Torsdag 5. desember 2013
YDMYKES: De palestinske al-Aqsa-martyrenes brigader på Vestbredden mener Israel forsøker å tvinge fram et voldelig opprør for å legge til rette for Israels aggressive okkupasjonspolitikk. Foto: SAID KHATIB/AFP/SCANPIX
Klassekampen snakker med al-Aqsa-martyrenes brigader i Nablus om okkupasjon og motstand:
Stiller væpnet kamp i bero
KUET: To år etter at de drøftet taktikken for en ny intifada, ber al-Aqsa-martyrenes brigader nå om godt vær og støtter opp om president Mahmoud Abbas. Undertrykking virker.

Palestina

Ingen byer på den okkuperte Vestbredden har så mange minnemerker over martyrer som Nablus, verdens nest eldste sammenhengende bebodde by etter Jeriko. Byen ligger i det fruktbare søkket mellom fjellene Ebal og Jarizim (Gerizim) på sørsiden hvor det siste samaritanersamfunnet på Vestbredden, Kiryat Luza, holder hus under toppen på 881 meter, det høyeste punktet på Vestbredden.

Det er umulig å gå gjennom smugene i Gamlebyen uten å legge merke til plakettene. De seks kvarterene Yasmina, Gharb, Qaryun, Aqaba, Qaysariyya og Habala, hvor de gamle familienavnene bodde, var arnested for den palestinske nasjonalismen under den britiske mandatperioden. Det er musikk og motstand i hver stavelse.

Der smugene er som smalest, står minnetavlen over familien som ble knust da israelske stridsvogner tok seg inn og måtte ta i bruk kraftige bulldosere for å brøyte vei. Det ble en egen militær taktikk som den israelske hæren (IDF) brukte til å rykke inn i flyktningleiren i Jenin i 2002 og som USA lærte før invasjonen i Irak i året etter.

Fakta

Al-Aqsa-martyrenes brigader:

• Oppsto som reaksjon på at ungdommer ble drept under opptøyene som ble utløst da Ariel Sahron gikk inn på Haram ash-Sharif ved al-Aqsa-moskeen i Jerusalem 28. september 2000. Det var starten på den andre intifadaen.

• Regnes som militant avskalling av Fatahs milits, Tanzim, som ble ledet av Marwan Barghouti, etter strid om linja for intifadaen.

• Naif Abu Sharah, lokal kommandant i Nablus, og Fadil Kafisha, tidligere Tanzim-leder i Nablus, ble drept av den israelske hæren.

• Vurderer nå den militante linja fra andre intifada som feil.

Arnested for motstand

Da Klassekampen besøkte Nablus for drøye to år siden, hadde palestinske myndigheter styring med byen fram til midnatt, deretter ble kontrollen overlatt til den israelske hæren fram til seks om morgenen. Kjente medlemmer av al-Aqsa-martyrenes brigader som politisk sokner til Fatah, måtte overnatte i fengsel for ikke å bli tatt av israelerne.

For Izzidin al-Qassam-brigadene, militsen til Hamas, var situasjonen enda mer beklemt. De måtte se seg over skulderen etter selvstyremyndighetenes sikkerhetsstyrker som står i ledtog med IDF, overvåkingen Shin Bet, Mossad og andre mindre omtalte bokstavkombinasjoner i det israelske voldsapparatet. Det inngår i avtalen mellom selvstyremyndigheten (PA) og Israel.

Det har ikke blitt bedre når Fatah og Hamas synes å være verken villige eller i stand til å virkeliggjøre Kairo-avtalen, forsoningsavtalen mellom president Mahmoud Abbas og Khaled Meshaal, sjef for politbyrået til Hamas. Israel og USA vil dessuten møte enhver tilnærming mellom Fatah og Hamas med straffetiltak.

Refleksjon

Likevel beveger medlemmene av al-Aqsa-brigadene seg friere nå, mellom de spente situasjonene som oppstår fra tid til annen. Det har skjedd merkbare endringer fra drøyt to år tilbake. Da understreket medlemmene av både al-Aqsa- og Qassam-brigadene viktigheten av enhet og Kairo-avtalen, de vurderte forskjellene mellom den første intifadaen (desember 1987 til august 1993) og den andre intifadaen (oktober 2000 til den ebbet ut i 2004) og drøftet taktikken for den tredje som alle følte var rett rundt hjørnet. De fordømte sikkerhetsordningene mellom selvstyremyndighetene, Israel og CIA.

Ilden for et fritt Palestina har ikke slokket, okkupasjonen er mer beklemmende enn for et tiår siden, men Klassekampen møter avvæpnende svar på mange av de samme spørsmålene som ble stilt i forrige møte om intifada, sikkerhetsavtaler, forhandlinger og uenighetene som går tvers gjennom Fatah – og Hamas. Det er bare å konstatere, for det er ganske enkelt ikke lov å romantisere andre folks kamp når uretten, kuler og daglig undertrykking og forsøk på fornedring, ikke rammer en selv.

Undertrykking virker, ikke over alle, ikke hele tida, men undertrykking virker. Men det igjen betyr ikke at de er slått.

Mange ble rekruttert til al-Aqsa-martyrenes brigader fra flyktningleiren Balata, betongblokkene nede i bakken. Brigademedlemmene bærer fortsatt ikke navn når de møter Klassekampen i al-Qasba (Gamlebyen).

– Brigadene oppsto etter drapene, massakrene. Vi ble ikke født for å drepe. Vi ble tvunget til å reagere på hva som skjedde med vårt folk. Vestlige medier blåser opp og fordreier alt. Det er Israel som sitter med mediemakten.

– Brigadene ble startet av unge menn som hadde sittet inne på grunn av sin motstand mot israelernes okkupasjon. De fikk gull av sine søstre for å kjøpe våpen, forteller brigadeoffiseren.

Han satt selv i fengsel i Beersheva i Negev-ørkenen mens flere av brødrene ble martyrer.

Ulike narrativer

De unge mennene har en helt annen fortelling enn den «offisielle» som blir fortalt i Vesten eller av det israelske utenriksdepartementet og rettsvesenet. De vil ha det til at Fatah-lederen på Vestbredden, Marwan Barghouti som ledet Tanzim, sto bak brigadene til tross for at han sto hardt på linja i initfadaledelsen for National and Islamic Forces (NIF) om ikke å angripe mål i Israel under den andre intifadaen. Det kostet ham fem livstidsdommer etter arrestasjonen i Ramallah 15. april 2002.

Like etter, i mai 2002, anklaget utenriksdepartementet PLOs president Yassir Arafat for personlig å være innblandet i planleggingen og gjennomføringen av terrorangrep som brigadene sto bak. I januar 2002 ga generalstatsminister Ariel Sharon ordre om å omringe Arafats hovedkvarter Muqata i Ramallah med stridsvogner, totalt avskåret fra omverdenen og overvåket, til han døde 11. november 2004 i Paris.

Verken Arafat eller Fatah ga noen gang støtte til al-Aqsa-martyrenes brigader. De kritiserte deres taktikk på linje med selvmordsaksjonene til Hamas og Islamsk Jihad fordi den var i strid med linja Barghouti la for Tanzim.

Sikkerhetsavtalen gjelder fordi ledelsen er den samme, konstaterer brigadeoffiseren.

– Men Israel etterlever ikke avtalen. Mange i Nablus kan ikke forlate byen uten å bli arrestert på kontrollpostene selv om vi har akseptert avtalen. Israelerne forsøker å presse oss til voldelige reaksjoner. sier han.

Ikke mindre enn åtte kontrollposter omkranser byen og kan med et knips strupe den. De tre meste beryktede er Huwwara på veien til Ramallah, Beit Iba på veien vest til Qalqilya og Tulkarem på Den grønne linja og ved det store bosettingen Ma’ale Efraym på veien ned til Jeriko og Jordandalen.

Halvannet døgn før møtet med al-Aqsa-martyrenes brigade i Nablus ble en palestiner drept av israelske soldater på kontrollposten Zaatara som kommer før Huwwara på hovedvei 60 fra Ramallah. Den tjue år gamle mannen skal ha skutt fyrverkeri mot kontrollposten i anledning ras as-sana, muslimsk nyttår i begynnelsen av måneden muharram som i år falt på 4. november.

«Vi» blir hengende i lufta. Er det Abbas? Al-Aqsa?

– Sikkerhetsavtalen har to sider, svarer brigadeoffiseren på oppfølgingsspørsmålet.

– Den har en sosial side for befolkningen. Men Israel presser selvstyremyndighetene til ikke å gjøre noe som ikke står i avtalen. Det kan skape konflikter. Enten følger PA avtalen, eller så går israelerne til aksjon.

Kritikken av PA har fordunstet; det har også kritikken av visse fraksjoner i Fatah. Tilbake i folden blir all kritikken løftet over på Hamas, ikke helt urettmessig, fastlåst. Hamas på Gaza er splittet mellom statsminister Ismail Haniyeh-fraksjonen og «brigadefraksjonen» til Mahmoud al-Zahar, utenriksminister fra mars 2006 til mars 2007, påpeker brigadeoffiseren. Hamas er under press på grunn av situasjonen i Egypt, på Sinai. Selv Qassam-brigadene skal være splittet.

Der, i uttalelsene til brigadeoffiseren og situasjonen i Nablus, ligger kanskje svaret på at Klassekampen denne gangen ikke møter Izzidin al-Qassam-brigadene til Hamas.

Intifada

Brigadene som ikke lenger er brigader, har åpenbart stukket fingrene i jorda, blant annet gjennom sitt arbeid med martyrfamiliene i regi av Tanzim.

– Folk vil ikke ha noen tredje intifada, men Israel fyrer opp under en ny intifada. Om dette fortsetter, vil ingen kunne hindre det. Israelske bosettere er aggressive og går bevisst inn for å ydmyke oss under beskyttelse av hæren.

Om, når intifadaen kommer, hvordan vil den da bli?

– Det har vi ikke bestemt: det er opp til vårt folk å bestemme. Det skjer ikke gjennom politiske bestemmelser, men av folk i gatene. Vi har lært av feilene fra den andre intifadaen. Vi har ikke militær styrke til å møte Israel. Det er Israel som forsøker å trigge intifadaen for å gjennomføre sine planer på bakken. Problemene er alle kontrollpostene hvor folk blir trakasserte. Og forslaget om å dele al-Aqsa-moskeen.

Det er som brigadeoffiseren har sluttet ringen. Det var de som ble drept da Sharon i 2000 trampet inn på Haram ash-Sharaf, ledsaget av tungt bevæpnete soldater og politi, som ga brigadene navnet.

– Bosettere tar seg inn på plassen og hindrer andre fra å komme inn, nærmest daglig. Det krenker oss. Det gjør oss nervøse for hva det kan føre til. Alle spør oss om den tredje intifadaen. Vi er mer opptatt av den politiske kampen. Europa må legge atskillig mer press på Israel.

Brigadeoffiseren har funnet sporet i samtalen.

– Vi vil ikke ha den tredje intifadaen. Ikke fordi vi er redde, men for ikke å la oss lede den veien Israel vil for å framstille oss som voldelige. Om de ikke lar oss leve i verdighet, vil vi kjempe. Vi må leve i håpet, vi kan ikke gi opp, vi elsker dette landet, og vi har betalt en høy pris for det, ikke bare i Balata, men over hele Palestina.

Etter den siste avtalen har flere av brigadenes medlemmer «forsøkt å leve som før krigen», slik brigadeoffiseren omtaler den andre intifadaen. Noen har giftet seg, forteller han. Sånn har det alltid vært for andre frigjøringsbevegelser hvor kampen har strukket seg over tid. Ekteskap har alltid voldet problemer, om enn av en noe annen art enn i den vestlige verden. Unge mennesker vil ha et liv, bli foreldre, bli familieoverhoder. Det ligger i slekta, i de gamle navnene i al-Qasaba.

Etterspill

Det er et etterskrift. 25. november kom det til væpnede sammenstøt mellom palestinske sikkerhetsstyrker og ungdommer i Balata-leiren. Styrkene rykket inn for å beslaglegge våpen som ble brukt til å feire løslatelsen av palestinske fanger fra israelske fengsler med skuddsalver i været. De ble møtt med brennende dekk før skuddene begynte å fly mellom bygningene.

Mandag kom 500 offiserer og soldater fra Brigade 9 og en eliteenhet for å fullføre jobben.

Ifølge kommandanten for sikkerhetsstyrkene i Nablus er målet å sikre innbyggernes «sikkerhet og trygghet». Oppdraget har ingen tidsramme.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Artikkelserien er basert på en reise i regi av Palestinakomiteen.

Artikkelen er oppdatert: 18. desember 2013 kl. 11.41
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.
Onsdag 13. september 2017
TAR GREP: Regjeringens omstridte brexit-lovforslag har kommet gjennom første avstemning i det britiske underhuset. Opposisjonen mener forslaget er et maktovertramp.
Tirsdag 12. september 2017
SAMME MÅL: Både syriske regjeringsstyrker og en amerikanskstøttet milits rykker fram mot IS-byen Deir az-Zor. Men talspersonen for militsen avviser muligheten for sammenstøt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk