnelig ønsket, men det internasjonale presset tvang oss til å akseptere tostatsløsningen. Om de dreper tostatsløsningen, må de tvinge oss til å leve som slaver eller i én demokratisk stat.

Kartene over den krympende «staten» er malt på veggen i kontorene til Stop the Wall.

– Selvstyremyndighetene har ikke engang reell kontroll over A-områdene. Den israelske hæren kan rykke inn til enhver tid. Det føyer seg til Oslo-avtalens største feil, sier Barghouti.

– Vi må svare med å trappe opp den ikke-voldelige motstanden, ikke gi følelsen av at vi er nedtrykte.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Artikkelserien er basert på en reise i regi av Palestinakomiteen.

Artikkelen er oppdatert: 18. desember 2013 kl. 11.38
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.
Onsdag 13. september 2017
TAR GREP: Regjeringens omstridte brexit-lovforslag har kommet gjennom første avstemning i det britiske underhuset. Opposisjonen mener forslaget er et maktovertramp.
Tirsdag 12. september 2017
SAMME MÅL: Både syriske regjeringsstyrker og en amerikanskstøttet milits rykker fram mot IS-byen Deir az-Zor. Men talspersonen for militsen avviser muligheten for sammenstøt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk