Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut

SAMMEN: Etter to måneder med ny regjering er KrF-leder Knut Arild Hareide overbevist om at han gjorde rett i å gå til høyre før høstens valg. Men han har ingen tro på at KrF går inn i regjeringen i løpet av de neste fire årene.

KRF

For første gang går KrF-leder Knut Arild Hareide nå langt i å frede den blåblå regjeringen.

– Det er veldig stor sannsynlighet for at Erna Solbergs regjering blir sittende i fire år, sier Hareide, som likevel understreker at det ikke er noen garanti fra hans side.

To måneder inn i Solbergs statsministertid gjør KrF-lederen opp foreløpig status.

Han gir de blåblå honnør for at KrF har fått stort og synlig gjennomslag i forhandlinger med de blåblå.

Samtidig går han langt i å utelukke at KrF blir regjeringsparti i løpet av de neste fire årene.

– Jeg har ikke tro på at vi kommer til å stille mistillit til denne regjeringen. Jeg tror heller ikke at vi kommer til å gå inn i regjeringen, sier han.

Meldingen om at Hareide akter å stå ved Solbergs side helt fram til neste valg er et hardt slag for kreftene i Arbeiderpartiet som vil lokke KrF over på rødgrønn side.

Fakta:
  • KrFs tre muligheter:

    • KrF-leder Knut Arild Hareide lister opp tre mulige scenarier for KrF i løpet av de fire neste årene:

    • KrF kan fortsette samarbeidet med Høyre/Frp-regjeringen fra opposisjon.

    • KrF kan gå inn i regjering.

    • KrF kan stille mistillit mot regjeringen.

    • Hareide sier han har liten tro på de to siste scenariene, og sier at det er «veldig stor sannsynlighet» for at den blåblå regjeringen blir sittende med KrFs støtte helt til valget i 2017.


Skifter ikke side

For Hareide sier KrF bare blir tryggere og tryggere på at det var rett å peke på Erna Solberg, og ikke Jens Stoltenberg, som statsminister.

– KrFs velgere er veldig fornøyd med vårt gjennomslag, og hvis de er misfornøyd med noe, måtte det være at vi ikke gikk inn i regjeringen. Det er veldig få som skulle ønske vi heller hadde gått til de rødgrønne, sier han.

– Har forholdet til Ap forbedret seg nå som dere begge sitter i opposisjon?

– Politisk har vi ikke kommet nærmere hverandre, det kan du trygt si. Aps svært harde kritikk mot at legers reservasjonsmulighet og den nye regjeringens kontantstøttepolitikk er bare to eksempler på at avstanden ikke har blitt mindre.

To ganger blir Klassekampens timelange intervju med Hareide avbrutt. Først er det Ap-leder Jens Stoltenberg som står i døråpningen og ber om to minutter på gangen. Like etterpå er det regjeringens EU-minister Vidar Helgesen som banker på for et møte.

Avbrytelsene understreker at KrF opplever en helt annen virkelighet enn da partiet satt i opposisjon mot den rødgrønne flertallsregjeringen. Nå er Hareide mannen alle vil snakke med.

Hovedpersonen selv opplever at KrF har fått dramatisk mye større gjennomslag enn gjennom hele åtteårsperioden med Stoltenberg som statsminister.

– Frp og Høyre har virkelig stått opp for saker som er viktige for oss. Innenfor bistandspolitikken har Frp tatt sjumilssteg i vår retning, og kommer for første gang til å stemme for at én prosent av BNP skal brukes på bistand. Og tenk på alkoholpolitikken! sier Hareide, som ikke kan dy seg for en liten porsjon skadefryd:

– Det skal bli en sann fornøyelse når vi får Frp til å stemme for å øke alkoholavgiften mer enn de rødgrønne foreslo. Selv om jeg vet at Siv Jensen ikke liker å bli minnet på det.

Selv om Hareide er meget tilfreds med 2+2-samarbeidet mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene, understreker han at vanskelige saker lurer i horisonten.


Advarer mot skattekutt

KrF-lederen nevner spesielt regjeringens forslag om søndagsåpne butikker, omfattende endringer av arbeidsmiljøloven og et mulig frislipp for private skoler som snubletråder i samarbeidet. Men framfor alt er det finansminister Siv Jensen KrF-lederen er spent på.

– Selv om vi er fornøyd med vårt gjennomslag i budsjettforhandlingene, ser vi at regjeringen foreslår store skattekutt. Vi er åpne for å gjøre noen grep, men kraftige lettelser på kort tid er vi skeptisk til.

– Hva bør Erna Solberg tenke på dersom hun vil bevare det gode forholdet til KrF?

– Regjeringen bør ta lærdom av Bondevik II-regjeringen. Da gikk store skattekutt ut over den opplevde velferdsutviklingen, og synet på Norge som et land med små forskjeller. Valget i 2005 var ikke lykkelig for Høyre, og det bør de huske på.

larsv@klassekampen.no


Lørdag 22. november 2014
FRITT FRAM: Korrupsjonsetterforskningen legger ingen begrensninger på hva Telenor kan fortelle om Usbekistan-betalingene. Likevel gjemmer Telenor-sjefen seg bak en selvpålagt taushetsplikt.
Fredag 21. november 2014
TIER: Telenor-sjefen nekter å fortelle hvor lenge han har visst om betalingene til presidentdatterens postboksselskap. Saken har imidlertid vært på hans bord flere ganger de siste årene.
Torsdag 20. november 2014
løfte: For første gang garanterer nå Ap-leder Jonas Gahr Støre at skatt på formue vil bli gjeninnført hvis partiet vinner tilbake makta.
Onsdag 19. november 2014
BEVISER: Næringspolitikere på Stortinget ber Telenor legge fram dokumentasjon som beviser at datterselskapet Vimpelcom ikke har gjort seg skyldig i korrupsjon. Nå ber også minister Monica Mæland om en forklaring.
Tirsdag 18. november 2014
GODKJENT: Gulnara Karimova har fått over en halv milliard kroner fra Telenor-eide Vimpelcom. Seks Telenor-topper har satt sitt godkjentstempel på betalingene.
Mandag 17. november 2014
GULLGRUVE: Nye dokumenter viser at Vimpelcom også i 2011 betalte Usbekistans diktatordatter for å få telelisenser. Etterforskere anslår nå at Vimpelcom har tjent 1,7 milliarder kroner gjennom ulovlige bestikkelser.
Lørdag 15. november 2014
BAKVEI: Da Vimpelcom, som Telenor er storeier i, kjøpte lisenser i Usbekistan, endte pengene hos landets president­familie. Økokrim omtaler korrupsjonsmistankene som «meget alvorlige».
Fredag 14. november 2014
KAMP MOT KLOKKA: Budsjettbråket mellom regjeringa og sentrumspartia gjev Stortinget historisk kort tid til å diskutere budsjettet. – Det er i ferd med å bli krise, seier Sp-leiar Vedum.
Torsdag 13. november 2014
union: Bare kongen står over ham i rang i Norge. Men stortingspresident Olemic Thommessen vil utrede at ­nasjonen han leder skal bli del av en nordisk forbundsstat.
Onsdag 12. november 2014
BEDRE: Det er lettere å ha innvandrerbakgrunn i Sverige, mener Ali Esbati, som nylig flyttet tilbake til Stockholm. Han etterlyser mer anstendighet i den norske offentlige debatten.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide