Lørdag 16. november 2013
AMPERT: Palestinere kaster stein mot israelske soldater i Hebron på Vestbredden i september. FOTO: MARCO LONGARI, AFP/SCANPIX
Pengeløfter provoserer
Undersak:

Presser selskaper

Mens PLO forhandler med Israel, og selvstyremyndighetene er involvert i den økonomiske planen til USAs utenriksminister John Kerry, har selvstyremyndighetene innledet en diplomatisk kampanje overfor rundt 50 land for å få dem til å overtale 504 selskap til å trekke seg fra sitt økonomiske samarbeid med de israelske bosettingene på Vestbredden og i Øst-Jerusalem ved «å trekke ut investeringer eller fryse sin virksomhet», opplyser Mohammed Shtayyeh, leder for Det palestinske rådet for utvikling og gjenoppbygging.

Selvstyremyndigheten har skrevet til regjeringene i hvert land som har investeringene i koloniene. Høyt på lista står franske Veolia og det britisk-danske G4S som har sikkerhetssystemet i Ktziot-, Megido- og Damon-fengslene, samt i Ofer-fengslet på Vestbredden.

Søkelyset blir rettet mot israelske selskap med virksomhet i utlandet som betjener bosettingene, som Bank Hapoalim og Bank Leumi. Lista er blitt utarbeidet av den palestinske Karama-kampanjen (Verdighet), samt den israelske gruppa Who Profits.

Det har fått israelske myndigheter til å reagere.

– De fortsetter sin antiisraelske kampanje tross forhandlingene og tross klare løfter om ikke å gjøre det, beklager utenriksdepartements talsmann Yigal Palmor.

LOKKER: Parallelt med forhandlingene jobber USA med økonomiske planer som skal «kjøpe opp» Palestina.

VESTBREDDEN

Hele tida støter en på den infernalske kynismen, beregneligheten. Selvsagt kan palestinske bedrifter og landbruk eksportere, forsikrer Jamal Juma, lederen for Stop the Wall, ironisk mens minibussen trekker mot Jeriko. Men i havna i Ashdod, på flyplassen i Tel Aviv eller ved Allenby Bridge over Jordan, blir hver eneste sekk, hver eneste kartong kontrollert – om en ikke bruker israelske frakt- og eksportselskaper.

Det koster bryggeriet i Taybeh 1200 dollar å frakte en container med øl fra den lille, kristne fjellbyen nordøst for Ramallah til Ashdod like mye som det koster å skipe lasten videre til Japan, et av de få eksportmarkedene Taybeh har. Den andre veien blir sekkene med humle fra Tsjekkia og Bayern, malt fra Belgia og gjær fra England utsatt for tidkrevende og kostbare kontroller. For sikkerhetens skyld, ifølge israelske myndigheter.

Fakta

Palestinsk økonomi:

• Vestbredden er delt i ABC-områder. A-områdene (under palestinsk myndighet): 11 prosent. B-områdene (delt): 28 prosent. C-områdene (under israelsk kontroll): minst 61 prosent.

• Israel arbeider med å legge under seg hele Jordandalen.

• USAs utenriksminister John Kerry lanserte Economic Initiative for Palestine i juli. Tony Blair jobber med investeringsplanen på 4 milliarder dollar.

• Verdensbanken anslår at Israels restriksjoner i C-områdene koster palestinsk økonomi 3,4 milliarder dollar i året.

Økonomisk nedgang

Intet er så dyrt som Israels påståtte sikkerhet, den militære oppstykkingen av Vestbredden, inngjerdingen av Øst-Jerusalem. For første gang siden den andre intifadaen som brøyt ut 28. september 2000, da Ariel Sharon trampet inn på Haram ash-Sharif (Tempelhøyden) med soldater i hælene og ebbet ut mot slutten av 2005, gikk den palestinske økonomien på Vestbredden ned i første halvår, rapporterer Verdensbanken.

Banken legger ansvaret på nedgangen i utenlandsk bistand og Israels restriksjoner på palestinernes økonomiske virksomhet i de israelske C-områdene som utgjør vel 61 prosent av Vestbredden.

I slutten av juli lanserte USAs utenriksminister John Kerry sin økonomiske plan, Economic Initiative for Palestine, som Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair, utsending for Kvartetten for det villedende veikartet for fred (USA, EU, Russland, FN), nå jobber med parallelt med forhandlingene. Investeringsplanen har ramme på fire milliarder dollar over tre år for nye prosjekter i åtte sektorer som spenner fra gass utenfor kysten av Gaza til hellig turisme i Betlehem.

Om Israel tillater det. I et av de tenkte satsingsområdene, pottaske ved Dødehavet, driver Israel i dag storstilt plyndring av palestinske ressurser. Gjødselgruvene ligger nemlig i C-området som går gjennom Jordan-dalen.

Men i oktober beregnet Verdensbanken at om de israelske restriksjonene i C-områdene blir opphevet, vil det gi palestinsk økonomi tilskudd på 3,4 milliarder dollar i året, vel 35 prosent av dagens BNP, påpeker Mustafa Barghouti, leder for Palestine National Initiative, overfor Klassekampen.

Ekko av Netanyahu

Blair har ingen høy stjerne på Vestbredden. Han har ikke levert noe siden han tiltrådte Kvartetten i 2007. Mistanken er utbredt om at USA forsøker å kopiere Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt og fredsavtalen mellom Israel og Jordan: Å knytte økonomiske gulrøtter til forhandlingene.

Det er et kjent trekk. Egypt og Jordan får lettere markedstilgang til USA om de har 28 prosent israelske komponenter i produktene. Etter Oslo-avtalen fulgte Paris-protokollen 4. mai 1994 som ble skrevet inn i Oslo II som Interim Agreement on the West Bank and the Gaza Strip 24.–28. september 1995. Å inkorporere israelsk og arabisk økonomi var Shimon Peres’ ektefødt barn av Oslo-avtalen.

Nå snakker Kerry om økonomi som ekko av statsminister Binyamin Netanyahu. Han har hele tida ment at økonomi er nøkkelspørsmålet i forhandlingene.

– Europa, og ikke minst Norge, burde vite at investeringer uten en politisk løsning ikke fører fram. De har selv kunne se hvordan israelske stridsvogner har ødelagt infrastruktur som har vært finansiert med europeiske penger. Så lenge okkupasjonen pågår er det ikke mulig å skape bærekraftig vekst.

– Alle økonomiske planer som fulgte med Oslo-avtalen, har mislyktes. Israel kontrollerer alt, konkluderer Hani al-Masri, generaldirektør for tankesmia Palestinian Center for Policy Research and Strategic Studies (Masarat) i al-Bireh, Ramallahs tvillingby.

Siden Oslo-avtalen har regjeringer og organisasjoner bistått selvstyremyndighetene med 1,5 milliarder dollar i året i budsjett- og prosjektstøtte, mer enn 20 milliarder dollar i alt. Pengene har gått til offentlige lønninger, sikkerhetsapparatet, dekke underskudd – og korrupsjon. Lite til investeringer.

– De gjør kål på tostatsløsningen til fordel for en klynge med bantustaner som er avhengige av utenlandsk bistand. Israel blir opprørt når vi snakker om apartheid, men tallene sier alt, at det er slik, mener Barghouti.

Vansker med status quo

Kerry-planen er ikke bare avhengig av Israels samtykke. Vil direkte utenlandsinvesteringer la seg lokke til Palestina når Giverlandsgruppen som Norge leder, vet at selvstyremyndighetene lider under kroniske budsjettunderskudd og det ikke fins noen sikkerhetsgarantier?

Det er en dårlig skjult hemmelighet at en grunntanke bak planen er å hindre en sosial eksplosjon, en tredje intifada. Fattigdommen og arbeidsløsheten er kronisk, i beste fall 25 prosent og mer enn 40 prosent blant unge.

– Vi snakker ikke bare om separeringen mellom Vestbredden og Gaza, men den indre oppstykkingen av Vestbredden. Hva betyr vel fire milliarder dollar i investeringer? spør Masri.

– Det er oppfatningen blant giverlandene at det blir stadig vanskeligere å opprettholde status quo, både politisk og fra et økonomisk perspektiv, innrømmer Udo Kock, Det internasjonale pengefondets representant for Vestbredden og Gaza, overfor Financial Times.

– Vi må støtte den politiske prosessen med en økonomisk prosess som vil redusere byrdene og legge grunnlaget for en palestinsk stat, sier Mohammed Mustafa, visestatsminister og ansvarlig for den økonomiske planen på palestinsk side, til avisa.

Han har det beryktede konsulentfirmaet McKinsey ved sin side.

Alt Israels strategiske planleggingsminister Yuval Steinitz hadde å tilby på den årlige giverkonferansen i New York i september, der Blair presenterte planen, var nye vannrørledninger, avsaltingsprosjekter og oppgradering av mobiltelefonnettet, mens Netanyahu-regjeringen i oktober installerte nytt røntgenutstyr for godstrafikken over Allenby Bridge for «å bistå palestinsk økonomi».

Utpressing

– Kerry og Blair vil bruke tre år på å bygge et økonomisk fundament bygd på utenlandsinvesteringer. Hvordan skal noen kunne komme til enighet om en økonomisk plan når det ikke foreligger noen politisk plan, når forhandlingene angivelig skal pågå til april? spør Masri igjen fordi ingen kort ligger på bordet, bare spekulasjoner.

– Den økonomiske planen betyr å gjøre den tenkte overgangsperioden i den amerikanske planen som utenriksdepartementet i Washington arbeider med, lenger. Selvstyremyndighetene skal få mer områder å håndtere, men blir mer avhengig av Israel under USAs protektorat.

– USA og Blair truer: Ingen økonomisk plan uten framgang i forhandlingene. Det er utpressing, konstaterer Masri.

Palestinernes leder Mahmoud Abbas, eller Abu Mazen, står under intenst press. Israel har gjort utbygging av koloniene på Vestbredden og Øst-Jerusalem til vilkår for løslatelse av palestinske fanger, mens det opprinnelig var vilkår for å gå til forhandlinger fra Abbas’ side.

Visjoner og realiteter

– Jeg advarte Abu Mazen mot å gå inn i forhandlinger, for etter noen måneder blir det stadig vanskeligere å trekke seg slik situasjonen og styrkebalansen er, sier Masri. Shtayyeh, som leder Det palestinske økonomiske rådet for utvikling og gjenoppbygging, innrømmer vanskene.

– Det økonomiske problemet er resultat av de politiske realitetene som det palestinske folket lever under. Derfor må enhver økonomisk plan ha en politisk visjon. Og i fraværet av en politisk løsning og visjon blir slike økonomiske planer ikke bare ambisiøse, men har svært lite omsetningsmuligheter på bakken, sier han til Financial Times.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Artikkelserien er basert på en reise i regi av Palestinakomiteen.

Artikkelen er oppdatert: 18. desember 2013 kl. 11.29
Lørdag 18. november 2017
OVER: Partiet vender president Robert Mugabe ryggen og forbereder hans avskjed.
Fredag 17. november 2017
NY BOK: Eks-korrespondent Luke Harding kommer i en ny bok med ville historier og harde anklager mot Donald Trump. Mange av påstandene i boka er svært vanskelig å faktasjekke.
Torsdag 16. november 2017
COUP DE GRÂCE: Veteranene fra frigjøringskrigen vil stanse president Robert Mugabes utrenskninger.
Onsdag 15. november 2017
KEEP CALM: Det blir ingen katastrofe om Stor­britannia går ut av EU uten en handelsavtale. Det mener den britiske økonomen Roger Bootle.
Tirsdag 14. november 2017
SPENT: Libanons «avgåtte» statsminister Saad al-Hariri vender hjem til Libanon om noen dager. Det er uklart hva som vil skje med ham.
Mandag 13. november 2017
SPLID: Mens høyrenasjonalister og anti-fascister tok til gatene på Polens nitti­niende uavhengighetsdag, manet president Andrzej Duda og Donald Tusk til samhold. Men de er uenige om hvordan samholdet skal se ut.
Lørdag 11. november 2017
EGET HUS: Norsk skatteekspert mener EU må svarteliste egne medlemsland om unionen mener alvor med sin kamp mot skatteparadiser. – Det skjer ikke, sier Eva Joly til Klassekampen.
Fredag 10. november 2017
PAPIRTIGER: Donald Trumps tøffe retorikk mot Kina forduftet under presidentens besøk i Beijing.
Torsdag 9. november 2017
VENSTREGLEDE: Democratic Socialists of America jubler etter flere lokale valgseiere. Nå vil de fylle Kongressen med sosialister i 2018.
Onsdag 8. november 2017
FARLIG: – Blokaden mot Jemen rammer et allerede utsultet folk hardt. Saudi-Arabias kronprins Salman driver med en farlig opptrapping, sier professor Nourhan al-Sheikh.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk