Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut

LANG VEI: Både Ap og Høyre nektet å stanse oljeleveranser til apartheidregimet, mens Frp aktivt motarbeidet kampen mot raseskillet i Sør-Afrika. Den norske kampen mot apartheid ble ført av fagbevegelsen, kirka og solidaritetsbevegelsen.

Norge og MANDELA

«En frihetsforkjemper har gått bort», skrev Siv Jensen på sin Facebook-side etter at Nelson Mandela gikk bort torsdag kveld.

Frp-lederen slutter seg til den unisone hyllesten av mannen som har blitt symbolet på kampen mot apartheid.

Men der støtte til Mandela i dag framstår som ukontroversielt, var den sørafrikanske aktivisten tidligere en splittende skikkelse i norsk politikk.

Særlig i Jensens eget Frp ble Mandela lenge betraktet som en radikal terrorist, og partiet støttet aktivt raseskillepolitikken i Sør-Afrika.

Fakta:
  • Norge og apartheid:

    • På tross av uttrykt solidaritet med ANC og Mandela var norske regjeringer tilbakeholdne med å vedta økonomisk boikott av apartheidregimet.

    • Fremskrittspartiet kjempet imot økonomiske sanksjoner mot apartheidstaten. Partistifter Anders Lange var aktiv motstander av kampen mot raseskillepolitikken i Sør-Afrika.

    • FN erklærte i 1973 at apartheid var en forbrytelse mot menneskeheten.

    • Stortinget vedtok økonomisk boikott av Sør-Afrika i 1987. Frp stemte imot.


Pengestøtte

Ifølge den nå avdøde sørafrikanske agenten Eschel Roodie mottok forløperen til Frp, Anders Langes Parti, valgkampstøtte fra apartheidregimet i 1973. Tidligere Frp-formann Carl I. Hagen benekter påstandene, som kom fram i Roodies bok «The real Information Scandal».

– Det var aldri snakk om penger fra Sør-Afrika, så det er rent vås. Det er en påstand som ikke er dokumentert, sier tidligere Frp-leder Carl I. Hagen til Klassekampen.

– Tok du selv noen gang avstand fra dine partikollegers støtte til apartheidregimet?

– Det var ikke diskusjonstema engang. Jeg har alltid vært for at man skal ha like rettigheter, men mener at det av og til kan være fornuftig å gå gradvis fram, noe ettertida har vist var riktig.

Historiker og tidligere Sør-Afrika-aktivist Tore Linné Eriksen mener bør ta avstand fra partiets tidligere Sør-Afrika-politikk.

– De to fremste åpne forsvarerne og støttespillerne for apartheidregimet i Norge var Anders Lange og Erik Gjems-Onstad i Anders Langes parti. Carl I. Hagen ble valgt som vararepresentant for ALP i 1973, og det ville være interessant å se dokumentasjon for at han på dette tidspunktet sto for en helt annen linje, sier professoren.


Lunken kamp

Frps motstand mot frigjøringskampen i Sør-Afrika skilte partiet fra konsensusen i norsk politikk.

Men heller ikke Arbeiderpartiet eller Høyre viste særlig interesse for kampen mot raseskillepolitikken før på 1980-tallet. Begge partier blokkerte forslag om å stanse norske rederiers oljeleveranser til Sør-Afrika, og tillot import av sørafrikansk mangan til norsk smelteverksindustri.

Det til tross for at FN allerede i 1975 hadde oppfordret medlemslandene til oljeembargo av Sør-Afrika.

– Selv om både Ap og Høyre kunne kritisere apartheidpolitikken, var det ikke snakk om noen aktivisme. Ap kunne nok være for boikott, men bare så lenge det ikke truet norsk økonomi og norske arbeidsplasser, sier Øystein Gudim, som var aktiv i Fellesrådet for det Sørlige Afrika fra 1970- til 90-tallet.

Jan Speed, som også var aktiv i Fellesrådet i en årrekke, minner om at norske politikeres avmålte holdning til Mandelas frigjøringskamp ikke var unik i Vesten.

– Både Ronald Reagan og Margaret Thatcher betraktet Mandela som en farlig kommunist og terrorist. Han støttet massemobilisering og væpnet kamp mot det undertrykkende regimet, og det var kontroversielt, sier Speed.


Allianse nedenfra

På 1970-tallet var det først og fremst krefter utenfor de etablerte politiske partiene som mobiliserte i kampen mot apartheid.

Alliansen mellom fagbevegelse, kirke og solidaritetsorganisasjoner reiste tidlig krav om økonomiske sanksjoner, og norske aktivister smuglet penger inn i Sør-Afrika for å hjelpe Mandelas parti ANC.

– Det var folkelig mobilisering som skapte den norske antiapartheidbevegelsen. Så kom politikerne diltende et godt stykke bak, sier Gudim.

Først i 1987 gikk Stortinget inn for boikott av Sør-Afrika. Frp stemte imot tiltaket.

I 1993 ble Mandela sammen med Frederik Willem de Klerk fra det sørafrikanske nasjonalistpartiet tildelt Nobels fredspris i Oslo. Året etter ble Mandela Sør-Afrikas første svarte president.

politikk@klassekampen.no


Torsdag 24. april 2014
SNUR: Legeforeningen kan bli tungen på vektskålen når regjeringen avgjør spørsmålet om legenes reservasjonsrett. Nå ligger foreningen an til å si klart nei til Erna Solbergs plan.
Onsdag 23. april 2014
COMEBACK: Terje Søviknes måtte gå av som Frp-nestleiar i 2001. 13 år seinare er han på veg tilbake i rikspolitikken.
Tirsdag 22. april 2014
U-SVING? I dag er Miljøpartiet Dei Grøne for å oppheve sexkjøpslova. Sterke krefter jobbar no for at MDG skal endre syn. Partiets einaste stortingsrepresentant opnar for å stemme på tvers av programmet.
Onsdag 16. april 2014
ØKER: En foreslått muslimsk skole i Urtegata skaper politisk bråk. Likevel er det de kristne privatskolene som dominerer, og bare i år har åtte nye kristenskoler blitt godkjent.
Tirsdag 15. april 2014
VEKST: Mens offentlige skoler legges ned over hele landet, åpnes det stadig flere private skoler. Halvparten av alle nye skoler er nå private.
Mandag 14. april 2014
KAN TAPE: KrF har vunnet slaget, men kan tape krigen om legenes reservasjonsrett. Knut Arild Hareide tror partiets gjennomslag kan bli kortvarig om kun KrFs velgere forstår saken.
Lørdag 12. april 2014
SNU, AUDUN: Krisa i SV samlar ungdom, veteranar og grasrot i kravet om at Lysbakken må endre kurs.
Fredag 11. april 2014
LIVSSYN: Et politisk kompromiss har i flere år gjort det mulig å starte religiøse privatskoler. Nå har Likestillingsombudet erklært praksisen for diskriminerende.
Torsdag 10. april 2014
HISTORISK: Som første organisasjon på høyresida går Frps ungdomsparti over på nei-sida i synet på EU-medlemskap. Nei-general Heming Olaussen håper de blåblå moderpartiene følger etter.
Onsdag 9. april 2014
REFORM: Statssekretærane bør få møterett i Stortinget, toppbyråkratar bør på jobbintervju i Stortinget – og oljefondet bør grunnlovsfestast. Morten Søberg lanserer fleire reformframlegg i ny bok.
­

TV-guiden er levert av

TV-guide