Undersak:

KrF til skolekamp mot Høyre

    Kristelig Folkeparti vil ikke gå med på noen endring i privatskoleloven, slik regjeringen ønsker.

    – Vi er tilfreds med det forliket vi har med de rødgrønne partiene. Vi ønsker oss ikke en voldsom etablering av nye private skoler som i bunn og grunn er helt lik den offentlige skolen, sier Anders Tyvand (KrF), som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget.

    KrF inngikk i 2007 et forlik med den rødgrønne regjeringen om en ny privatskolelov, som stanset tilveksten av privatskoler som foregikk under Bondevik 2 regjeringen.

    Fredag skrev Klassekampen at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) slår tvil om det er mulig å regulere tilveksten av private skoler ved å stille krav om at nye privatskoler ikke skal konkurrere med den offentlige skolen i området. Det synes Tyvand er oppsiktsvekkende.

    – I valgkampen beroliget Høyre velgerne med løfter om at det ikke ville bli noe frislipp for etablering av privatskoler med en ny regjering. Nå erkjenner Røe Isaksen at dette er løfter de kanskje ikke kan holde dersom de gjennomfører en lovendring, sier han.

    – Nå håper jeg Høyre erkjenner at det er svært ufornuftig å endre dagens lovverk. Konsekvensene kan bli større enn det Høyre selv så for seg i valgkampen, sier Tyvand som også håper han får med seg Venstre på å beholde dagens lov.

    De to regjeringspartiene har ikke flertall i Stortinget og er avhengig av støtte fra sentrum for å gjennomføre lovendringer. Spørsmålet er om KrF og Venstre i tida framover kommer til å stå sammen i sine krav eller om de kommer til å få gjennomslag for hver sine saker. Det er uvisst hvor Venstre vil lande i privatskolesaken. – Vi vil utvide litt, men det kan godt hende at vi ikke vil utvide like mye som Frp og Høyre. Hvis det kommer et lovforslag å ta stilling til må vi ta stilling til detaljene, sier Iselin Nybø, som sitter i Utdanningskomiteen på Stortinget for Venstre.

    – Vi ser på privatskoler som et viktig supplement til den offentlige skolen, men det må være noe kvalitativt bra med en privatskole, sier Nybø.

Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut

VOKSER: I Danmark går nå nesten hver sjette elev på privatskole. Kommunesammenslåing er en av årsakene til at den offentlige skolen mister fotfeste.

skole

– Vi har fått en polarisert skole. Privatskolene er for de ressurssterke, mens folkeskolen er blitt en B-skole, sier professor Niels Egelund. Han er leder ved Institutt for Utdanning og pedagogikk ved Aarhus Universitet.

Stadig flere danske elever velger bort den offentlige skolen, «folkeskolen». 15,6 prosent av grunnskoleelevene går nå på en privatskole.

I København går utviklingen raskt. Av de elevene i hovedstaden som i høst begynte i de tre laveste trinnene, går hele 24 prosent på privatskole.

Fakta:
  • Privatskoler i Norden:

    • I dag går 15,6 prosent av danske grunnskoleelever på en privat skole. I 2008 var andelen 13,9 prosent.

    • Mellom 2008 og 2013 har antallet elever i den offentlige skolen i Danmark falt med nesten 20.000.

    • I Sverige går 12 prosent av grunnskoleelevene og 24 prosent av elevene på videregående i privatskoler.

    • Finland har valgt å holde en restriktiv linje og har svært få privatskoler.

    • I Norge går rundt tre prosent av grunnskoleelevene og syv prosent av elevene på videregående på i privatskoler.


Privatskolekamp i Norge

Her hjemme ønsker den borgerlige regjeringen å gjøre det enklere å opprette privatskoler. Høyre og Frp vil fjerne dagens ordning, hvor skolen må være religiøs eller ha en alternativ pedagogikk for å få statsstøtte.

I valgkampen viste de rødgrønne stadig til Sverige, hvor en voldsom vekst i privatskoler har gått hånd i hånd med fallende skoleresultater og økende klasseskiller. De borgerlige har avvist det svenske eksempelet, og vist til at den store veksten i privatskoler i Sverige skylles at skoleeiere i Sverige kan ta ut utbytte, noe de borgerlige ikke vil tillate her i Norge.

De borgerlige mener en åpning for flere typer privatskoler ikke vil føre til en voldsom vekst i private, og at de kun vil fungere som et supplement til den offentlige skolen.

I Danmark har de en ordning som likner den Høyre og Frp ønsker. Skoler som oppfyller visse krav får statsstøtte, men eierne kan ikke ta ut utbytte. Likevel har 104 nye private grunnskoler åpnet i Danmark siden 2007.

Egelund ved Aarhus Universitet er kritisk til utviklingen.

– Jeg synes utviklingen er uheldig. Vi ser at det betyr mye for en svak elev å gå sammen med sterkere elever. Nå forsvinner den positive kamerateffekten.


Færre kommuner

I Danmark skyldes utviklingen hovedsakelig to ting. For det første har det blitt vanlig at etnisk danske familier som bor i områder med mange innvandrere sender barna til en privatskole i stedet for den lokale folkeskolen.

– I det øyeblikket en skole har 30 prosent elever med innvandringsbakgrunn, begynner de etnisk danske å trekke barna sine ut fra skolen, sier Egelund.

For det andre har den danske kommunereformen ført til nedleggelse av svært mange små skoler på bygda. Kommuneformen som ble innført i 2007 reduserte antall kommuner fra 271 til 98. For å spare penger vil kommunene heller ha færre og større skoler. Når små skoler legges ned, går foreldregrupper sammen og lager privatskole i stedet.


Sverige begynner å snu

Det som skjer i Danmark er beslektet med utviklingen i Sverige. Etter at myndighetene på 90-tallet åpnet opp for kommersielle skoler, har det nærmest vært en eksplosjon av private utdanningstilbud i Sverige. Mellom 2005 og 2009 var 60 prosent av alle nyetablerte skoler private, mens 75 prosent av skolene som ble nedlagt, var offentlig.

Internasjonale skolerangeringer viser at skoleprestasjonene til de svenske elevene synker. Samtidig viser forskning at elevenes sosioøkonomiske bakgrunn spiller en stadig større rolle for elevenes prestasjoner.

Nå har Sverige små barnekull, noe som gjør at flere store skoler har gått konkurs den siste tida.

– Mengder av elever har blitt utestengt fra skolen. Vi har fått et system der vi har agenter som kan gå konkurs avhengig av om vi har babyboom eller ikke, sier John Östh, universitetslektor og skoleforsker ved Uppsala Universitet.

Etter mye debatter, blant annet utløst av skolekonkursene, begynner nå svenske politikere å lete etter måter å begrense firslippet av de private aktørene.

– Mange politikere mener nå at det ikke burde være mulig å ta ut utbytte fra skoledrift. Og det diskuteres forslag til måter å hindre kortsiktig eierskap, forteller Östh.

lines@klassekampen.no


Fredag 21. november 2014
TIER: Telenor-sjefen nekter å fortelle hvor lenge han har visst om betalingene til presidentdatterens postboksselskap. Saken har imidlertid vært på hans bord flere ganger de siste årene.
Torsdag 20. november 2014
løfte: For første gang garanterer nå Ap-leder Jonas Gahr Støre at skatt på formue vil bli gjeninnført hvis partiet vinner tilbake makta.
Onsdag 19. november 2014
BEVISER: Næringspolitikere på Stortinget ber Telenor legge fram dokumentasjon som beviser at datterselskapet Vimpelcom ikke har gjort seg skyldig i korrupsjon. Nå ber også minister Monica Mæland om en forklaring.
Tirsdag 18. november 2014
GODKJENT: Gulnara Karimova har fått over en halv milliard kroner fra Telenor-eide Vimpelcom. Seks Telenor-topper har satt sitt godkjentstempel på betalingene.
Mandag 17. november 2014
GULLGRUVE: Nye dokumenter viser at Vimpelcom også i 2011 betalte Usbekistans diktatordatter for å få telelisenser. Etterforskere anslår nå at Vimpelcom har tjent 1,7 milliarder kroner gjennom ulovlige bestikkelser.
Lørdag 15. november 2014
BAKVEI: Da Vimpelcom, som Telenor er storeier i, kjøpte lisenser i Usbekistan, endte pengene hos landets president­familie. Økokrim omtaler korrupsjonsmistankene som «meget alvorlige».
Fredag 14. november 2014
KAMP MOT KLOKKA: Budsjettbråket mellom regjeringa og sentrumspartia gjev Stortinget historisk kort tid til å diskutere budsjettet. – Det er i ferd med å bli krise, seier Sp-leiar Vedum.
Torsdag 13. november 2014
union: Bare kongen står over ham i rang i Norge. Men stortingspresident Olemic Thommessen vil utrede at ­nasjonen han leder skal bli del av en nordisk forbundsstat.
Onsdag 12. november 2014
BEDRE: Det er lettere å ha innvandrerbakgrunn i Sverige, mener Ali Esbati, som nylig flyttet tilbake til Stockholm. Han etterlyser mer anstendighet i den norske offentlige debatten.
Tirsdag 11. november 2014
MØRKE SKYER: Den nordiske modellen med små forskjeller og sterke fagforeninger har forvitret. Nå spår forskere ytterligere press mot modellen i en ny rapport.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide