Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
LANG VEI: Både Ap og Høyre nektet å stanse oljeleveranser til apartheidregimet, mens Frp aktivt motarbeidet kampen mot raseskillet i Sør-Afrika. Den norske kampen mot apartheid ble ført av fagbevegelsen, kirka og solidaritetsbevegelsen.

Norge og MANDELA

«En frihetsforkjemper har gått bort», skrev Siv Jensen på sin Facebook-side etter at Nelson Mandela gikk bort torsdag kveld.

Frp-lederen slutter seg til den unisone hyllesten av mannen som har blitt symbolet på kampen mot apartheid.

Men der støtte til Mandela i dag framstår som ukontroversielt, var den sørafrikanske aktivisten tidligere en splittende skikkelse i norsk politikk.

Særlig i Jensens eget Frp ble Mandela lenge betraktet som en radikal terrorist, og partiet støttet aktivt raseskillepolitikken i Sør-Afrika.

Fakta:
  • Norge og apartheid:

    • På tross av uttrykt solidaritet med ANC og Mandela var norske regjeringer tilbakeholdne med å vedta økonomisk boikott av apartheidregimet.

    • Fremskrittspartiet kjempet imot økonomiske sanksjoner mot apartheidstaten. Partistifter Anders Lange var aktiv motstander av kampen mot raseskillepolitikken i Sør-Afrika.

    • FN erklærte i 1973 at apartheid var en forbrytelse mot menneskeheten.

    • Stortinget vedtok økonomisk boikott av Sør-Afrika i 1987. Frp stemte imot.


Pengestøtte

Ifølge den nå avdøde sørafrikanske agenten Eschel Roodie mottok forløperen til Frp, Anders Langes Parti, valgkampstøtte fra apartheidregimet i 1973. Tidligere Frp-formann Carl I. Hagen benekter påstandene, som kom fram i Roodies bok «The real Information Scandal».

– Det var aldri snakk om penger fra Sør-Afrika, så det er rent vås. Det er en påstand som ikke er dokumentert, sier tidligere Frp-leder Carl I. Hagen til Klassekampen.

– Tok du selv noen gang avstand fra dine partikollegers støtte til apartheidregimet?

– Det var ikke diskusjonstema engang. Jeg har alltid vært for at man skal ha like rettigheter, men mener at det av og til kan være fornuftig å gå gradvis fram, noe ettertida har vist var riktig.

Historiker og tidligere Sør-Afrika-aktivist Tore Linné Eriksen mener bør ta avstand fra partiets tidligere Sør-Afrika-politikk.

– De to fremste åpne forsvarerne og støttespillerne for apartheidregimet i Norge var Anders Lange og Erik Gjems-Onstad i Anders Langes parti. Carl I. Hagen ble valgt som vararepresentant for ALP i 1973, og det ville være interessant å se dokumentasjon for at han på dette tidspunktet sto for en helt annen linje, sier professoren.


Lunken kamp

Frps motstand mot frigjøringskampen i Sør-Afrika skilte partiet fra konsensusen i norsk politikk.

Men heller ikke Arbeiderpartiet eller Høyre viste særlig interesse for kampen mot raseskillepolitikken før på 1980-tallet. Begge partier blokkerte forslag om å stanse norske rederiers oljeleveranser til Sør-Afrika, og tillot import av sørafrikansk mangan til norsk smelteverksindustri.

Det til tross for at FN allerede i 1975 hadde oppfordret medlemslandene til oljeembargo av Sør-Afrika.

– Selv om både Ap og Høyre kunne kritisere apartheidpolitikken, var det ikke snakk om noen aktivisme. Ap kunne nok være for boikott, men bare så lenge det ikke truet norsk økonomi og norske arbeidsplasser, sier Øystein Gudim, som var aktiv i Fellesrådet for det Sørlige Afrika fra 1970- til 90-tallet.

Jan Speed, som også var aktiv i Fellesrådet i en årrekke, minner om at norske politikeres avmålte holdning til Mandelas frigjøringskamp ikke var unik i Vesten.

– Både Ronald Reagan og Margaret Thatcher betraktet Mandela som en farlig kommunist og terrorist. Han støttet massemobilisering og væpnet kamp mot det undertrykkende regimet, og det var kontroversielt, sier Speed.


Allianse nedenfra

På 1970-tallet var det først og fremst krefter utenfor de etablerte politiske partiene som mobiliserte i kampen mot apartheid.

Alliansen mellom fagbevegelse, kirke og solidaritetsorganisasjoner reiste tidlig krav om økonomiske sanksjoner, og norske aktivister smuglet penger inn i Sør-Afrika for å hjelpe Mandelas parti ANC.

– Det var folkelig mobilisering som skapte den norske antiapartheidbevegelsen. Så kom politikerne diltende et godt stykke bak, sier Gudim.

Først i 1987 gikk Stortinget inn for boikott av Sør-Afrika. Frp stemte imot tiltaket.

I 1993 ble Mandela sammen med Frederik Willem de Klerk fra det sørafrikanske nasjonalistpartiet tildelt Nobels fredspris i Oslo. Året etter ble Mandela Sør-Afrikas første svarte president.

politikk@klassekampen.no


Lørdag 31. januar 2015
SPLID: Regjeringen mener «forhold i Afghanistan» rettferdiggjorde hjem­sendingen av 110 barn i fjor. Afghanske myndigheter kjenner ingen slike forhold.
Fredag 30. januar 2015
ENDRINGAR: Mange har kryssa fingrane for at sentrum skal redda arbeidsmiljølova. Men Venstre vil gå endå lengre enn regjeringa.
Torsdag 29. januar 2015
OPPGRADERT: I fjor høst oppgraderte Politiets sikkerhetstjeneste terrorfaren mot Norge til mellom 60 og 90 prosent. Bak tallene ligger et skifte fra «det er mulig» til «vi tror».
Onsdag 28. januar 2015
RÅD: Arbeidsgivarane åtvarar regjeringspartia mot å bøya av for press. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) står fast på at forslaget hans er det beste.
Tirsdag 27. januar 2015
STOPP: Høyre snur i spørsmålet om salg av Kongsberg-gruppen. Monica Mælands plan om nedsalg stanses i Stortinget.
Mandag 26. januar 2015
AVVIST: Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø ivrer for sammenslåing med naboene, men møter kalde skuldre på alle kanter. – Hun er den eneste i hele Rogaland som tenker sånn, sier Sandnes-ordfører Stanley Wirak.
Lørdag 24. januar 2015
Tar Styring: SV-leder Audun Lysbakken mener venstresida må jobbe for mindre forskjeller mellom kommunene. Han tar til orde for mer øremerking og flere nasjonale standarder på de kommunale tjenestene.
Fredag 23. januar 2015
SANERING: Norge kan få under halvparten så mange høyskoler som i dag. Nå vil kunnskapsministeren bruke tvang for å få til store fusjoner.
Torsdag 22. januar 2015
YRKESFAG: Ap-leder Jonas Gahr Støre mener vi har mistet respekten for praktisk kunnskap. Han vil ha yrkesfag og praktisk læring fra første­klasse på barneskolen.
Onsdag 21. januar 2015
BETALER: Norge har sagt nei til å delta i 20 FN-ledede operasjoner siden 1990. Oberstløytnant Tormod Heier mener Norge kjøper seg ut av forpliktelser til FN.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­