Torsdag 31. oktober 2013
SAVNA: Det er tjue år sidan journalist og forfattar Simen Skjønsberg døde. – Dialog og tvisyn var hans varemerke, skriv Edvard Hoem. ARKIVFOTO: KLASSEKAMPEN
Simen Skjønsberg blir utsett for stor urett i boka «Venstreekstremisme», skriv Edvard Hoem.
Skjønsbergs tvisyn

Simen Skjønsberg (1920–1993) var journalist i Dagbladet og skjønnlitterær forfattar. Eg har alltid visst om han fordi han voks opp i Nordbygda i Øyer, der også mor trødde sine barnesko.

Simen var fire år eldre enn mor og odelsgut, men reiste til Oslo for å studere da krigen kom. Han kom med i illegalt arbeid, og i 1942 vart han arrestert og sendt til Tyskland i krigsfangenskap. Utruleg nok overlevde han.

I 1954 vart han tilsett som journalist i Dagbladet. Frå 1959 til 1978, altså i ein periode på 19 år, var han leiar for kulturavdelinga. Fram til sin avgang i 1990 sette han sitt sterke personlege preg på kultursidene.

Simen var venstremann og liberalar og radikal i gammaldags forstand. Tidleg kom i opposisjon til all oppblåst heltedyrking, norsk Nato-medlemskap og til den primitive antikommunismen og mccarthyismen som også prega debatten i Norge. Han vart pasifist og trudde ikkje på noko væpna oppgjer med totalitære statar. I artiklane sine viste han uvilje mot alle former for fanatisme. Som mange andre på syttitalet var han opprørt over amerikansk støtte til militærregime i ulike verdsdelar. I eit par tilfelle uttrykte han seg slik at det kunne bli misforstått. I artikkelserien «Albanske døgn» frå 1972 brukte han formuleringar som kan misforståast, og som vart brukt mot han for alt dei var verdt av Øystein Sørensen i Dagbladets historie frå 1994: «Utskjelt og utsolgt». Simen vart skulda for å ha opna avisa for totalitære meiningar fordi han sleppte til folk som Espen Haavardsholm og Dag Solstad i spaltene. Det Sørensen unnlét å fortelja, var at ingen av dei to den gongen var medlem av noko politisk parti. Solstads engasjement vart raskt avslutta av Skjønsberg på grunn av litterær usemje. Haavardsholm slutta frivillig fordi han ikkje fekk fast stilling.

Sensur av meiningar var ein så framand tanke for Simen Skjønsberg at han ikkje kom på det ein gong. Somme gonger trykte han artiklar som han var høglytt usamd i. Andre gonger refuserte han glatt når det litterært sett ikkje heldt mål.

I Dagbladets historie er Sørensens artikkel med skuldingane mot Skjønsberg akkompagnert av bilde av underskrivne og Tove Nilsen. Eg må tilstå at da eg las dette for tjue år sidan, drog eg på smilebandet. Kva Tove Nilsen har å gjera med totalitære rørsler, har eg stadig vanskar med å forstå. Da eg sjølv fekk eit vikariat i Dagbladet i 1989, var det Arve Solstad og ikkje Simen Skjønsberg som tilsette meg. Da bør vel også Arve Solstad inn på lista over dei som opna Dagbladet for dei totalitære?

Eg har i tjue år tenkt på påstandane om Simen Skjønsberg som eit stygt feilskjer frå den vyrde professor Sørensen si side. Når han gjentar tøvet i boka «Venstreekstremisme. Ideer og bevegelser» som kom ut i år, kan det ikkje lenger stå uimotsagt.

Bernt Hagtvet bruker i same bok uttrykket «de mortuis nihil nisi bonum»: «Om dei døde skal det ikkje seiast anna enn godt». Om Skjønsberg forlanger eg ikkje noko anna enn at det skal snakkast sant. Han kunne vera kontrær og opprørt over politiske forenklingar. Han hadde tvisyn og kunne stundom bli offer for ikkje så reint lite svartsyn. Kva han hadde vore utsett for og vitne til i Hitlers dødsleirar skreiv han om i «Gudbrandsdølen» i 1945, sidan nemnde han det sjeldan og aldri.

Eg skulle ønske Klassekampen kunne ta fram igjen artiklane hans frå 1945. Da ville Sørensens påstandar koma i sitt rette lys. Dyrebare ungdomsår gjekk tapt for Simen Skjønsberg under nazismens tyranni. Han kom aldri heilt over det. Alt på Lyrikkstemnet i Molde i 1966, da eg første gong møtte han ansikt til ansikt, presenterte han seg som pasifist da han las frå ei utrykt diktsamling: «Det finst ingen sak stor nok å dø for». Eg minnest det som om det var i går.

Saman med Johan Brun hadde vi ei uforgløymeleg reise til Romsdal da eg gav ut boka «Heimlandet Barndom» i 1985. I kjøkkenet på Hoem fekk han også møte igjen mor, som hadde fått barn med ein tysk soldat under krigen. Mange som hadde erfart nazismens brutalitet har, forståeleg nok, hatt problem med å tilgi dei jentene som søkte tysk selskap i krigens tid. Men Simen var like elskverdig som alltid, og han og mor snakka saman den seinsommardagen som om dei nettopp hadde forlate kvarandre i barndomsleiken under Skjønsbergaksla.

Det er ein stor urett Simen Skjønsberg blir utsett for i boka til Sørensen, Hagtvet og Brandal. Eg blir freista til å minne om det Johan Borgen sa om Nordahl Grieg, ein annan som enkelte berre vil hugse som medløpar, sjølv om han døde for Norge: «Så forsvarsløs man er når man er død!»

Simen Skjønsberg overlevde krigen ved eit tilfelle. No er det snart tjue år sidan han døde. Dialog og tvisyn var hans varemerke. Eg tilstår at eg saknar han djupt.

Artikkelen er oppdatert: 18. desember 2013 kl. 15.32
Fredag 17. august 2018
• Det er mange som bekymrer seg for demokratiets framtid om dagen. Høyre-ideolog Torbjørn Røe Isaksen drøftet nylig i Aftenposten det han mener er tre store utfordringer for demokratiet. Næringsministeren lister opp den økonomiske suksessen...
Torsdag 16. august 2018
• Tidligere Frp-nestleder og fiskeriminister Per Sandberg hentet tirsdag fram alle tilgjengelige retoriske virkemidler – inkludert hans sedvanlige, sleivete overdrivelser – i sitt angrep på norsk presses dekning av hans Iran-tur og forholdet...
Onsdag 15. august 2018
• USAs president Donald Trump har innført sanksjoner mot Nato-allierte Tyrkia som savner sidestykke i moderne historie. Først vedtok Washington sanksjoner mot landets innenriks- og justisminister, som førte til sterk svekkelse av den...
Tirsdag 14. august 2018
• Per Sandberg trakk seg i går både som fiskeriminister og som nest­leder i Fremskrittspartiet. Bakgrunnen for avgangen er manglende varsling av en ferietur til Iran og brudd på sikkerhetsrutinene. Sandberg har likevel ikke vært alene om å...
Mandag 13. august 2018
• På lørdag trykket vi en artikkel om svensker som forlater bylivet for å lære seg å dyrke mat og slakte dyr selv. De frykter klimaendringer og systemkollaps, og tar saken i egne hender. «Det er litt som å sitte på et tog som man vet er på...
Lørdag 11. august 2018
• Fylkestinget i Troms avholdt i går ekstraordinært møte der det slo fast at Troms ikke vil delta i fellesnemnda uten Finnmark. Dermed er tvangssammenslutningen av de to nordligste fylkene sendt tilbake til regjeringen. Juss­professor Eivind...
Fredag 10. august 2018
• Historikeren Yoav Fromer, som underviser ved Tel Aviv-universitetet i Israel, skrev i The Washington Post 31. mai i år at Midtøsten ikke mangler demokrati. Det er i stedet for mye av det. I land som Tyrkia og Iran er det den folkelige...
Torsdag 9. august 2018
• The New York Times skrev i juli i år om den nye danske politikken for utsatte og innvandringstette bydeler og boligområder under tittelen «Harde nye lover for immigrantgettoer». Et av tiltakene som det ble satt et kritisk søkelys på, var...
Onsdag 8. august 2018
• Donald Trumps tidligere sjef­strateg, Steve Bannon, har i et intervju med magasinet GQ beskrevet en ny akse av land som står mot «det kristne vest» – Kina, Iran og Tyrkia. Han tar til orde for at USA og dets allierte må konfrontere og...
Tirsdag 7. august 2018
• Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har brutt sikkerhetsinstrukser og retningslinjer for statsråder, først ved at han ikke meldte fra om endrete ferieplaner før to dager etter at han ankom Iran og så ved å ta med seg jobbtelefonen til...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk