Fredag 15. november 2013
I OSLO: Den amerikanske økonomen Radikha Balakrishnan etterlyser reformer som beskytter de økonomiske og sosiale rettighetene til folk.
Amerikansk økonom mener menneskerettsbegrepet også bør gjelde økonomien:
Krisa fratar folk frihet
Undersak:

Kvinners politiske rettigheter

I går og i dag avvikles konferansen «Women, Power and Politics – The Road to Sustainable Democracy» i Oslo. Den internasjonale konferansen markerer avslutningen på Stemmerettsjubileet.

Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål) og Prio (Institutt for fredsforskning) er arrangører, på vegne av Stemmerettskomiteen.Tema for konferansen er kvinners politiske rettigheter og arbeidet for internasjonal fred, sikkerhet og utvikling.

– Kvinner utgjør 50 prosent av medlemsmassen til politiske partier globalt, men bare 10 prosent av dem har lederstillinger. Bare om lag 30 land i verden har 30 prosent eller flere kvinner i sine parlamenter. Veien til urnene er åpen for de fleste, men tilgangen til makt og innflytelse er begrenset for kvinner, sier Gro Lindstad, daglig leder i Fokus, i en pressemelding.

– Forskning viser en sterk korrelasjon mellom lands økonomiske vekst, politiske stabilitet og kvinners stilling i samfunnet. Det er grunn til å tro at fred i post-konfliktland vil bli mer bærekraftig dersom kvinner blir aktivt integrert i fredsbyggingsarbeidet, sier Torunn L. Tryggestad, forsker og prosjektleder i Prio, i samme pressemelding.

På talerlisten står blant andre Helen Clark, leder i FNs Utviklingsprogram (UNDP), Phumzile Mlambo-Ncguka, leder i FNs kvinneorganisasjon (UN Women), Louise Arbour, leder for International Crisis Group, og Shirin Ebadi, tidligere fredsprisvinner.

Rundt 300 deltakere var påmeldt til konferansen.

ØKONOMI: Menneskerettighetene kan ikke bare gjelde politiske og sivile rettigheter. De må også gjelde økonomiske og sosiale rettigheter, mener Radhika Balakrishnan.

USA

– Alle regjeringer er forpliktet til å sikre menneskerettighetene til borgerne, påpeker Radhika Balakrishnan.

Økonomiprofessoren fra Rutgers University i USA er i Oslo for å innlede på konferansen «Women, Power and Politics – The Road to Sustainable Democracy».

Balakrishnan tar til orde for at menneskerettighetsbegrepet også må anvendes på økonomiske og sosiale spørsmål.

– Finanskrisa, det største økonomiske sammenbruddet i USA siden Den store depresjonen, har bidratt til å undergrave fundamentale menneskerettigheter. Skadevirkningene på folks levekår er enorme. Krisa har ødelagt jobber, redusert folks levestandard, forverret den økonomiske sårbarheten til folk flest, og drevet folk ut i fattigdom – særlig gjelder det kvinner og fargede, sier hun, og viser til at FNs menneskerettighetserklæring ikke bare omfatter sivile og politiske rettigheter, men også økonomiske og sosiale rettigheter.

I artikkel 22 heter det: «Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser».

Fakta

Radhika Balakrishnan:

• Radhika Balakrishnan er leder for Center for Women’s Global Leadership og professor ved Department of Women’s and Gender Studies ved Rutgers University, delstatsuniversitetet i New Jersey, USA.

• Balakrishnan er økonom, og er i Oslo for å innlede på konferansen «Women, Power and Politics – The Road to Sustainable Democracy».

Styrt av markedet

Ved å analysere måten USAs myndigheter har håndtert finanskrisa ut fra et menneskerettighetsperspektiv, finner Balakrishnan klare angrep på vanlige folks rettigheter.

– Finanskriser og økonomiske kriser er ikke naturkatastrofer. De er skapt på bakgrunn av politiske vedtak og ut fra karakteren til ulike institusjoner, sier hun, og viser til at offentlig regulering av finansinstitusjoner kan begrense faren for kriser og fremme stabilitet.

– Dessverre har reguleringer i USA i stedet vært styrt av business-interesser, og vekk fra regjeringens plikt til å sikre retten til arbeid og en rimelig levestandard.

Re-regulering

Balakrishnan trekker trådene bakover til det hun ser som roten til finanskrisa: «reregulering», ikke deregulering av finansindustrien.

– Det er jo ikke snakk om å fjerne regler, men å lage andre regler, som tjener finanskapitalen og bankene, sier hun.

Som en følge av depresjonen som startet i 1929 vedtok den amerikanske kongressen i 1933 Glass-Steagall Act, for å regulere rentene. Loven forbød også banker å spekulere med innskuddene på aksjemarkedet og nektet banker å eie finansinstitusjoner.

– Glass-Steagall beskyttet folks penger fra spekulasjon. I løpet av 1990-tallet ble denne brannveggen mellom banker og andre finansinstitusjoner opphevet. Resultatet ble enormt store selskaper som begynte å investere i ting det tidligere var regler mot.

Hun tegner opp bildet: Du ønsker å kjøpe hus og går til banken. Du blir vurdert som kredittverdig, får lån og kjøper hus. Så kjøper banken assuranse for lånet, og selger lånet til en annen kreditor. Så mister du jobben, og kan ikke betale lånet lenger. Det rammer tre ulike instanser: banken du lånte hos, assurandøren og de som kjøpte lånet.

– Saken var at bankene ikke lenger risikerte noe ved å låne ut penger, og de kastet lån etter folk. Verst rammet var fattige, som fikk rause tilbud og løfter om at «dette koster bare 500 dollar i måneden, det klarer du». Ingen fortalte at renta kom til å stige, slik at det snart var 1000 dollar i måneden.

Skeiv hjelp

Da bobla sprakk og krisa kom, reagerte USAs regjering med å bruke penger til å redde finansinstitusjonene. Huseierne som ikke kunne betjene lånene, fikk ikke samme hjelp.

– Fattige kvinner, særlig alenemødre, og fargede, ble uforholdsmessig hardt rammet. Regjeringen hjalp bankene, ikke de fattige. I menneskerettsterminologi betyr dette diskriminering.

Da regjeringen økte mengden penger som bankene kunne låne fra sentralbanken la de ikke inn krav om at bankene skulle låne ut pengene.

– Resultatet er at bankene sitter på enorme mengder kapital. Kravet til bankene som ligger under sentralbanken er at de skal ha en kapitalreserve på rundt 20 milliarder dollar. Under finanskrisa var denne reserven nede i 17 milliarder. Sist jeg sjekket var tallet 1,6 billioner dollar, sier Balakrishnan.

Hun etterlyser reformer som beskytter de økonomiske og sosiale rettighetene til folk og beskytter dem fra finansmarkedets griskhet, men ser få tegn på det.

– Budsjettkrangelen førte sist uke til at de må kutte matkuponger til de fattigste. Ei småbarnsmor som var intervjuet hadde ikke råd til to flasker melk, bare én. I verdens rikeste land. Det er galskap, sier hun hoderystende.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Fredag 21. juli 2017
NYTENKER: Venstresida i Latin-Amerika har blitt utkonkurrert av en ny, folkelig høyreside, sier tidligere Farc-kommandant Yezid Arteta. Han mener venstresida må finne tilbake til en kompromiss-villig populisme.
Torsdag 20. juli 2017
KAPPLØP: Den engelske finansnæringen frykter brexit vil blåse Finans- London over ende. Franskmennene er på offensiven i den beinharde kampen om å bli Europas nye pengehovedstad.
Onsdag 19. juli 2017
KUTT: Frankrikes president vil spare inn 630 milliarder budsjettkroner for å få landets økonomi på fote. Lokalmyndigheter må kutte nær 130 milliarder kroner på fem år.
Tirsdag 18. juli 2017
TYNT HÅP: FN-regjeringen i Libya håper at et nyvalg i 2018 skal bidra til å samle landets motstandere. Det er idealistisk å tro at en slik samling skal skje på ett år, hevder Libya-ekspert.
Mandag 17. juli 2017
LÅST: Russlands ambassadør i ­Genève mener opposisjonen viser tegn til å godta at president Bashar al-Assad kan bli værende. Det avviser imidlertid opposisjonen.
Lørdag 15. juli 2017
TRYKK: Ett år etter kuppforsøket øker motstanden mot presidenten. Presset mot Erdogan kan slå ut i helt ulike retninger – og ta landet i en mer demokratisk eller mer autoritær retning.
Fredag 14. juli 2017
RYSTET: Korrupsjonsdommen mot arbeiderklasse-helten «Lula» ryster venstresida i brasiliansk politikk. – Men de er ikke fortapt, hevder Brasil-ekspert.
Torsdag 13. juli 2017
SPLID: Mens forkjempere feirer et historisk atomvåpenforbud, stempler kritikere avtalen som ubetydelig i møte med Nord-Korea og terrornettverk.
Onsdag 12. juli 2017
HJELP: Statsminister Theresa May ber om hjelp fra opposisjonen i brexit-forhandlingene. Samtidig trues hun av kupp-makere i eget parti.
Tirsdag 11. juli 2017
LØSLATES: I en overraskende manøver frigjøres en radikal kritiker av Venezuelas regjering. Det kan føre til splid innad i opposisjonen, ifølge Venezuela-eksperter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk