Lørdag 7. desember 2013
HELT: Nelson Mandela vinker til fakkeltoget på Karl Johans gate fra en hotellbalkong i Oslo i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris i 1994.Foto: Rune Petter Ness, NTB SCANPIX
Nelson Mandela hylles i dag av et samlet politisk Norge. Det var ikke alltid slik:
Mandela splittet Norge
LANG VEI: Både Ap og Høyre nektet å stanse oljeleveranser til apartheidregimet, mens Frp aktivt motarbeidet kampen mot raseskillet i Sør-Afrika. Den norske kampen mot apartheid ble ført av fagbevegelsen, kirka og solidaritetsbevegelsen.

Norge og MANDELA

«En frihetsforkjemper har gått bort», skrev Siv Jensen på sin Facebook-side etter at Nelson Mandela gikk bort torsdag kveld.

Frp-lederen slutter seg til den unisone hyllesten av mannen som har blitt symbolet på kampen mot apartheid.

Men der støtte til Mandela i dag framstår som ukontroversielt, var den sørafrikanske aktivisten tidligere en splittende skikkelse i norsk politikk.

Særlig i Jensens eget Frp ble Mandela lenge betraktet som en radikal terrorist, og partiet støttet aktivt raseskillepolitikken i Sør-Afrika.

Fakta

Norge og apartheid:

• På tross av uttrykt solidaritet med ANC og Mandela var norske regjeringer tilbakeholdne med å vedta økonomisk boikott av apartheidregimet.

• Fremskrittspartiet kjempet imot økonomiske sanksjoner mot apartheidstaten. Partistifter Anders Lange var aktiv motstander av kampen mot raseskillepolitikken i Sør-Afrika.

• FN erklærte i 1973 at apartheid var en forbrytelse mot menneskeheten.

• Stortinget vedtok økonomisk boikott av Sør-Afrika i 1987. Frp stemte imot.

Pengestøtte

Ifølge den nå avdøde sørafrikanske agenten Eschel Roodie mottok forløperen til Frp, Anders Langes Parti, valgkampstøtte fra apartheidregimet i 1973. Tidligere Frp-formann Carl I. Hagen benekter påstandene, som kom fram i Roodies bok «The real Information Scandal».

– Det var aldri snakk om penger fra Sør-Afrika, så det er rent vås. Det er en påstand som ikke er dokumentert, sier tidligere Frp-leder Carl I. Hagen til Klassekampen.

– Tok du selv noen gang avstand fra dine partikollegers støtte til apartheidregimet?

– Det var ikke diskusjonstema engang. Jeg har alltid vært for at man skal ha like rettigheter, men mener at det av og til kan være fornuftig å gå gradvis fram, noe ettertida har vist var riktig.

Historiker og tidligere Sør-Afrika-aktivist Tore Linné Eriksen mener bør ta avstand fra partiets tidligere Sør-Afrika-politikk.

– De to fremste åpne forsvarerne og støttespillerne for apartheidregimet i Norge var Anders Lange og Erik Gjems-Onstad i Anders Langes parti. Carl I. Hagen ble valgt som vararepresentant for ALP i 1973, og det ville være interessant å se dokumentasjon for at han på dette tidspunktet sto for en helt annen linje, sier professoren.

Lunken kamp

Frps motstand mot frigjøringskampen i Sør-Afrika skilte partiet fra konsensusen i norsk politikk.

Men heller ikke Arbeiderpartiet eller Høyre viste særlig interesse for kampen mot raseskillepolitikken før på 1980-tallet. Begge partier blokkerte forslag om å stanse norske rederiers oljeleveranser til Sør-Afrika, og tillot import av sørafrikansk mangan til norsk smelteverksindustri.

Det til tross for at FN allerede i 1975 hadde oppfordret medlemslandene til oljeembargo av Sør-Afrika.

– Selv om både Ap og Høyre kunne kritisere apartheidpolitikken, var det ikke snakk om noen aktivisme. Ap kunne nok være for boikott, men bare så lenge det ikke truet norsk økonomi og norske arbeidsplasser, sier Øystein Gudim, som var aktiv i Fellesrådet for det Sørlige Afrika fra 1970- til 90-tallet.

Jan Speed, som også var aktiv i Fellesrådet i en årrekke, minner om at norske politikeres avmålte holdning til Mandelas frigjøringskamp ikke var unik i Vesten.

– Både Ronald Reagan og Margaret Thatcher betraktet Mandela som en farlig kommunist og terrorist. Han støttet massemobilisering og væpnet kamp mot det undertrykkende regimet, og det var kontroversielt, sier Speed.

Allianse nedenfra

På 1970-tallet var det først og fremst krefter utenfor de etablerte politiske partiene som mobiliserte i kampen mot apartheid.

Alliansen mellom fagbevegelse, kirke og solidaritetsorganisasjoner reiste tidlig krav om økonomiske sanksjoner, og norske aktivister smuglet penger inn i Sør-Afrika for å hjelpe Mandelas parti ANC.

– Det var folkelig mobilisering som skapte den norske antiapartheidbevegelsen. Så kom politikerne diltende et godt stykke bak, sier Gudim.

Først i 1987 gikk Stortinget inn for boikott av Sør-Afrika. Frp stemte imot tiltaket.

I 1993 ble Mandela sammen med Frederik Willem de Klerk fra det sørafrikanske nasjonalistpartiet tildelt Nobels fredspris i Oslo. Året etter ble Mandela Sør-Afrikas første svarte president.

politikk@klassekampen.no

Onsdag 24. mai 2017
UTRYGT: Ap tar et oppgjør med regjeringens beredskapsarbeid. – Politidirektoratet styrer seg selv, sier Hadia Tajik.
Tirsdag 23. mai 2017
UTSATT: Nav stenger skrankene for å få mer tid til dem med størst behov. Men representantene for Navs mest utsatte brukere er kritiske.
Mandag 22. mai 2017
STREITINGER: Miljøpartiet De Grønne går bort fra standpunkt om hvalfangst og alternativ medisin, og toner ned kontroversielle temaer til fordel for hovedsakene i klimapolitikken.
Lørdag 20. mai 2017
HAR TROA: MDG gjør det så svakt at Rasmus Hansson risikerer å falle ut av Stortinget. Likevel mener han partiet kan nå 15 prosent oppslutning på sikt.
Fredag 19. mai 2017
LITE IDEELT: Færre og færre asylmottak blir drivne av ideelle organisasjonar. No meiner Norsk Folkehjelp at Stortinget må ta grep om ikkje ideell sektor skal bli utradert frå mottakssystemet.
Torsdag 18. mai 2017
MOTSTAND: Ei rekkje nye meiningsmålingar viser stor støtte til SVs kampsaker ved dette valet, meiner Audun Lysbakken.
Tirsdag 16. mai 2017
OVERRASKET: Liv Signe Navarsete er overrasket over at regjeringen avviser at rakettskjoldet er rettet mot Russland, samtidig som Forsvaret bruker Russland som et argument for at Norge skal bli med i Natos skjold.
Mandag 15. mai 2017
JOBB: Ledige ingeniører er villige til å flytte på seg, men får likevel ikke tilbud om jobb. Det viser en ny undersøkelse blant Nitos medlemmer.
Lørdag 13. mai 2017
BLI MED! Det er viktigere enn noen gang å gå i barnetog og feire 17. mai, mener Abid Raja. Da han var åtte år, truet ny­nazister med å utløse en bombe dersom skolen hans gikk i toget. Likevel har han bare gode minner fra nasjonaldagen.
Fredag 12. mai 2017
DILEMMA: Norge må enten bli med i Natos rakettskjold, eller skaffe sitt eget. I et gradert dokument beskriver Luftforsvaret enorme hull i dagens luftvern.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk