Print URL: http://www.klassekampen.no/61604/article/item/null/une-flere-asylbarn-far-bli

Une: Flere asylbarn får bli

Av Åse Brandvold

Publiseringsdato: Fredag 14. juni 2013

Seksjon: Innenriks

IKKE NOK: Utlendingsnemndas egne redegjørelse viser at andelen barnefamilier som har fått omgjort sine saker er økt fra 30 til 45 prosent. Det er langt fra bra nok for SV.

Klassekampen har fått tilgang til et hemmelig, internt notat der Une redegjør for hvordan praksis i saker med lengeværende barn har vært det siste året. Redegjørelsen vil inngå i en rapport som legges fram mandag. Rapporten gjør opp status ett år etter at regjeringen la fram sin stortingsmelding «Barn på flukt».


Regjeringen påla Une å komme med en slik redegjørelse da stortingsmeldingen kom, for å kontrollere om signalene om en oppmykning som ble gitt i «Barn på flukt» er blitt fulgt opp av forvaltningen.


Har ikke sikre tall


Une konkluderer i sin redegjørelse med at dagens praksis i saker med lengeværende barn synes å være i tråd med hva som ble forutsatt gjennom klargjøringen av regelverket i stortingsmeldingen.


Une tar samtidig forbehold om at de ikke har direkte sammenliknbare tall: «Omgjøringsprosenten i de innrapporterte sakene synes likevel å være noe høyere enn før framleggelsen av meldingen» skriver Une i det interne notatet.


Helt konkret dreier det seg om et utvalg på 66 familier, hvor minst ett barn har hatt 4,5 års oppholdstid og ett års skolegang. 45 prosent av dette utvalget har fått opphold. Dette sammenlikner Une med 40 nemndmøter de gjennomførte i 2010/2011 for å avklare praksis i asylbarnsaker. Da var innvilgelsesprosenten 30. Men tallene er vanskelige å sammenlikne, fordi avgjørelsen som ble truffet før meldingen ikke alltid var like tydelige på hvilke hensyn som lot seg gjeldende.


Une mener også at regjeringens klargjøring av regelverket i det vesentligste samsvarer med Unes praksis også før meldingen ble framlagt. Dermed sår de tvil om regjeringens påstand om at deres praksis har utviklet seg i en strengere retning medfører riktighet.


Det er knyttet stor politisk prestisje til Unes redegjørelse. Blant annet vedtok Arbeiderpartiets landsmøte at de i etterkant av redegjørelsen ville se på om Unes praksis ivaretar barns beste etter intensjonen, eller om en justering i regelverket er nødvendig for å ivareta dette.


Statssekretær i Justisdepartementet Pål Lønseth har ved flere anledninger det siste halvåret framstilt Unes praksis i et positivt lys. Seinest i Dagsavisen i går:


- Rapportering fra Une viser at 40 prosent av dem som begjærer omgjøringer på grunn av hensynet til barnets beste, får medhold i dette, sa han som respons på all kritikken som har kommet etter at Neda Ibrahim (12) og hennes familie ble tvangssendt til Jordan etter ti år i Norge.


SV vurderer å kreve amnesti


I SV har Unes redegjørelse vakt til dels sterke reaksjoner. Mange mener endringen i praksis er altfor liten og vil jobbe for at regjeringen endrer politikk i form av en forskriftsendring.


Et av tiltakene SV diskuterer er å innføre amnesti for de lengeventende barna i påvente av en forskriftsendring.


- Et amnesti vil være en innrømmelse av en systemsvikt. Det må følges av en presisering av regelverket. Vi kan ikke få en situasjon hvor man etter fem år blir nødt til å innføre et nytt amnesti igjen, sier en sentralt plassert SV-kilde til Klassekampen.


Flere i SV og på venstresida i Arbeiderpartiet framhever også at Høyesterett etterlyste en presisering av regelverket da de behandlet sakene til de to asylbarna Verona Delic og Mehdi Shabazi i fjor.