Mandag 2. desember 2013
Kritikk: Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt har fått kritikk for å sende datteren på privatskole. Her hjemme ønsker Erna Solberg å åpne opp for flere privatskoler. Foto: Scanpix
I Sverige og Danmark går stadig flere på privatskole. Snart kan trenden komme hit:
Bølge av private skoler
Undersak:

KrF til skolekamp mot Høyre

Kristelig Folkeparti vil ikke gå med på noen endring i privatskoleloven, slik regjeringen ønsker.

– Vi er tilfreds med det forliket vi har med de rødgrønne partiene. Vi ønsker oss ikke en voldsom etablering av nye private skoler som i bunn og grunn er helt lik den offentlige skolen, sier Anders Tyvand (KrF), som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget.

KrF inngikk i 2007 et forlik med den rødgrønne regjeringen om en ny privatskolelov, som stanset tilveksten av privatskoler som foregikk under Bondevik 2 regjeringen.

Fredag skrev Klassekampen at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) slår tvil om det er mulig å regulere tilveksten av private skoler ved å stille krav om at nye privatskoler ikke skal konkurrere med den offentlige skolen i området. Det synes Tyvand er oppsiktsvekkende.

– I valgkampen beroliget Høyre velgerne med løfter om at det ikke ville bli noe frislipp for etablering av privatskoler med en ny regjering. Nå erkjenner Røe Isaksen at dette er løfter de kanskje ikke kan holde dersom de gjennomfører en lovendring, sier han.

– Nå håper jeg Høyre erkjenner at det er svært ufornuftig å endre dagens lovverk. Konsekvensene kan bli større enn det Høyre selv så for seg i valgkampen, sier Tyvand som også håper han får med seg Venstre på å beholde dagens lov.

De to regjeringspartiene har ikke flertall i Stortinget og er avhengig av støtte fra sentrum for å gjennomføre lovendringer. Spørsmålet er om KrF og Venstre i tida framover kommer til å stå sammen i sine krav eller om de kommer til å få gjennomslag for hver sine saker. Det er uvisst hvor Venstre vil lande i privatskolesaken. – Vi vil utvide litt, men det kan godt hende at vi ikke vil utvide like mye som Frp og Høyre. Hvis det kommer et lovforslag å ta stilling til må vi ta stilling til detaljene, sier Iselin Nybø, som sitter i Utdanningskomiteen på Stortinget for Venstre.

– Vi ser på privatskoler som et viktig supplement til den offentlige skolen, men det må være noe kvalitativt bra med en privatskole, sier Nybø.

VOKSER: I Danmark går nå nesten hver sjette elev på privatskole. Kommunesammenslåing er en av årsakene til at den offentlige skolen mister fotfeste.

skole

– Vi har fått en polarisert skole. Privatskolene er for de ressurssterke, mens folkeskolen er blitt en B-skole, sier professor Niels Egelund. Han er leder ved Institutt for Utdanning og pedagogikk ved Aarhus Universitet.

Stadig flere danske elever velger bort den offentlige skolen, «folkeskolen». 15,6 prosent av grunnskoleelevene går nå på en privatskole.

I København går utviklingen raskt. Av de elevene i hovedstaden som i høst begynte i de tre laveste trinnene, går hele 24 prosent på privatskole.

Fakta

Privatskoler i Norden:

• I dag går 15,6 prosent av danske grunnskoleelever på en privat skole. I 2008 var andelen 13,9 prosent.

• Mellom 2008 og 2013 har antallet elever i den offentlige skolen i Danmark falt med nesten 20.000.

• I Sverige går 12 prosent av grunnskoleelevene og 24 prosent av elevene på videregående i privatskoler.

• Finland har valgt å holde en restriktiv linje og har svært få privatskoler.

• I Norge går rundt tre prosent av grunnskoleelevene og syv prosent av elevene på videregående på i privatskoler.


Privatskolekamp i Norge

Her hjemme ønsker den borgerlige regjeringen å gjøre det enklere å opprette privatskoler. Høyre og Frp vil fjerne dagens ordning, hvor skolen må være religiøs eller ha en alternativ pedagogikk for å få statsstøtte.

I valgkampen viste de rødgrønne stadig til Sverige, hvor en voldsom vekst i privatskoler har gått hånd i hånd med fallende skoleresultater og økende klasseskiller. De borgerlige har avvist det svenske eksempelet, og vist til at den store veksten i privatskoler i Sverige skylles at skoleeiere i Sverige kan ta ut utbytte, noe de borgerlige ikke vil tillate her i Norge.

De borgerlige mener en åpning for flere typer privatskoler ikke vil føre til en voldsom vekst i private, og at de kun vil fungere som et supplement til den offentlige skolen.

I Danmark har de en ordning som likner den Høyre og Frp ønsker. Skoler som oppfyller visse krav får statsstøtte, men eierne kan ikke ta ut utbytte. Likevel har 104 nye private grunnskoler åpnet i Danmark siden 2007.

Egelund ved Aarhus Universitet er kritisk til utviklingen.

– Jeg synes utviklingen er uheldig. Vi ser at det betyr mye for en svak elev å gå sammen med sterkere elever. Nå forsvinner den positive kamerateffekten.


Færre kommuner

I Danmark skyldes utviklingen hovedsakelig to ting. For det første har det blitt vanlig at etnisk danske familier som bor i områder med mange innvandrere sender barna til en privatskole i stedet for den lokale folkeskolen.

– I det øyeblikket en skole har 30 prosent elever med innvandringsbakgrunn, begynner de etnisk danske å trekke barna sine ut fra skolen, sier Egelund.

For det andre har den danske kommunereformen ført til nedleggelse av svært mange små skoler på bygda. Kommuneformen som ble innført i 2007 reduserte antall kommuner fra 271 til 98. For å spare penger vil kommunene heller ha færre og større skoler. Når små skoler legges ned, går foreldregrupper sammen og lager privatskole i stedet.


Sverige begynner å snu

Det som skjer i Danmark er beslektet med utviklingen i Sverige. Etter at myndighetene på 90-tallet åpnet opp for kommersielle skoler, har det nærmest vært en eksplosjon av private utdanningstilbud i Sverige. Mellom 2005 og 2009 var 60 prosent av alle nyetablerte skoler private, mens 75 prosent av skolene som ble nedlagt, var offentlig.

Internasjonale skolerangeringer viser at skoleprestasjonene til de svenske elevene synker. Samtidig viser forskning at elevenes sosioøkonomiske bakgrunn spiller en stadig større rolle for elevenes prestasjoner.

Nå har Sverige små barnekull, noe som gjør at flere store skoler har gått konkurs den siste tida.

– Mengder av elever har blitt utestengt fra skolen. Vi har fått et system der vi har agenter som kan gå konkurs avhengig av om vi har babyboom eller ikke, sier John Östh, universitetslektor og skoleforsker ved Uppsala Universitet.

Etter mye debatter, blant annet utløst av skolekonkursene, begynner nå svenske politikere å lete etter måter å begrense firslippet av de private aktørene.

– Mange politikere mener nå at det ikke burde være mulig å ta ut utbytte fra skoledrift. Og det diskuteres forslag til måter å hindre kortsiktig eierskap, forteller Östh.

lines@klassekampen.no


Lørdag 23. juli 2016
ALVORLIG: Gunn Wærsteds rolle i saken om Panama-papirene er uheldig og alvorlig, mener jussprofessor Beate Sjåfjell. Hun vil ha næringsministeren på banen.
Fredag 22. juli 2016
REFSES: Telenor-topp Gunn Wærsted har i en årrekke vært styreleder for Nordea Luxembourg, som har opprettet stråselskaper i skatteparadis for formuende kunder. Luxembourg-styret får krass kritikk i fersk advokatutredning.
Torsdag 21. juli 2016
KRAV: En kritisk rapport om den nye forsvarsstrukturen ble stanset etter at Forsvarsdepartementet grep inn. Nå krever Sp-politiker Liv Signe Navarsete at Stortinget får lese rapporten.
Onsdag 20. juli 2016
HATOBJEKT: De siste årene har sosialdemokrater i Europa blitt utsatt for flere høyre­ekstreme attentat. Det er et mønster politikerne bør diskutere, sier svensk tankesmed.
Tirsdag 19. juli 2016
BEKYMRET: William Nygaard i Norsk Pen ber den norske regjeringen rykke ut til forsvar for ytringsfriheten i Tyrkia.
Mandag 18. juli 2016
LØNNSFEST: Til tross for oljenedtur og masseoppsigelser har lønningene til toppledelsen i Statoil gått rett i taket.
Lørdag 16. juli 2016
TRUSSEL: Natos økte tilstedeværelse i Østersjøen og Baltikum kan øke spenningen mellom Norge og Russland, advarer forsvarsekspert og offiser Tormod Heier.
Lørdag 16. juli 2016
Nytt angrep: For tredje gang på kort tid rammes Frankrike av terror. Fransk terrorforsker mener myndighetene gjør for lite for å forebygge terrorismen.
Fredag 15. juli 2016
KRITISK: Venstreleder Trine Skei Grande mener Arendalsuka ikke lever opp til målene. Hun ber arrangørene om å ta ett skritt tilbake og sette politikken i sentrum.
Torsdag 14. juli 2016
TAR DEBATTEN: Flere kommersielle bedrifter ser nytten av å mingle med toppolitikere på møteplassen Arendalsuka. Nå arrangerer de selv debattene som skal skape framtidas politikk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk