Torsdag 21. november 2013
KNUSER NABOLAGET: Israel brukte tunge maskiner for å knuse huset til en palestinsk familie i Beit Hanina i Øst-Jerusalem i oktober. Foto: AHMAD GHARABLI/NTB Scanpix/AFP
Palestinske familier splittes opp mens Israels bosettinger og betongmur isolerer Øst-Jerusalem:
Blir omringet og murt inne
Undersak:

Presser selskaper

Mens PLO forhandler med Israel og de palestinske selvstyremyndighetene er involvert i den økonomiske planen til USAs utenriksminister John Kerry, har selvstyremyndighetene innledet en diplomatisk kampanje overfor rundt 50 land.

Kampanjen oppfordrer landene til å overtale 504 selskaper til å trekke seg fra sitt økonomiske samarbeid med de israelske bosettingene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem ved «å trekke ut investeringer eller fryse sin virksomhet», opplyser Mohammed Shtayyeh, leder for Det palestinske rådet for utvikling og gjenoppbygging.

Selvstyremyndighetene har skrevet til regjeringene i hvert land som har investeringene i koloniene. Høyt på lista står franske Veolia og det britisk-danske G4S som har sikkerhetssystemet i Ktziot-, Megido- og Damon-fengslene, samt i Ofer-fengslet på Vestbredden.

Søkelyset blir rettet mot israelske selskap med virksomhet i utlandet som betjener bosettingene, som Bank Hapoalim og Bank Leumi. Lista er blitt utarbeidet av den palestinske Karama-kampanjen (Verdighet), samt den israelske gruppa Who Profits.

Det har fått israelske myndigheter til å reagere.

– De fortsetter sin antiisraelske kampanje tross forhandlingene og tross klare løfter om ikke å gjøre det, sier utenriksdepartements talsmann Yigal Palmor.

BEDRAG: Vesten ser på at Israel omringer og tar over Øst-Jerusalem. Betongmuren lukker seg rundt byen, og snart er den ulovlige annekteringen fullført.

Mye har forandret seg. Intet har forandret seg. Israel har bare forsert utbyggingen av bosettingene i det annekterte Øst-Jerusalem og den okkuperte Vestbredden.

Aldri har det blitt gitt flere byggetillatelser; aldri har det blitt bygd flere boenheter enn de siste to-tre årene, forhandlinger eller ikke forhandlinger. Befolkningstilveksten i koloniene er for første gang den høyeste i områdene, høyere enn blant palestinere og israelere ellers.

Utbyggingen går så raskt at Palestinakomiteens turoperatør i Øst-Jerusalem har måttet legge om ruta og ta oppstilling andre steder for å vise hvordan betongmuren skiller Jerusalem fra Vestbredden. Den skjærer tvers gjennom den gamle forstadlandsbyen til Øst-Jerusalem, Beit Hanina. Landsbyen er delt, med åtte meter høy betong, mellom Beit Hanina, Jerusalem og Beit Hanina, Vestbredden.

Fakta

Deler Vestbredden:

• Israels plan om å bygge en korridor med boliger som skal forbinde Øst-Jerusalem med bosetningen Maale Adumim, er kjent som E1, fra den engelske betegnelsen East 1 (øst 1).

• Utbyggingen vil legge til rette for innlemmelse av Maale Adumim, som er den største israelske bosetningen på den okkuperte Vestbredden med 36.100 innbyggere, i selve Israel.

• Den planlagte utbyggingen omfatter tolv kvadratkilometer land, som enten er i privat palestinsk eie eller konfiskert fra palestinske eiere på 1980-tallet.

• Planen omfatter 4000 nye boliger, et industriområde og et vannreservoar. Utbyggingen vil mer eller mindre dele Vestbredden i to.©NTB

Møte ved muren

En palestinsk kvinne kommer bort med et lite barn på slep og avbryter. Hver dag må hun gjennom kontrollposten Qalandiya for å komme fra den ene til den andre delen av Beit Hanina, hennes gamle landsby, to ganger om dagen. I over førti graders varme eller piskende kaldt regn, med den lille gutten, flere kilometer hver vei, klemt mellom høy betong og larmende trafikk mellom Jerusalem og Ramallah.

På Qalandiya er det skjedd 26 fødsler; i alt er 22 drept siden den andre intifadaen (fra september 2000), hvorav tolv barn under fjorten år.

Mannen hennes er fra Vestbredden, hun er fra Jerusalem. Sønnen får dermed ikke identitetskort for Jerusalem og kan ikke gå på skolen.

– Han er seks år og spør allerede: Hvem er jeg? sier kvinnen.

80 prosent av betongmuren skiller palestinere fra palestinere, familiemedlemmer fra familiemedlemmer. Palestinere spør: Om det handler om sikkerhet, hvorfor flytter da så mange jøder ut i koloniene? Hvorfor bygger de da ut bosettingene om det gjelder Israels sikkerhet som Vesten gjentar ved enhver anledning? Hvorfor følger ikke muren og piggtråden Den grønne linja dersom Israel ønsker grensa fra 1967? Muren er dømt ulovlig av Den internasjonale domstolen i Haag 9. juli 2004.

Palestinerne vet de fleste av svarene. De reiser seg rett foran dem. De vet derimot ikke hvor vidtrekkende de er. Israel har ikke klart definerte grenser, men krever likevel anerkjenning for «sin jødiske stat for det jødiske folket».

Omringet og kvalt

Guiden må stadig finne nye utsiktsposter for å vise hvordan koloniene tar strupetak på de nærmeste palestinske bydelene som forsøker å gi seg til kjenne med sine minareter og doble og triple vanntanker på takene. De vet aldri når vannet går; det blir stadig skrudd av. Vanntankene er yndet mål for bosetternes skudd når det spisser seg til.

Den stålgrå bybanen glir lydløs langs den gamle bygrensa mellom øst og vest og nedover Moshe Dayan-bulevarden i kolonien Pisgat Ze’ev («Ze’evs høyde») som siden 1985 har vokst til over 50.000 innbyggere, den største i Øst-Jerusalem som umerkelig glir over i neste bydel, Neve Ya’acov («Jakobs oase») med vel 30.000 bosettere.

Byplanleggingen av Pisgat Ze’ev røper hensikten bak kolonien. Den kiler seg inn i en skarp S mellom Shuafat og Beit Hanina i øst, Himza i vest og Anata og flyktningleiren Shuafat i nord, den eneste leiren igjen i Jerusalem etter okkupasjonen i 1967.

«Marokkanerne»

Innbyggerne i leiren blir kalt «marokkanerne» fordi de kommer fra det marokkanske kvartalet ved Møkkaporten nedenfor Haram ash-Sharif og Klagemuren i Gamlebyen, kjent som Bab al-Magharibeh (Marokkanerporten) på arabisk og Sha’ar Ha’ashpot i Nehemjas bok, munnskjenken til kong Artaxerxes under det babylonske fangenskapet.

Det åtte hundre år gamle Marokkanerkvartalet (Mughrabi) ble inntatt tre dager inn i Seksdagerskrigen i 1967 og fullstendig knust på ordre fra Jerusalems borgermester Teddy Kollek.

I dag fins det bare én port til Shuafat-leiren hvor det bor 22.000 palestinere på én kvadratkilometer.

– Det ser ut som inngangen til Gaza, mener guiden.

Samtidig fins det en «emergency gate» på okkupantspråket som israelske soldater bruker under sine raid i leiren.

I leiren gjelder de same byggerestriksjonene som for andre palestinere i Øst-Jerusalem. Vanlig behandlingstid tar fire til ti år og koster kjapt 100.000-200.000 shekel (1 shekel = ca. 1,75 kroner).

Militært område

40 prosent av okkupert land blir av Israel definert som militært eller grønt område hvor palestinere ikke har lov å bygge. Hovedstasjonen til bybanen ligger på «green land».

En vanlig leilighet i koloniene koster rundt 750.000 kroner. De er subsidierte; de første årene betaler bosetterne ikke skatt. Stadig flere økonomiske bosettere flytter inn, vekk fra det svulmende boligmarkedet i Tel Aviv og dyrtid for mange i markedsliberalismens Israel. Det gjør den økonomiske situasjonen for palestinerne i Øst-Jerusalem, på Vestbredden og i Gaza enda verre fordi valutaen er shekel.

Palestinerne betaler samme skatt, men det brukes fem ganger så mye på offentlige tjenester i det jødiske Vest-Jerusalem som på muslimske og kristne deler av Øst-Jerusalem.

E1 til Ma’ale Adumim

Ma’ale Adumim har gått forbi Ariel («Guds løve»), midt på den nordlige Vestbredden, som den største kolonien på Vestbredden, og har nå over 40.000 innbyggere. Bare tretten norske byer er større, grensa går ved Sandefjord og Ålesund. I løpet av kort tid vil den ha passert innbyggertallet til Sarpsborg og Skien.

Byen, som betyr «Rød stigning» etter fargen på fjellene som stiger opp fra Jordan-dalen, blir kalt «Blekkspruten» fordi den brer sine fangarmer over alle åskammer. Kolonien ligger i tilslutning til East 1 (E1), det store byggefeltet som general Ariel Sharon stykket ut mens han var bolig- og utbyggingsminister i regjeringen til Yitzhak Shamir (1990–92). Det går fra foten av Oljeberget, nedenfor French Hill, og strekker seg mot den gjenmurte landsbyen Abu Dis i sørvest og Ma’ale Adumbim i øst, nesten tolv kvadratkilometer.

Det er den siste kilen i den totale omslutningen av Øst-Jerusalem og utskillelsen av Vestrbredden. Først kommer muren. Gravemaskinene hever nok en murblokk i været. Det er bare en liten glipe igjen til kontrollpost Oliven, i bunn av Oljeberget. Noen fattige hundretalls metere.

Palestinerne i nabolaget kan bare se på mens israelske politibiler patruljerer byggeplassen og det siste strekket fram til kontrollposten. De palestinerne som ikke kommer hit før midnatt, får lett problemer med oppholdstillatelsen i Jerusalem. Palestinerne blir sjekket ofte for å se hvor mange ganger de går gjennom kontrollen, for deretter å bli anklaget for at de ikke bor nok i Øst-Jerusalem. Det er en del av det palestinerne kaller «slow transfer».

Av 18.000 hus som den israelske hæren har knust siden 1967, har 40 prosent ligget i Øst-Jerusalem.

Vestens ansvar

Byggeplanene for E1 som Israel kaller Mevaseret Adumim, ble i 2009 midlertidig lagt på is av taktiske hensyn. Slike hensyn tar nå statsminister BEnjamin Netanyahu ved å utsette nye byggetillatelser for 24.000 boenheter, for ikke å avlede Vestens press mot Iran. Dagen etter at FN opptok Palestina som observatørmedlem 29. november 2012 med 138 stemmer, lå byggeplanene på bordet igjen.

Det er bare en full vestlig snuoperasjon i forholdet til Israel som kan hindre at israelerne fullfører sine byggeplaner. Tida er på Israels side.

Ma’ale Adumim skal innenfor Jerusalem for å endre den demografiske sammensetningen i Øst-Jerusalem. Landsbyen Az-Za’im på den andre siden av Hovedvei 1, hovedfartsveien mellom Jerusalem og Jeriko i Jordan-dalen, blir skilt ut til Vestbredden. Landsbyens landområder blir liggende igjen i Jerusalem, bortenfor avkjøringen til Ma’ale Adumim som er under konstruksjon.

Den eneste veien som binder den sørlige og den nordlige delen av Vestbredden, Hebron og Betlehem med Ramallah («Guds fjell»), for palestinere som ikke har lov til å passere gjennom Jerusalem med sine hvite skilter, er Wadi al-Naar («Flammedalen»). Den slynger seg forbi bosettinger som pakker inn Betlehem og skiller den fra Øst-Jerusalem, før den kaster seg ned i juvet som kanskje var en del av Gehenna – som igjen kanskje ble omtalt som Helvete.

Å ha kjørt gjennom Helvete og kommet ut på den andre siden betyr lite. Få timer etter at Palestinakomiteens tur passerte den såkalte Container checkpoint, ble nok en palestiner drept av israelske soldater. Det har blitt mer av det i løpet av året.

Som en palestiner sier:

– Okkupasjonen er helvete.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Artikkelserien er basert på en reise i regi av Plestinakomiteen.

Artikkelen er oppdatert: 18. desember 2013 kl. 11.32
Fredag 22. september 2017
KommentarNy Tid valgte i forrige utgave, som kom som innstikk i Klassekampen i tråd med vår distribusjonsavtale, å bringe et større oppslag som ukritisk formidlet konspirasjonsmiljøenes påstand om...
Fredag 22. september 2017
• OECD spår at verdensøkonomien vil vokse med 3,6 prosent i 2017. Samtidig oppjusteres prognosen for 2018 til 3,7 prosent. Det er altså en viss oppgang i verdensøkonomien. Også USAs økonomi er i framgang. Den økonomiske veksten i USA i andre...
Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Fredag 22. september 2017
På fem år er Bladcentralens salgsinntekter nesten blitt halvert. Nå tilbys alle ansatte sluttpakke.
Fredag 22. september 2017
HISTORISK LINK: Venstrepartiet Die Linke lever på minner fra DDR. Blant gamle østtyskere er partiveteranen Gregor Gysi en politisk stjerne.
Torsdag 21. september 2017
SKYGGESIDA: Det blir stadig flere hjemløse i Berlin. Den ekstreme fattigdommen øker i den tyske hovedstaden.
Torsdag 21. september 2017
• Denne uka slukket NRK sine FM-sendinger i Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus, og debatten om innføring av dab har igjen skutt fart i det mediekommentatorer i hovedstadsområdet nå er direkte berørt. Det har lenge vært motstand mot å...
Torsdag 21. september 2017
Fra nyttår inntar bokhandelen Tanum dagligvarehyllene til Coop. Forfatterforeningen frykter det vil gi danske tilstander på bokmarkedet.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk