Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181011/ARTICLE/181019995

Byråkratikutt

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Torsdag 11. oktober 2018

Seksjon: Lederen

• De siste ukene har Klassekampen skrevet flere saker om regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Reformen ble innført i 2015 og innebærer årlige kutt på 0,5 prosent for alle statlige virksomheter. I årets nasjonalbudsjett skriver regjeringen at kuttene frigjør om lag 1,7 milliarder kroner for 2019. Dette er penger som ellers ville gått til blant annet sykehus, fengsler, rettsvesen, skattekontor og universiteter. Det fins ingen samlet oversikt over hvordan kuttene rammer, men fagbevegelse, helsebyråkrater og kommunepolitikere forteller nå om stillingskutt og nedskjæringer i primærtjenestene.

• Bak nedskjæringene ligger en idé om offentlig sektor som et ueffektivt og tungt byråkrati, hvor ansatte sitter uvirksomme eller flytter på meningsløse papirer. Tanken er at årlige kutt vil få fart på systemet. Det regjeringen glemmer er at ikke alt som foregår i statlige virksomheter er byråkrati. Når Jæren tingrett med sine få ansatte må kutte år etter år, går det ut over oppgavene de er satt til å gjøre. En av hovedårsakene til byråkrativeksten i offentlig sektor – innføringen av mål- og resultatstyring – røres ikke, og regjeringen kutter heller ikke i antall mål og rapporter som er pålagt etater og virksomheter. «Effektiviseringen» består derfor ikke i kutt i papirflyttingen, bare i at færre folk må gjøre jobben.

• Det er ikke et problem i seg å ville kutte i enkelte kommunale og statlige virksomheter. Det er helt sikkert steder hvor arbeidet kunne vært organisert annerledes. Slike endringer bør imidlertid skje der hvor omorganisering er hensiktsmessig og ikke går ut over primæroppgavene. En naturlig start ville vært å utrede de ulike virksomhetene for å finne tidstyvene, og så å gjøre noe med disse. I stedet har regjeringen brukt reformen til å slanke offentlig sektor, uten å ha undersøkt hvilke konsekvenser milliardkuttene har for statlige tjenester. Regjeringen legger samtidig opp til at private forbruk skal øke dobbelt så mye som det offentlige framover. Det er oppskriften på et ulikhetssamfunn, hvor offentlig fattigdom fører til dårlige tjenester for folk flest, mens en rikere middelklasse kjøper bedre privat.