Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181011/ARTICLE/181019993

• Pengefondet advarer om fare for ustabil verdensøkonomi • Skrur ned prognoser

Mørke skyer i sikte

Av Peter M. Johansen

Publiseringsdato: Torsdag 11. oktober 2018

Seksjon: Utenriks

HANDELSKRIG: IMFs administrerende direktør Christine Lagarde er dypt uroet over utsiktene for handelskrig på årsmøtet i Bali. FOTO: FIRDIA LISNAWATI, 8AP/NTB SCANPIX

DUELL: USA vil tvinge fram konsesjoner fra Kina før G20-møtet i november ved å skjerpe frontene.

økonomi

Det internasjonale pengefondet (IMF) er redd for handelskrig mellom USA og Kina – og for konsekvensene langt utover at den vil redusere veksten i verdensøkonomien.

Veksten er allerede skrevet ned i IMFs årlige rapport, World Economic Outlook 2018, som ble lagt fram på de parallelle årsmøtene til IMF og Verdensbanken på Bali i Indonesia tirsdag.

Pengefondet roper varsko for stabiliteten i den globale økonomien. «Farlige understrømmer» utgjør en økende trussel mot verdensøkonomien, heter det i IMFs Financial Stability Report, melder AFP. Det er en av de mest dyptpløyende vurderingene av bankvesenet og markedene siden finanskrisa i 2008.

Årsaken er at ytterligere eskalering mot en handelskrig mellom verdens to største økonomier, USA og Kina, vil «i betydelig grad skade global vekst» selv om bankene angivelig er bedre rustet i dag enn de var i 2008, ifølge rapporten.

FAKTA

IMF-prognoser:

• World Economic Outlook 2018, utgitt av Det internasjonale pengefondet (IMF), skrur ned prognosen for 2018–19 for den globale økonomien fra 3,9 prosent (juli) til 3,7 prosent.

• For USA: vekst 2,9 prosent (2018), 2,5 prosent (2019). Eurosonen (2018): fra 2,2 til 2,0 prosent.

• Kina: vekst 6,6 prosent (2018), 6,2 prosent (2019).

• Ved handelskrig USA-Kina med toll på alle varer: Kinas vekst reduseres fra 6,2 til 4,6 prosent; USAs fra 2,5 til 1,6 prosent, eurosonen ned 1,5 prosent. Andre perspektiver enn toll ikke tatt med.

Trump Tower-rulett

IMF ser stadig flere negative tegn og har skrudd ned prognosene:

Brexit mellom Storbritannia og EU, om den er hard eller myk.

• Italias budsjett.

Fare for fragmentering av valutamarkedet i Europa.

• Dragkampen rundt den nordamerikanske frihandelsavtalen (Nafta) mellom USA, Mexico og Canada.

USAs varslede sanksjoner mot Iran.

Den fortsatt relativt lave, og skeive, veksten i verdens­økonomien før nedskrivningene.

Alt blir likevel overskygget av tollsatsduellen mellom de økonomiske tungvekterne USA og Kina. Det har utløst bråk ved innveiingen til G20-møtet i slutten av november i Indonesia.

Washington har varslet at de ikke vil gjenoppta forhandlingene som strandet 23. august, med mindre Kina presenterer en detaljert liste med konsesjoner.

Beijing har lista klar, men vil ikke legge den fram før det oppstår stabilt klima innad i Trump-administrasjonen hvor det klart framgår hvemBeijing kan forholde seg til, med mandat fra president Donald Trump, til å forhandle med Kina, skriver Financial Times.

Trump-administrasjonen anklager Kina for å unndra seg å diskutere «strukturelle spørsmål» og de mer enn 140 kravene som ble lagt fram for visestatsminister Liu He, med ansvar for internasjonale økonomiske spørsmål, under forhandlingene i mai.

Kina svarer at de umulig kan forholde seg til de mange uberegnelige utfallene fra ulike deler av Trump-administrasjonen på en rekke fronter. Det siste utfallet kom fra visepresident Mike Pence forrige torsdag, noe som var en samling udokumenterte påstander og grunnløse beskyldninger, ifølge Beijing.

Det gjelder utvilsomt krumspringene fra president Donald Trump selv som vier sin tid til å drive valgkamp for Republikanerne i flere del­stater som blir rammet av Kina straffetollmottiltak.

«Trettiårskrigen»

Beijing klargjør mottiltakene i påvente av nye forhandlinger. På kort sikt er tiltakene svar på USAs straffetoll på varer verdt ytterligere 200 milliarder dollar, som Trump varslet 17. september.

Tollen gir perspektiv på en 30 år lang handelskrig fram til hundreårsjubileet for Folkerepublikken Kina i 2049.

Hva kan Kina gjøre i en slik situasjon? Kina kan nå svare ytterligere i tollkrigen i håp om at det vil skjerpe mot­setningene på Wall Street mellom de ulike sektorene i næringslivet. Rundt halv­parten av importen fra Kina er fra selskap som er eid, helt eller delvis, av tunge amerikanske kapitalgrupper, ifølge USAs handelskammer.

Kinas import fra USA er relativt sett så mye mindre enn USAs import fra Kina at Trump ganske enkelt har mer å ta av. Trump har solid støtte, også i Europa, i anklagene om teknologi og intellektuell eiendom.

En annen mulighet for kinesiske myndigheter, er å devaluere yuan for å kompensere for tollavgiftene. Ifølge Bloomberg vil en devaluering på 6–7 prosent utlikne straffetollen. Kursen har falt 7 prosent siden mai, men bare vel én prosent for ett år siden. Det er dollar som har steget, også sett mot euro, britiske pund og japanske yen.

Ikke minst kan kineserne selge unna amerikanske statsobligasjoner hvor de sitter med over 1000 milliarder dollar, noe som er nest størst etter Japan.

Det kaller Wall Street «det økonomiske atomvåpenet» fordi det rammer gjelds­nasjonen USA der det er mest sårbart: Fall i stats­obligasjonen vil svekke USAs tilgang på nye lån som har vært nødvendig for å holde seddelpressa i gang. Det er den reelle årsaken til ubalansen med Kina, ikke Beijings påståtte valuta­manipulasjon.

Verdensdollaren

Beijings interesser for amerikanske statsobligasjoner har tørket ut, melder USAs kontor for statsobligasjoner, og har vært nærmest null siden våren.

Det vil ytterligere rokke ved dollarens stilling som verdensvaluta. Den kan også raskt bli svekket gjennom de varslede Iran-sanksjonene mot tredjeland.

EU, India og flere andre land og regioner jobber nå med finanskanaler og inngår kontrakter uten bruk av petro­dollar.

USA vil tvinge Canada og Mexico til å forplikte seg til som del av «nye Nafta», og hindre Storbritannia og Japan i å inngå handelsavtaler med «non-market economies» (les Kina) som vilkår for handelsavtaler med USA.

Canada er rystet over slike angrep på landets suverenitet, melder Financial Times.

peterm@klassekampen.no