Mandag 11. november 2013
FELLES KAMP: SV-leiar Audun Lysbakken besøkte Nei til EU sitt landsmøte i helga. Han varslar at SV planlegg ein offensiv i EU-spørsmål i veka som kjem.Foto: NEI TIL EU
SV-leiar Audun Lysbakken maner til ny kamp mot EUs datalagringsdirektiv:
Forventar at Frp stiller opp
Undersak:

Nei til EU skal jobba tettare med fagrørsla

Heming Olaussen blei i går valt for tiande gong på rad som leiar for Nei til EU. Han varslar tettare arbeid med fagrørsla framover.

– Me skal no jobba saman med fagrørsla og utfordra dei direktiv som kjem ifrå EU, seier Olaussen.

I dag besøker han Fagforbundet sitt landsmøte. Det blir historisk når Nei til EU-leiaren går opp på talarstolen og helsar Fagforbundet-landsmøtet.

– Det er fyrste gong me er der, og det viser at me satsar saman, seier han.

På Nei til EU-landsmøtet i helga var Fagforbundet-leiar Jan Davidsen gjest.

– Alliansen som Nei til EU representerer har klart å snu folket over til å fatte fornuftige vedtak. Vi treng dei breie alliansane for vårt felles samfunn. Kanskje har det aldri vore så viktig som det er no, sa Jan Davidsen til landsmøtet.

Nei til EU vedtok denne helga at organisasjonen skal jobba for ei folkeavstemming om EØS-avtalen.

– Det mest radikale forslaget blei nedstemt, men vedtaket, som handlar om folkeavrøysting på lang sikt, har brei støtte, seier Olaussen.

Sveinung Rotevatn (V)
KAMP: SV-leiar Audun Lysbakken er klar for omkamp om EUs datalagringsdirektiv. Venstres Sveinung Rotevatn er klar for å gå i krigen.

EØS

Over to år er gått sidan Arbeidarpartiet og Høgre fann saman og fekk fleirtal for å ta EUs datalagringsdirektiv inn i norsk lov.

– Mykje har skjedd. Det eine er den massive overvåkingsskandalen. Det andre eit aldri så lite opprør mot direktivet i EU, seier Lysbakken.

EU-domstolen har no direktivet på sitt bord, og kan komma til å konkludera med at direktivet er ulovleg. Lysbakken meiner at uansett kva EU-domstolen endar med, er det behov for ei ny grundig vurdering i Noreg.

Han får støtte frå Venstres Sveinung Rotevatn.

– Stortinget har rett nok vedteke direktivet, men det er betydeleg motstand både i Stortinget og i folket. Me er definitivt klare for ny kamp, seier Rotevatn.

– Me skal vinna denne krigen, seier han.

Fakta

Direktiv frå EU:

• EUs datalagringsdirektiv (DLD) blei vedtatt i EU i 2006, som ein reaksjon mot terrorangrepa i New York, London og Madrid.

• Direktivet krev lagring av opplysningar om kvar enkelte sin bruk av telefon, e-post og internettsøk.

• Arbeidarpartiet og Høgre fekk fleirtal for DLD i 2011.

• EUs tredje postdirektiv vil opna for full konkurranse om all brevpost. Den nye regjeringa vil ta direktivet inn i norsk lov.


Ønsker ny brei kamp

Framstegspartiet, som også har vore mot direktivet, sit med begge statsrådane som har ansvaret for å gjennomføra datalagringsdirektivet: samferdsleminister Ketil Solvik-Olsen og justisminister Anders Anundsen.

– Eg forventar at statsrådane gjer noko for at det blir ein omkamp. Eg håpar at dei utfordrar Høgre på ei reell ny vurdering, seier Lysbakken.

Rotevatn er einig.

– Eg går frå at Frp står for sine standpunkt, og at ikkje statsrådane gløder for å gjennomføra direktivet, seier han.

Frps Åse Michaelsen, som før har sete i justiskomiteen og no sit i kommunikasjonskomiteen på Stortinget, seier ho ønsker at alle nye moment må vurderast. Ho peiker både på EU-dommen og Snowden-avsløringane.

– Frp som har vore motstandar mot datalagringsdirektivet, vil de no ta ein kamp i regjeringa?

– No sit eg i Stortinget. Og så må ein hugsa at me no har ei mindretalsregjering og at Frp er det minste partiet i regjeringa. Men alle fakta må på bordet, seier ho.


– Tøffare grasrot

Det er ikkje berre datalagringsdirektivet SV-leiar Lysbakken er uroa for.

I helga var han på Nei til EU sitt landsmøte. Der mana han til ein tøffare grasrotkamp.

– Dei neste åra kjem me til å trenga tøff grasrotorganisering for å greia å unngå at Noreg aktivt abonnerer på alle direktiv som kjem frå EU. Eg fryktar at fleire av dei direktiva som den førre regjeringa uttrykte skepsis til, kan bli passivt akseptert, seier Lysbakken.

Han varslar at SV planlegg ein offensiv i EU-spørsmål i veka som kjem, og har bedt finansminister Siv Jensen og europaminister Vidar Helgesen stilla i Stortingets spørjetime på onsdag. Der må dei svara på kva konsekvensar ei innføring av postdirektivet vil ha, og kva Noreg vil gjera for å sikra bankgaranti-ordninga.

– Det eg er redd for er at den nye europaministeren ikkje blir ein forsvarar, men ein postkasse for Brussel sine direktiv, seier Lysbakken.

– Me veit at regjeringa har eit anna syn i mange saker. Det er ærleg. Men det grunnleggande er kven som skal bestemma.

No fryktar han at Postdirektivet vil gli rett inn i norsk lov, utan ei skikkeleg konsekvensutgreiing.


Datalagring frå 2015

EU vedtok datalagringsdirektivet i 2006, som vil vil bety at norske myndigheiter skal lagra opplysningar om kor og når den enkelte bruker mobiltelefon, sender e-post eller søker på nettet.

Før helga svarte samferdsleminister Ketil Solvik-Olsen på eit spørsmål frå SV om direktivet. Solvik-Olsen skriv at sjølv om EU-dommen er venta å komma i februar, formelt ikkje har innverknad på norsk regelverk, meiner han at «ein bør venta resultatet av denne dommen før ein fremjar forslag om fordeling av kostnader med lagringsplikta etter datalagringsdirektivet, og med det vert iverksetjinga av datalagringsreglane utsett».

Lysbakken håpar det betyr at bremsen no er på.

– Dette svaret er litt uklart, men det går an å lesa det som at regjeringa vil venta, seier Lysbakken.

Den raudgrøne regjeringa fekk plass ei rekke regelendringar som er naudsynte før lagringa av data kan starta her til lands. Det som står att er i hovudsak reglar om fordeling av kostnader.

I svaret frå Solvik-Olsen går det fram at regjeringa arbeidar for at å fremja dei siste naudsynte regelendringane til våren, og at dei kan tre i kraft 1. juli neste år. Regjeringa tar sikte på at lagringsplikta skal gjelda frå 1. juli 2015.

Det lukkast ikkje Klassekampen å få ein kommentar av Solvik-Olsen i går. Politisk rådgjevar Reynir Johannesson i Samferdsledepartementet viser til svaret Solvik-Olsen har gitt, og legg til at «vi sjølvsagt følger utviklinga i EU».

anneh@klassekampen.no


Lørdag 13. februar 2016
EGEN VEI: 155 kommuner trosser regjeringens anbefaling og avholder folkeavstemning om kommunesammenslåing. Ekspertene tror det ender i mange nei.
Fredag 12. februar 2016
REFS: Trygve Slagsvold Vedum kan godt gi regjeringen flertall for asylinnstramminger uten Venstre: – Jeg vil ikke la Venstres spill ødelegge forliket, sier Sp-lederen.
Torsdag 11. februar 2016
NOK ER NOK: Sentrumspartia slår fast at Listhaug no trugar det borgarlege samarbeidet. – Ja, definitivt, meiner Venstre-nestleiar Terje Breivik. KrF er einig.
Onsdag 10. februar 2016
UJEVNT: Et forslag til ny formuesskatt vil gi tidelen med mest formue 17.000 kroner i snitt i skattelette. Alle andre formuesgrupper får mer i skatt. «Gode fordelingsvirkninger», skriver NHO.
Tirsdag 9. februar 2016
I TET: Politikerne vil kutte både formuesskatt og selskapsskatt, til tross for at bare tre land i Europa har lavere samlet skattetrykk for mellomstore selskaper.
Mandag 8. februar 2016
OVERGREP: Kripos er bekymret over at mindreårige asylsøkere har blitt ofre for overgrep på norske asylmottak. Gjerningsmennene er både beboere på mottak og gamle kjenninger av politiet.
Lørdag 6. februar 2016
BLÅTT: Regjeringspartiene Høyre og Frp kan notere seg den beste Klassekampen-målingen på to år. Arbeiderpartiet har ikke gjort det dårligere siden høsten 2013.
Fredag 5. februar 2016
SLETTET: Biskop Bernt Eidsvig ba ansatte makulere papireksemplarer av et referat fra et møte der han diskuterte den omstridte medlems­registreringssaken.
Fredag 5. februar 2016
Klår Tale: Storbritannia og Sverige må sikra Julian Assange sin fridom og oppreisning, fastslår ein FN-uttale som Klassekampen har fått tilgang på.
Torsdag 4. februar 2016
NEDERLAG: Regjeringen ville sende over 5000 asylsøkere tilbake til Russland. Nå får de bare returnert noen få hundre – og de må ta tilbake én jemenitt som ble sendt ut i midten av januar.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk