Tirsdag 3. desember 2013
SAMMENSTØT: Palestinske ungdommer kaster steiner mot israelske soldater under et sammenstøt i Hebron i september i år. Foto: Hazem Bader, AFP/SCANPIX
Palestinere er bekymret for at raseriet blant palestinsk ungdom skal eksplodere i ukontrollert opprør:
Frykter nytt voldsutbrudd
TRANGT: Smug i flyktningleiren Balata. FOTO: ELLEN LURÅS
KOKER: Fredagsdemonstrasjonen i Bil’in blir møtt av kaskader med tåregass fra israelske styrker. FOTO: KATHRINE JENSEN
INTIFADA: For knappe tre år siden var det vår i lufta for en tredje intifada. Nå har redselen forplantet seg over hva en ny eksplosjon kan føre til.

VESTBREDDEN

Våren har visnet. Optimismen som de arabiske opprørene i Tunisia og Egypt spredte til Vestbredden har stivnet. Det er slående i møtet med palestinere som er aktive i den folkelige motstanden. Selv der motstanden har blitt holdt i grøde, hver eneste uke i år etter år, ligger det en påfallende uro under fordi de vet hva som kan skje.

– Om det kommer en tredje intifada, håper jeg den følger våre metoder. Sperre av veier, brenne bildekk, kaste stein. Den må for all del ikke bli like voldelig som den andre intifadaen. Om den blir voldelig, vil vi tape, sier Abdullah Abu Rahmah.

Han er koordinator for Bil’in Popular Committee against the Wall som leder den ukentlige demonstrasjonen i landsbyen Bil’in som ligger fire kilometer fra Den grønne linja, våpenhvilelinja fra 1949 som var grensene fram til Seksdagerskrigen i 1967. Bil’in ligger tolv kilometer vest for Ramallah, i høydedraget over Lod (Lydda) og Ramlah, palestinske landsbyer som ble brutalt tømt i 1948.

Fakta

Liten tro på samtaler:

• I en ny måling blant palestinerne sier 50,5 % av de spurte at det var en tabbe av president Mahmoud Abbas å gjenoppta fredsforhandlingene med Israel.

• 33,8 % mener at det var riktig å gjenoppta forhandlingene. Bare 20,8 prosent tror at forhandlingene vil resultere i en fredsavtale med Israel. 68,7 prosent tror at de vil mislykkes.

• 32,3 % mener forhandlinger må til for å stanse den israelske okkupasjonen og danne en palestinsk stat, mot 36,8 % i mars.

• 29,3 % mener væpnet motstand er den beste veien å gå. 27,1 % har mest tro på ikkevoldelig motstand.

KILDE: NTB, Jerusalem Media and Communications Centre

Symbol for protest

– Vi har mye å tape. Israel er oss militært overlegent. Den ikke-voldelige motstanden er derimot sterkere fordi den vil gi oss internasjonal støtte, sier Abu Rahmah før han går til fredagsbønnen som samler landsbyen før de marsjerer til jordene hvor Israels betongmur reiser seg over slukten hvor Den grønne linja går.

Bil’in er stolt av den posisjonen landsbyen har fått i den folkelige motstanden som palestinerne forsøker å opprettholde mot okkupasjonsmakten. Landsbyen har blitt oppmøtested for internasjonal solidaritet. Hver fredag stiller grupper med israelere fra den andre siden av muren for å protestere fysisk mot sin egen regjering. Denne uken er det demonstranter fra Tsjekkia, Tyskland og Norge, samt en busslast med franskmenn, med i markeringen som samtidig er en protest mot det langsomme poloniumdrapet på PLO-lederen Yasser Arafat 11. november 2004.

Ikke-voldelig

Demonstrasjonene i Bil’in, Nabi Saleh og Nil’in inngår i Stop the Wall-kampanjen og har blitt symboler på den folkelige motstanden siden starten 20. februar 2005, åtte og et halvt år. Nå er det aksjoner på minst tjue steder.

Bil’in har bare 1800 innbyggere og sitter igjen med 4000 dunam (= 4000 mål).

– Muren var aldri ment bare å gi Israel sikkerhet, men å stjele land. Om Israel vil ha sikkerhet, må de bygge bruer, ikke murer, mener Abu Rahmah.

Muren ved Bil’in ble reist for angivelig å beskytte den jødiske kolonien Modi’in Illit (Kiryat Sefer), en av de største bosettingene som fikk israelsk bystatus i 2008 og vokser tre ganger raskere enn byene i Israel. Kolonien ble anlagt i 1994, på palestinsk A-område bare ett år etter Oslo-avtalen, av haredim, ultraortodokse jøder.

Den første aksjonen kom i april 2005 da innbyggerne lenket seg til oliventrærne som israelske soldater kom for å kutte.

– Det er et hellig tre for oss med dype røtter i landet, og vi fikk støtte i media. Vi sa at Gandhi, Martin Luther King og Nelson Mandela hadde deltatt om de kunne. Det vakte oppsikt. Budskapet var ikkevold, forteller Abu Rahmah.

Og det kom etter at den andre intifadaen hadde ebbet ut.

Dom mot dom

9. juli 2004 dømte Den internasjonale domstolen i Den Haag muren for ulovlig. Uka etter godkjente likevel israelsk høyesterett mure inn den nye bosettingen Mattitiyahu East, men ga ordre om å legge om traseen om muren førte til unødig byrde for palestinerne. 2005 anla Bil’ins landsbyleder Ahmed Issa Abdullah Yassin sak mot muren og fikk medhold 4. september 2007. Dommer Dorit Beinish slo fast: «Vi er ikke overbevist om at det er nødvendig ut fra sikkerhetsmilitære årsaker å opprettholde den nåværende ruten over Bil’ins land». Dagen etter ble derimot den nye bosettingen Mattitiyahu East A godkjent av høyesterett, bygd på Bil’ins marker, og først i 2011 begynte hæren å legge om deler av muren.

Den skiller derfor fortsatt landsbyen fra 60 prosent av sitt opprinnelige land. Bosettingene rundt Bil’in har blitt investeringsobjekt for forretningsmennene Lev Avnerovitsj Levjev, født i sovjetiske Tasjkent og bosatt i London, klassifisert i Israel som bukharim, jøde fra Sentral-Asia, og den ortodokse amerikanske eiendomsutvikleren Shaya Boymelgreen fra Brooklyn, begge omtalt som filantroper i Israel på grunn av sine investeringer og pengegaver.

– Omleggingen førte til at Bil’in fikk 1400 dunam tilbake. En annen framgang er den årlige internasjonale konferansen med parlamentarikere fra hele verden og invitasjonene fra utlandet. Vi må nå forsøke å stanse utbyggingen av Mattitiyahu East B, sier Abu Rahmah som har besøkt elleve universiteter på østkysten av USA og har talt for europeiske studenter som siden har kommet for å demonstrere.

– Israel er redde våre internasjonale venner.

Nær påminnelse

Abu Rahmah har selv fått merke hærens bisarre påfunn. I desember 2009 ble han arrestert for å arrangere utstilling over hvilke våpen hæren har brukt mot demonstrantene – og ble dermed anklaget for å være i besittelse av israelske våpen. Det kostet femten måned i Ofer-fengslet hvor G4S har hånd om sikkerhetsordningene.

Abu Rahmah minner om at landsbyen har betalt en høy pris, Bassam Abu Rahmeh (29) og Jawaher Abu Rahmah (36) ble skutt i 2009 og 2010. Bil’in er Fatah-bastion. Mange i selvstyremyndigheten bor i fine hus i og rundt landsbyen.

– Vi fortsetter demonstrasjonene fordi vi fortsatt er okkupert. Alle palestinere vil ha en slutt på okkupasjonen, langs 67-grensene med Øst-Jerusalem som hovedstad, løslatelse av fangene og at flyktningene vender hjem. Men jeg har intet håp til forhandlingene.

– Israel lurer verden. Se hva de gjør i Jerusalem. Regjeringen oppmuntrer bosetterne til å angripe og ødelegge trær og hus, og hæren beskytter dem. Vår palestinske ledelse er ikke i stand til å gjøre noe for folk. Om de fortsetter slik, vil det komme en ny intifada, en voldsom eksplosjon, advarer Abu Rahmah.

Fredagsdemonstrasjonen til minne om Arafat byr på kaskader med tåregass. Landsbyguttene gjør alt de kan for å nå fram til muren med sine steinslynger, ofte ladet med tåregassgranatene de plukker opp.

Hvem er David nå?

Liv uten håp

Engstelsen for en tredje intifada stikker dypt også hos Mahmoud Subuh, ansvarlig for de internasjonale forbindelsene til Yaffa Cultural Center i den trange flyktningleiren Balata, ved foten av den siste oppstigningen til Nablus. Han ser med dyp uro på hva som skjer med ungdommen i leiren, særlig guttene.

– Skolen i Balata er ansett som den verste i Palestina. Den var den beste. 50 prosent av guttene kan ikke skrive navnet sitt i 8. og 9. klasse. Det er katastrofe, sier Subuh, dypt, dypt bekymret.

Balata-leiren ble opprettet i 1950 for 5000–6000 flyktninger fra Jaffa. I dag er de 28.000 på den samme kvarte kvadratkilometeren. De bodde i telt i fem år før UNRWA kom med sine 3x3 meter «betongtelt».

– Privatliv har ingen mening i Balata. Veggene er tynne. Vi lever som en åpen bok, forteller Subuh slik at han kvinnelige kollega blir forlegen.

– Folk mister grepet. Det er som om å gå på egg. De kan ikke fortsette å leve slik. Som far vil du oppdra barna dine godt. Under sånne forhold forvitrer autoriteten. Det er vold i hjemme overalt.

– De ser intet håp. De ser nye hus og Mercedeser i Ramallah. Men det gjelder bare få. Den virkelige historien er den som pågår i leirene.

Stygge tall

Alle tall taler mot Balata. 45–50 prosent arbeidsløshet, om ikke mer. 75 prosent av innbyggerne er under tretti år, blant dem er arbeidsløsheten mer enn 70 prosent, en situasjon som volder problemer uansett hvor i verden.

– Vi har mange skadde fra første og andre intifada. De prøvde å skaffe seg utdanning. Det betyr intet lenger for ungdommen fordi de ikke får jobb likevel. Om de ikke kommer på universitet, venter 70 prosent arbeidsløshet.

Forholdene har blitt verre og verre i løpet av de tjue årene med Oslo-avtalen som var taus om flyktningene. Første intifada startet i Balata som ble utsatt for kollektiv avstraffelse. Balata var ledende i den andre intifadaen. Selvmordsbombene startet her på grunn av frustrasjonen og sinnet, konstaterer Subuh.

– Og vi står fortsatt under israelsk okkupasjon selv om vi lever i såkalt palestinsk område.

Subuh advarer for hva som måtte komme, dønn ærlig.

– Alt på bakken indikerer at noe vil komme. Leirene begynner å koke igjen fordi ingen ting endrer seg. Folk spør: Hva skjer med oss? Hva blir det neste? Ingen forteller hva som skjer i leirene; ingen snakker om flyktningene. Nå kommer israelsk politi inn i leiren en til to ganger i uka.

Forhandlingsfrustrasjonen er følgesvenn til frykten. 16 selvmordsbombere kom fra Balata under forrige intifada. Mahmoud frykter for flere ved neste smell.

– Alle protester er intifada. Intifada er når folk sier ifra, sier imot. Første og andre intifada kostet oss dyrt, og vi har tapt og tapt siden uten å få noe igjen. Men den politiske og sosiale situasjonen kan lede til ny eksplosjon.

– Guttene her er eksponert for alt. Er gata voldelig, er de voldelige, enten mot Israel eller mot hverandre. Narkotika er billig, nesten gratis. Den kommer fra Israel. Kniver, pistoler. Det driver alle til vanvidd.

– Ungdommen har mistet troen på framtida. De betaler en høy pris. De opptrer uten frykt. Balata er et konservativt muslimsk samfunn. Likevel begår de selvmord. De går rett mot israelske veikontroller for å bli drept. De hopper fra hustak ned i de trange smugene. De bryr seg ikke lenger, forteller Subuh.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Artikkelserien er basert på en reise i regi av Palestinakomiteen.

Artikkelen er oppdatert: 18. desember 2013 kl. 13.37
Mandag 25. september 2017
SKARPT: USAs president og Nord-Koreas leder sparer ikke på kruttet i omtale av hverandre. Få tror likevel det er reell fare for atomkrig.
Lørdag 23. september 2017
ANGSTVALG: I det gamle Øst-­Tyskland vil folk stille «forræderen» Angela Merkel for riksrett. Med ­Alternative für Deutschland er nasjonalismen tilbake i tysk politikk.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Onsdag 20. september 2017
TABU: Spenningen i valget handler ikke om regjeringsmakt, men om et tabu i tysk politikk: innvandring.
Tirsdag 19. september 2017
VALG: Nesten tolv år etter valget som Hamas vant og som splittet palestinerne, kan det nå bli en ny sjanse for palestinske valg.
Mandag 18. september 2017
MAKT: Parlamentsmedlemmene i Kurdistan stemte for å holde folkeavstemning om løsrivelse, slik president Masoud Barzani ville. Samtidig mener mange av dem at han er en illegitim president.
Lørdag 16. september 2017
KAMP: Irakiske sikkerhetsstyrker gjør seg klare til å kaste IS ut av deres siste tilfluktssted. Spenning mellom Kurdistans selv­styremyndigheter og den irakis­ke regjeringen skaper problemer.
Fredag 15. september 2017
USIKKERT: Demokratene hevdet de har blitt enige med presidenten om framtida til 800.000 ulovlige innvandrere. Trump avviser avtalen, men åpner samtidig for å la innvandrerne bli.
Torsdag 14. september 2017
STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk