Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut

LANG VEI: Både Ap og Høyre nektet å stanse oljeleveranser til apartheidregimet, mens Frp aktivt motarbeidet kampen mot raseskillet i Sør-Afrika. Den norske kampen mot apartheid ble ført av fagbevegelsen, kirka og solidaritetsbevegelsen.

Norge og MANDELA

«En frihetsforkjemper har gått bort», skrev Siv Jensen på sin Facebook-side etter at Nelson Mandela gikk bort torsdag kveld.

Frp-lederen slutter seg til den unisone hyllesten av mannen som har blitt symbolet på kampen mot apartheid.

Men der støtte til Mandela i dag framstår som ukontroversielt, var den sørafrikanske aktivisten tidligere en splittende skikkelse i norsk politikk.

Særlig i Jensens eget Frp ble Mandela lenge betraktet som en radikal terrorist, og partiet støttet aktivt raseskillepolitikken i Sør-Afrika.

Fakta:
  • Norge og apartheid:

    • På tross av uttrykt solidaritet med ANC og Mandela var norske regjeringer tilbakeholdne med å vedta økonomisk boikott av apartheidregimet.

    • Fremskrittspartiet kjempet imot økonomiske sanksjoner mot apartheidstaten. Partistifter Anders Lange var aktiv motstander av kampen mot raseskillepolitikken i Sør-Afrika.

    • FN erklærte i 1973 at apartheid var en forbrytelse mot menneskeheten.

    • Stortinget vedtok økonomisk boikott av Sør-Afrika i 1987. Frp stemte imot.


Pengestøtte

Ifølge den nå avdøde sørafrikanske agenten Eschel Roodie mottok forløperen til Frp, Anders Langes Parti, valgkampstøtte fra apartheidregimet i 1973. Tidligere Frp-formann Carl I. Hagen benekter påstandene, som kom fram i Roodies bok «The real Information Scandal».

– Det var aldri snakk om penger fra Sør-Afrika, så det er rent vås. Det er en påstand som ikke er dokumentert, sier tidligere Frp-leder Carl I. Hagen til Klassekampen.

– Tok du selv noen gang avstand fra dine partikollegers støtte til apartheidregimet?

– Det var ikke diskusjonstema engang. Jeg har alltid vært for at man skal ha like rettigheter, men mener at det av og til kan være fornuftig å gå gradvis fram, noe ettertida har vist var riktig.

Historiker og tidligere Sør-Afrika-aktivist Tore Linné Eriksen mener bør ta avstand fra partiets tidligere Sør-Afrika-politikk.

– De to fremste åpne forsvarerne og støttespillerne for apartheidregimet i Norge var Anders Lange og Erik Gjems-Onstad i Anders Langes parti. Carl I. Hagen ble valgt som vararepresentant for ALP i 1973, og det ville være interessant å se dokumentasjon for at han på dette tidspunktet sto for en helt annen linje, sier professoren.


Lunken kamp

Frps motstand mot frigjøringskampen i Sør-Afrika skilte partiet fra konsensusen i norsk politikk.

Men heller ikke Arbeiderpartiet eller Høyre viste særlig interesse for kampen mot raseskillepolitikken før på 1980-tallet. Begge partier blokkerte forslag om å stanse norske rederiers oljeleveranser til Sør-Afrika, og tillot import av sørafrikansk mangan til norsk smelteverksindustri.

Det til tross for at FN allerede i 1975 hadde oppfordret medlemslandene til oljeembargo av Sør-Afrika.

– Selv om både Ap og Høyre kunne kritisere apartheidpolitikken, var det ikke snakk om noen aktivisme. Ap kunne nok være for boikott, men bare så lenge det ikke truet norsk økonomi og norske arbeidsplasser, sier Øystein Gudim, som var aktiv i Fellesrådet for det Sørlige Afrika fra 1970- til 90-tallet.

Jan Speed, som også var aktiv i Fellesrådet i en årrekke, minner om at norske politikeres avmålte holdning til Mandelas frigjøringskamp ikke var unik i Vesten.

– Både Ronald Reagan og Margaret Thatcher betraktet Mandela som en farlig kommunist og terrorist. Han støttet massemobilisering og væpnet kamp mot det undertrykkende regimet, og det var kontroversielt, sier Speed.


Allianse nedenfra

På 1970-tallet var det først og fremst krefter utenfor de etablerte politiske partiene som mobiliserte i kampen mot apartheid.

Alliansen mellom fagbevegelse, kirke og solidaritetsorganisasjoner reiste tidlig krav om økonomiske sanksjoner, og norske aktivister smuglet penger inn i Sør-Afrika for å hjelpe Mandelas parti ANC.

– Det var folkelig mobilisering som skapte den norske antiapartheidbevegelsen. Så kom politikerne diltende et godt stykke bak, sier Gudim.

Først i 1987 gikk Stortinget inn for boikott av Sør-Afrika. Frp stemte imot tiltaket.

I 1993 ble Mandela sammen med Frederik Willem de Klerk fra det sørafrikanske nasjonalistpartiet tildelt Nobels fredspris i Oslo. Året etter ble Mandela Sør-Afrikas første svarte president.

politikk@klassekampen.no


Lørdag 22. november 2014
FRITT FRAM: Korrupsjonsetterforskningen legger ingen begrensninger på hva Telenor kan fortelle om Usbekistan-betalingene. Likevel gjemmer Telenor-sjefen seg bak en selvpålagt taushetsplikt.
Fredag 21. november 2014
TIER: Telenor-sjefen nekter å fortelle hvor lenge han har visst om betalingene til presidentdatterens postboksselskap. Saken har imidlertid vært på hans bord flere ganger de siste årene.
Torsdag 20. november 2014
løfte: For første gang garanterer nå Ap-leder Jonas Gahr Støre at skatt på formue vil bli gjeninnført hvis partiet vinner tilbake makta.
Onsdag 19. november 2014
BEVISER: Næringspolitikere på Stortinget ber Telenor legge fram dokumentasjon som beviser at datterselskapet Vimpelcom ikke har gjort seg skyldig i korrupsjon. Nå ber også minister Monica Mæland om en forklaring.
Tirsdag 18. november 2014
GODKJENT: Gulnara Karimova har fått over en halv milliard kroner fra Telenor-eide Vimpelcom. Seks Telenor-topper har satt sitt godkjentstempel på betalingene.
Mandag 17. november 2014
GULLGRUVE: Nye dokumenter viser at Vimpelcom også i 2011 betalte Usbekistans diktatordatter for å få telelisenser. Etterforskere anslår nå at Vimpelcom har tjent 1,7 milliarder kroner gjennom ulovlige bestikkelser.
Lørdag 15. november 2014
BAKVEI: Da Vimpelcom, som Telenor er storeier i, kjøpte lisenser i Usbekistan, endte pengene hos landets president­familie. Økokrim omtaler korrupsjonsmistankene som «meget alvorlige».
Fredag 14. november 2014
KAMP MOT KLOKKA: Budsjettbråket mellom regjeringa og sentrumspartia gjev Stortinget historisk kort tid til å diskutere budsjettet. – Det er i ferd med å bli krise, seier Sp-leiar Vedum.
Torsdag 13. november 2014
union: Bare kongen står over ham i rang i Norge. Men stortingspresident Olemic Thommessen vil utrede at ­nasjonen han leder skal bli del av en nordisk forbundsstat.
Onsdag 12. november 2014
BEDRE: Det er lettere å ha innvandrerbakgrunn i Sverige, mener Ali Esbati, som nylig flyttet tilbake til Stockholm. Han etterlyser mer anstendighet i den norske offentlige debatten.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide