Lørdag 7. desember 2013
HELT: Nelson Mandela vinker til fakkeltoget på Karl Johans gate fra en hotellbalkong i Oslo i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris i 1994.Foto: Rune Petter Ness, NTB SCANPIX
Nelson Mandela hylles i dag av et samlet politisk Norge. Det var ikke alltid slik:
Mandela splittet Norge
LANG VEI: Både Ap og Høyre nektet å stanse oljeleveranser til apartheidregimet, mens Frp aktivt motarbeidet kampen mot raseskillet i Sør-Afrika. Den norske kampen mot apartheid ble ført av fagbevegelsen, kirka og solidaritetsbevegelsen.

Norge og MANDELA

«En frihetsforkjemper har gått bort», skrev Siv Jensen på sin Facebook-side etter at Nelson Mandela gikk bort torsdag kveld.

Frp-lederen slutter seg til den unisone hyllesten av mannen som har blitt symbolet på kampen mot apartheid.

Men der støtte til Mandela i dag framstår som ukontroversielt, var den sørafrikanske aktivisten tidligere en splittende skikkelse i norsk politikk.

Særlig i Jensens eget Frp ble Mandela lenge betraktet som en radikal terrorist, og partiet støttet aktivt raseskillepolitikken i Sør-Afrika.

Fakta

Norge og apartheid:

• På tross av uttrykt solidaritet med ANC og Mandela var norske regjeringer tilbakeholdne med å vedta økonomisk boikott av apartheidregimet.

• Fremskrittspartiet kjempet imot økonomiske sanksjoner mot apartheidstaten. Partistifter Anders Lange var aktiv motstander av kampen mot raseskillepolitikken i Sør-Afrika.

• FN erklærte i 1973 at apartheid var en forbrytelse mot menneskeheten.

• Stortinget vedtok økonomisk boikott av Sør-Afrika i 1987. Frp stemte imot.

Pengestøtte

Ifølge den nå avdøde sørafrikanske agenten Eschel Roodie mottok forløperen til Frp, Anders Langes Parti, valgkampstøtte fra apartheidregimet i 1973. Tidligere Frp-formann Carl I. Hagen benekter påstandene, som kom fram i Roodies bok «The real Information Scandal».

– Det var aldri snakk om penger fra Sør-Afrika, så det er rent vås. Det er en påstand som ikke er dokumentert, sier tidligere Frp-leder Carl I. Hagen til Klassekampen.

– Tok du selv noen gang avstand fra dine partikollegers støtte til apartheidregimet?

– Det var ikke diskusjonstema engang. Jeg har alltid vært for at man skal ha like rettigheter, men mener at det av og til kan være fornuftig å gå gradvis fram, noe ettertida har vist var riktig.

Historiker og tidligere Sør-Afrika-aktivist Tore Linné Eriksen mener bør ta avstand fra partiets tidligere Sør-Afrika-politikk.

– De to fremste åpne forsvarerne og støttespillerne for apartheidregimet i Norge var Anders Lange og Erik Gjems-Onstad i Anders Langes parti. Carl I. Hagen ble valgt som vararepresentant for ALP i 1973, og det ville være interessant å se dokumentasjon for at han på dette tidspunktet sto for en helt annen linje, sier professoren.

Lunken kamp

Frps motstand mot frigjøringskampen i Sør-Afrika skilte partiet fra konsensusen i norsk politikk.

Men heller ikke Arbeiderpartiet eller Høyre viste særlig interesse for kampen mot raseskillepolitikken før på 1980-tallet. Begge partier blokkerte forslag om å stanse norske rederiers oljeleveranser til Sør-Afrika, og tillot import av sørafrikansk mangan til norsk smelteverksindustri.

Det til tross for at FN allerede i 1975 hadde oppfordret medlemslandene til oljeembargo av Sør-Afrika.

– Selv om både Ap og Høyre kunne kritisere apartheidpolitikken, var det ikke snakk om noen aktivisme. Ap kunne nok være for boikott, men bare så lenge det ikke truet norsk økonomi og norske arbeidsplasser, sier Øystein Gudim, som var aktiv i Fellesrådet for det Sørlige Afrika fra 1970- til 90-tallet.

Jan Speed, som også var aktiv i Fellesrådet i en årrekke, minner om at norske politikeres avmålte holdning til Mandelas frigjøringskamp ikke var unik i Vesten.

– Både Ronald Reagan og Margaret Thatcher betraktet Mandela som en farlig kommunist og terrorist. Han støttet massemobilisering og væpnet kamp mot det undertrykkende regimet, og det var kontroversielt, sier Speed.

Allianse nedenfra

På 1970-tallet var det først og fremst krefter utenfor de etablerte politiske partiene som mobiliserte i kampen mot apartheid.

Alliansen mellom fagbevegelse, kirke og solidaritetsorganisasjoner reiste tidlig krav om økonomiske sanksjoner, og norske aktivister smuglet penger inn i Sør-Afrika for å hjelpe Mandelas parti ANC.

– Det var folkelig mobilisering som skapte den norske antiapartheidbevegelsen. Så kom politikerne diltende et godt stykke bak, sier Gudim.

Først i 1987 gikk Stortinget inn for boikott av Sør-Afrika. Frp stemte imot tiltaket.

I 1993 ble Mandela sammen med Frederik Willem de Klerk fra det sørafrikanske nasjonalistpartiet tildelt Nobels fredspris i Oslo. Året etter ble Mandela Sør-Afrikas første svarte president.

politikk@klassekampen.no

Onsdag 18. oktober 2017
PÅ VEI: De første soldatene fra US ­Marines kan stasjoneres i norske militærleirer i indre Troms allerede i vinter. Det bekrefter sjefen for den norske Hæren.
Tirsdag 17. oktober 2017
TRENING: Regjeringen legger til rette for økt trening med Nato på norsk territorium. En egen gruppe ser nå på hvordan det kan gjøres i praksis.
Mandag 16. oktober 2017
MEDGIFT: Milliardverdiar kan stå på spel når to vestlandsfylke skal slå seg saman. Motstandarane brukar tvil om kraftmilliardane for å hindre samanslåinga.
Lørdag 14. oktober 2017
NEDERLAG: Ap åpner for å stoppe de planlagte kuttene i Heimevernet. Nå ligger regjeringen an til flere sviende nederlag.
Fredag 13. oktober 2017
FORSKJELL: Finansminister Siv Jensen (Frp) vil gi flere skattekutt som skal «fremme vekst». SV og Rødt mener regjeringen skaper et «kaldere klassesamfunn».
Torsdag 12. oktober 2017
KUTT: Det eneste regjeringen gjør med formuesskatten i 2018-budsjettet, er å gjennomføre aksjerabatten Ap foreslo i skatteforliket.
Onsdag 11. oktober 2017
HANDLING: Norge trenger en handlingsplan mot muslimhat, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Tirsdag 10. oktober 2017
I SKJUL: Forsvaret jobber med å finne husrom i Troms til amerikanske soldater – som Stortinget ikke har hørt noe om.
Mandag 9. oktober 2017
PLANER: Amerikanske marinesoldater forbereder innrykk i indre Troms. US Marines beskriver Norge som «slagmarken i en potensiell framtidig konflikt» med Russland.
Lørdag 7. oktober 2017
VIL BLI: Regjeringen har hele tida hevdet at de amerikanske soldatene i Norge bare er her midlertidig, ett år av gangen. Men i amerikanske forsvars­dokumenter legges det planer for flere år fram i tid.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk