Torsdag 31. oktober 2013
SAVNA: Det er tjue år sidan journalist og forfattar Simen Skjønsberg døde. – Dialog og tvisyn var hans varemerke, skriv Edvard Hoem. ARKIVFOTO: KLASSEKAMPEN
Simen Skjønsberg blir utsett for stor urett i boka «Venstreekstremisme», skriv Edvard Hoem.
Skjønsbergs tvisyn

Simen Skjønsberg (1920–1993) var journalist i Dagbladet og skjønnlitterær forfattar. Eg har alltid visst om han fordi han voks opp i Nordbygda i Øyer, der også mor trødde sine barnesko.

Simen var fire år eldre enn mor og odelsgut, men reiste til Oslo for å studere da krigen kom. Han kom med i illegalt arbeid, og i 1942 vart han arrestert og sendt til Tyskland i krigsfangenskap. Utruleg nok overlevde han.

I 1954 vart han tilsett som journalist i Dagbladet. Frå 1959 til 1978, altså i ein periode på 19 år, var han leiar for kulturavdelinga. Fram til sin avgang i 1990 sette han sitt sterke personlege preg på kultursidene.

Simen var venstremann og liberalar og radikal i gammaldags forstand. Tidleg kom i opposisjon til all oppblåst heltedyrking, norsk Nato-medlemskap og til den primitive antikommunismen og mccarthyismen som også prega debatten i Norge. Han vart pasifist og trudde ikkje på noko væpna oppgjer med totalitære statar. I artiklane sine viste han uvilje mot alle former for fanatisme. Som mange andre på syttitalet var han opprørt over amerikansk støtte til militærregime i ulike verdsdelar. I eit par tilfelle uttrykte han seg slik at det kunne bli misforstått. I artikkelserien «Albanske døgn» frå 1972 brukte han formuleringar som kan misforståast, og som vart brukt mot han for alt dei var verdt av Øystein Sørensen i Dagbladets historie frå 1994: «Utskjelt og utsolgt». Simen vart skulda for å ha opna avisa for totalitære meiningar fordi han sleppte til folk som Espen Haavardsholm og Dag Solstad i spaltene. Det Sørensen unnlét å fortelja, var at ingen av dei to den gongen var medlem av noko politisk parti. Solstads engasjement vart raskt avslutta av Skjønsberg på grunn av litterær usemje. Haavardsholm slutta frivillig fordi han ikkje fekk fast stilling.

Sensur av meiningar var ein så framand tanke for Simen Skjønsberg at han ikkje kom på det ein gong. Somme gonger trykte han artiklar som han var høglytt usamd i. Andre gonger refuserte han glatt når det litterært sett ikkje heldt mål.

I Dagbladets historie er Sørensens artikkel med skuldingane mot Skjønsberg akkompagnert av bilde av underskrivne og Tove Nilsen. Eg må tilstå at da eg las dette for tjue år sidan, drog eg på smilebandet. Kva Tove Nilsen har å gjera med totalitære rørsler, har eg stadig vanskar med å forstå. Da eg sjølv fekk eit vikariat i Dagbladet i 1989, var det Arve Solstad og ikkje Simen Skjønsberg som tilsette meg. Da bør vel også Arve Solstad inn på lista over dei som opna Dagbladet for dei totalitære?

Eg har i tjue år tenkt på påstandane om Simen Skjønsberg som eit stygt feilskjer frå den vyrde professor Sørensen si side. Når han gjentar tøvet i boka «Venstreekstremisme. Ideer og bevegelser» som kom ut i år, kan det ikkje lenger stå uimotsagt.

Bernt Hagtvet bruker i same bok uttrykket «de mortuis nihil nisi bonum»: «Om dei døde skal det ikkje seiast anna enn godt». Om Skjønsberg forlanger eg ikkje noko anna enn at det skal snakkast sant. Han kunne vera kontrær og opprørt over politiske forenklingar. Han hadde tvisyn og kunne stundom bli offer for ikkje så reint lite svartsyn. Kva han hadde vore utsett for og vitne til i Hitlers dødsleirar skreiv han om i «Gudbrandsdølen» i 1945, sidan nemnde han det sjeldan og aldri.

Eg skulle ønske Klassekampen kunne ta fram igjen artiklane hans frå 1945. Da ville Sørensens påstandar koma i sitt rette lys. Dyrebare ungdomsår gjekk tapt for Simen Skjønsberg under nazismens tyranni. Han kom aldri heilt over det. Alt på Lyrikkstemnet i Molde i 1966, da eg første gong møtte han ansikt til ansikt, presenterte han seg som pasifist da han las frå ei utrykt diktsamling: «Det finst ingen sak stor nok å dø for». Eg minnest det som om det var i går.

Saman med Johan Brun hadde vi ei uforgløymeleg reise til Romsdal da eg gav ut boka «Heimlandet Barndom» i 1985. I kjøkkenet på Hoem fekk han også møte igjen mor, som hadde fått barn med ein tysk soldat under krigen. Mange som hadde erfart nazismens brutalitet har, forståeleg nok, hatt problem med å tilgi dei jentene som søkte tysk selskap i krigens tid. Men Simen var like elskverdig som alltid, og han og mor snakka saman den seinsommardagen som om dei nettopp hadde forlate kvarandre i barndomsleiken under Skjønsbergaksla.

Det er ein stor urett Simen Skjønsberg blir utsett for i boka til Sørensen, Hagtvet og Brandal. Eg blir freista til å minne om det Johan Borgen sa om Nordahl Grieg, ein annan som enkelte berre vil hugse som medløpar, sjølv om han døde for Norge: «Så forsvarsløs man er når man er død!»

Simen Skjønsberg overlevde krigen ved eit tilfelle. No er det snart tjue år sidan han døde. Dialog og tvisyn var hans varemerke. Eg tilstår at eg saknar han djupt.

Artikkelen er oppdatert: 18. desember 2013 kl. 15.32
Fredag 23. februar 2018
• Alle som har pusset opp hjemme eller sittet i et borettslagsstyre, vet at det i byggeprosjekter kan tilkomme ekstra utgifter. Kanskje var ikke grunnen som antatt, det elektriske anlegget måtte i tillegg oppgraderes, eller arbeidet tok...
Torsdag 22. februar 2018
• Den generelle kriminaliteten i samfunnet øker ikke, men det er urovekkende at flere barn og ungdom trekkes inn i kriminelle miljøer. En oppsummering fra Sør-Vest politidistrikt, som er omtalt i Stavanger Aftenblad, viser at kriminaliteten...
Onsdag 21. februar 2018
• Arbeiderpartiets stortingsgruppe har utformet en liste med «forutsetninger» som må innfris før partiet kan godkjenne EUs tredje energimarkedspakke, inkludert tilslutning til det overnasjonale energibyrået Acer. Det er høyst uklart hvem det...
Tirsdag 20. februar 2018
• Økonomiprofessor Dani Rodrik skriver i en artikkel i Project Syndicate om den doble trusselen mot det som gjerne kalles det «det liberale demokratiet». Rodrik hevder at det under de fleste demokratiske gjennombrudd er to krefter på banen.
Mandag 19. februar 2018
• I desember 2002 døde to afghanere i amerikansk fangenskap i et militæranlegg i Bagram. Amerikanske soldater lenket fangene til taket, og slo og sparket dem over flere dager til de til slutt døde. Den ene fangen, drosjesjåføren Dilawar...
Lørdag 17. februar 2018
• Norge er midt inne i en større forsvarsdebatt der det er påvist store svakheter i den nasjonale forsvarsevnen. De militære even­tyrene i Afghanistan og Libya er sterkt omstridt og har ikke gitt landet større trygghet – snarere tvert imot.
Fredag 16. februar 2018
• I 2015 fikk Høyre/Frp-regjeringen med støtte fra Venstre flertall for å endre arbeidsmiljøloven slik at det ble enklere for arbeidsgivere å ansette folk midlertidig. Forslaget ble begrunnet med de mest fantasifulle argumenter fra daværende...
Torsdag 15. februar 2018
• Fylkestinget i Vest-Agder vedtok denne uka å bevilge 25 millioner kroner til etableringen av et nytt kunstmuseum i en ombygd kornsilo i Kristiansand. Det har lenge stått strid om dette prosjektet. Den har handlet om på hvilke premisser det...
Onsdag 14. februar 2018
• Utenriksdepartementet har bedt lovavdelingen i Justisdepartementet om en ny vurdering av forslaget om å knytte Norge til EUs energiregulatorbyrå, Acer. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier at lovavdelingen skal vurdere om norsk...
Tirsdag 13. februar 2018
• Tidligere professor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved Universitetet i Tromsø, Nils Aarsæther, skriver i Aftenposten at stortingsvedtaket om å slå sammen Finnmark og Troms, på tvers av fylkestingsvedtak, er et stort feilgrep.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk