Undersak:

KrF til skolekamp mot Høyre

    Kristelig Folkeparti vil ikke gå med på noen endring i privatskoleloven, slik regjeringen ønsker.

    – Vi er tilfreds med det forliket vi har med de rødgrønne partiene. Vi ønsker oss ikke en voldsom etablering av nye private skoler som i bunn og grunn er helt lik den offentlige skolen, sier Anders Tyvand (KrF), som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget.

    KrF inngikk i 2007 et forlik med den rødgrønne regjeringen om en ny privatskolelov, som stanset tilveksten av privatskoler som foregikk under Bondevik 2 regjeringen.

    Fredag skrev Klassekampen at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) slår tvil om det er mulig å regulere tilveksten av private skoler ved å stille krav om at nye privatskoler ikke skal konkurrere med den offentlige skolen i området. Det synes Tyvand er oppsiktsvekkende.

    – I valgkampen beroliget Høyre velgerne med løfter om at det ikke ville bli noe frislipp for etablering av privatskoler med en ny regjering. Nå erkjenner Røe Isaksen at dette er løfter de kanskje ikke kan holde dersom de gjennomfører en lovendring, sier han.

    – Nå håper jeg Høyre erkjenner at det er svært ufornuftig å endre dagens lovverk. Konsekvensene kan bli større enn det Høyre selv så for seg i valgkampen, sier Tyvand som også håper han får med seg Venstre på å beholde dagens lov.

    De to regjeringspartiene har ikke flertall i Stortinget og er avhengig av støtte fra sentrum for å gjennomføre lovendringer. Spørsmålet er om KrF og Venstre i tida framover kommer til å stå sammen i sine krav eller om de kommer til å få gjennomslag for hver sine saker. Det er uvisst hvor Venstre vil lande i privatskolesaken. – Vi vil utvide litt, men det kan godt hende at vi ikke vil utvide like mye som Frp og Høyre. Hvis det kommer et lovforslag å ta stilling til må vi ta stilling til detaljene, sier Iselin Nybø, som sitter i Utdanningskomiteen på Stortinget for Venstre.

    – Vi ser på privatskoler som et viktig supplement til den offentlige skolen, men det må være noe kvalitativt bra med en privatskole, sier Nybø.

Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut

VOKSER: I Danmark går nå nesten hver sjette elev på privatskole. Kommunesammenslåing er en av årsakene til at den offentlige skolen mister fotfeste.

skole

– Vi har fått en polarisert skole. Privatskolene er for de ressurssterke, mens folkeskolen er blitt en B-skole, sier professor Niels Egelund. Han er leder ved Institutt for Utdanning og pedagogikk ved Aarhus Universitet.

Stadig flere danske elever velger bort den offentlige skolen, «folkeskolen». 15,6 prosent av grunnskoleelevene går nå på en privatskole.

I København går utviklingen raskt. Av de elevene i hovedstaden som i høst begynte i de tre laveste trinnene, går hele 24 prosent på privatskole.

Fakta:
  • Privatskoler i Norden:

    • I dag går 15,6 prosent av danske grunnskoleelever på en privat skole. I 2008 var andelen 13,9 prosent.

    • Mellom 2008 og 2013 har antallet elever i den offentlige skolen i Danmark falt med nesten 20.000.

    • I Sverige går 12 prosent av grunnskoleelevene og 24 prosent av elevene på videregående i privatskoler.

    • Finland har valgt å holde en restriktiv linje og har svært få privatskoler.

    • I Norge går rundt tre prosent av grunnskoleelevene og syv prosent av elevene på videregående på i privatskoler.


Privatskolekamp i Norge

Her hjemme ønsker den borgerlige regjeringen å gjøre det enklere å opprette privatskoler. Høyre og Frp vil fjerne dagens ordning, hvor skolen må være religiøs eller ha en alternativ pedagogikk for å få statsstøtte.

I valgkampen viste de rødgrønne stadig til Sverige, hvor en voldsom vekst i privatskoler har gått hånd i hånd med fallende skoleresultater og økende klasseskiller. De borgerlige har avvist det svenske eksempelet, og vist til at den store veksten i privatskoler i Sverige skylles at skoleeiere i Sverige kan ta ut utbytte, noe de borgerlige ikke vil tillate her i Norge.

De borgerlige mener en åpning for flere typer privatskoler ikke vil føre til en voldsom vekst i private, og at de kun vil fungere som et supplement til den offentlige skolen.

I Danmark har de en ordning som likner den Høyre og Frp ønsker. Skoler som oppfyller visse krav får statsstøtte, men eierne kan ikke ta ut utbytte. Likevel har 104 nye private grunnskoler åpnet i Danmark siden 2007.

Egelund ved Aarhus Universitet er kritisk til utviklingen.

– Jeg synes utviklingen er uheldig. Vi ser at det betyr mye for en svak elev å gå sammen med sterkere elever. Nå forsvinner den positive kamerateffekten.


Færre kommuner

I Danmark skyldes utviklingen hovedsakelig to ting. For det første har det blitt vanlig at etnisk danske familier som bor i områder med mange innvandrere sender barna til en privatskole i stedet for den lokale folkeskolen.

– I det øyeblikket en skole har 30 prosent elever med innvandringsbakgrunn, begynner de etnisk danske å trekke barna sine ut fra skolen, sier Egelund.

For det andre har den danske kommunereformen ført til nedleggelse av svært mange små skoler på bygda. Kommuneformen som ble innført i 2007 reduserte antall kommuner fra 271 til 98. For å spare penger vil kommunene heller ha færre og større skoler. Når små skoler legges ned, går foreldregrupper sammen og lager privatskole i stedet.


Sverige begynner å snu

Det som skjer i Danmark er beslektet med utviklingen i Sverige. Etter at myndighetene på 90-tallet åpnet opp for kommersielle skoler, har det nærmest vært en eksplosjon av private utdanningstilbud i Sverige. Mellom 2005 og 2009 var 60 prosent av alle nyetablerte skoler private, mens 75 prosent av skolene som ble nedlagt, var offentlig.

Internasjonale skolerangeringer viser at skoleprestasjonene til de svenske elevene synker. Samtidig viser forskning at elevenes sosioøkonomiske bakgrunn spiller en stadig større rolle for elevenes prestasjoner.

Nå har Sverige små barnekull, noe som gjør at flere store skoler har gått konkurs den siste tida.

– Mengder av elever har blitt utestengt fra skolen. Vi har fått et system der vi har agenter som kan gå konkurs avhengig av om vi har babyboom eller ikke, sier John Östh, universitetslektor og skoleforsker ved Uppsala Universitet.

Etter mye debatter, blant annet utløst av skolekonkursene, begynner nå svenske politikere å lete etter måter å begrense firslippet av de private aktørene.

– Mange politikere mener nå at det ikke burde være mulig å ta ut utbytte fra skoledrift. Og det diskuteres forslag til måter å hindre kortsiktig eierskap, forteller Östh.

lines@klassekampen.no


Torsdag 23. oktober 2014
KRONEKRIG: Per Sandberg opnar for omkamp om formuesskatten når samarbeidspartia skal snikre budsjettet på Stortinget. – Statsministeren går over grensa, seier Frp-nestleiaren.
Onsdag 22. oktober 2014
GJENVALG: Bård Vegar Solhjell tvilte lenge på om han ville fortsette i SV-ledelsen. Men ønsket om å berge maktviljen i partiet ble til slutt for sterkt.
Tirsdag 21. oktober 2014
KRISE: Den europeiske økonomien har gått på en ny knekk, og oljeprisene faller. Økonomen Rune Skarstein tror vi vil se langt flere arbeidsledige i Norge de neste åra.
Mandag 20. oktober 2014
MOT: Leder av forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt, forventer at forsvarsministeren stanser det hun mener er en diskriminerende utestenging av ungdom som vil avtjene verneplikten.
Lørdag 18. oktober 2014
UVITENDE: Ine Eriksen Søreide ble ikke informert før en rutineendring i Forsvaret førte til at over 1000 norske statsborgere med utenlandsk bakgrunn ble stengt ute fra førstegangstjenesten.
Fredag 17. oktober 2014
NEKTES: En ny praksis i Forsvaret har ført til at Emir Zamwa og mer enn ett tusen norske statsborgere med utenlandsk bakgrunn ikke får gjennomføre førstegangstjenesten.
Torsdag 16. oktober 2014
LØNNSAMT: Arbeids­minister Robert Eriksson (Frp) seier at det ikkje skal vera meir lønnsamt å «skaffa seg tre ungar» enn å arbeida.
Onsdag 15. oktober 2014
Trening: I møte med svensk partikollega begrunnet Jens Stoltenberg Libya-bombingen med at krigen var «utmerket trening for det norske luftvåpenet». Sentrale svenske sosialdemokrater skal ha blitt dypt provosert.
Tirsdag 14. oktober 2014
RAMMES: Regjeringen har lovet å «løfte mennesker ut av fattigdom». Likevel lanserer regjeringen en rekke kutt som vil ramme de fattigste i Norge.
Mandag 13. oktober 2014
BLINDET: SV-historiker Frank Rossavik tror partiets tradisjonelt Nato-kritiske ståsted gjør at det ikke klarer å kritisere Putins Russland.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide