Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20181009/ARTICLE/181009969

Trine Skei Grande (V) viderefører forgjengernes satsing på økt samarbeid mellom kultur og næring:

Høyre om for kulturlivet

Av Julia Martincic, Mari Brenna Vollan, Sara Hegna Hammer og Jonas Brække (tekst) og Morten Røyr (foto)

Publiseringsdato: Tirsdag 9. oktober 2018

Seksjon: Kultur og medier

GRÜNDERVENNLIG: Trine Skei Grande (V) la i går fram et kulturbudsjett som vektlegger gründervirksomhet og entreprenørskap. Nå mener KrF at det er på tide å finne ut om de ulike satsingene på kultur og næring virker etter hensikten.

Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.

Kultur

I går la kulturminister og Venstre-leder Trine Skei Grande fram sitt første kulturbudsjett på Dramatikkens hus i Oslo. Med en påplussing på 640 millioner kroner, en økning på 4,5 prosent, har Grande gått seirende ut av regjeringskollegiets dragkamp om budsjettmidler for neste år.

Men penger er ikke alt, heller ikke på Stortinget, hvor opposisjonen uttrykker økt frustrasjon over fem år med blåblå ideologisk overbygning over landets kulturpolitikk.

Freddy André Øvstegård, kulturpolitisk talsperson for SV, mener Solberg-regjeringens satsinger på å styrke samarbeidet mellom kultur og næringsliv har satt idealet om den frie og uavhengige kunsten under press.

– Høyredreiningen i kulturpolitikken som denne regjeringen har stått for, har ført til mer næring inn i kulturlivet, men ingen kultur inn i næringslivet, sier Øvstegård.

– Samtidig som private har fått mer markedsmakt, er de tradisjonelle virkemidlene for å sikre kunstens kvalitet og frihet blitt alvorlig svekket. Økningen i neste års budsjett er ikke i nærheten av å ta igjen for de fem tapte årene med Solberg-regjeringen.

FAKTA

Kulturbudsjettet 2019:

• Regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2019 er på 14,8 milliarder kroner.

• Det innebærer en økning på 640 millioner kroner eller 4,5 prosent fra saldert budsjett i 2018.

• Blant sine hovedprioriteringer trekker regjeringen fram en økning av momskompensasjon for frivillige organisasjoner med 134 millioner kroner, samt å gi 20 millioner kroner til tiltak som skal stimulere til mangfold, integrering og arbeid mot fattigdom.

Frykter større forskjeller

Under vekslende kulturministre har regjeringen løftet fram flere tiltak som skal gi mer samarbeid mellom kulturlivet og private aktører, deriblant gaveforsterkningsordningen, filminsentivordningen og sponsorprogrammet Talent Norge.

Regjeringens støtteparti på Stortinget, KrF, mener det er på tide å finne ut om de ulike satsingene virker etter hensikten.

– Private midler må gjerne komme som et supplement, men vi må ikke tro at det er en Sareptas krukke, sier KrFs Geir Jørgen Bekkevold.

Han er bekymret for at noen av tiltakene kan gi økte forskjeller mellom store institusjoner og små aktører. Av den grunn vil KrF at tiltak som gaveforsterkningsordningen må utredes nærmere.

– Vi er bekymret for at denne politikken kan gi mer skjevfordeling. At aktører som holder til i byer, hvor det allerede finnes mye næringsliv, blir belønnet med mer offentlig støtte, mens aktører ute i distriktene vil tape.

Han er langt på vei enig i at Solberg-regjeringen har gjennomført en høyredreining i kulturpolitikken, samtidig som han ikke er overrasket over at utviklingen fortsetter med Trine Skei Grande som kulturminister.

– Venstre er jo et parti som tradisjonelt er opptatt av gründervirksomhet og entreprenørskap. At disse prioriteringene også gjør seg gjeldende i et kulturbudsjett, er ikke overraskende, sier Bekke­vold.

Hans Ole Rian, leder av Musikernes Fellesorganisasjon, mener det er det betenkelig dersom en stadig større andel av de offentlige kulturstøtten blir betinget av private donasjoner og samarbeid med næringslivet.

– Vi mener en slik politikk innebærer en slags avdemokratisering. Det bør i mest mulig grad være demokratiske organer som avgjør hva slags kunst og kulturformål som fortjener offentlig støtte, ikke private aktører, sier Rian.

Det er heller ikke noe som tyder på at disse tiltakene har utløst mer private penger, det er stort sett de samme som gir som før. Til gjengjeld har private aktører nå fått hånda på rattet i styringen av statlige tilskudd.

Både rødt og blått

Kulturforsker Ole Marius Hylland mener at kulturbudsjettet bærer preg av både rød og blå kulturpolitikk. Det er rødt i sin satsing på mangfold og inkludering, og blått i omfavnelsen av næringsrettede tiltak og entreprenørskap.

– Vektleggingen av kultur som næring blir dratt videre på retorisk nivå. Det er viktig for en regjering som heller mot det blå å vise velvilje for privat kapital. Men hvis vi ser på prosenter og promiller, er økningene i budsjettet ganske små, sier Hylland, som er seniorforsker ved Telemarksforskning.

Han mener at det er vanskelig å se noen store satsinger på kultur og næring.

– Man kan lese et signal ut av at regjeringen gir 175 millioner kroner til den privatsamling-baserte Kunstsiloen i Kristiansand. Det viser en viss velvilje for private initiativer, sier Hylland.

Anette Trettebergstuen (Ap) er ikke imponert over neste års kulturbudsjett. Hun peker på at kulturformål «bare» får 320 millioner kroner ekstra, og at resten av økningen på 640 millioner kroner går til tiltak som kirke og frivillighet.

– Det er ikke spesielt mye å skryte av. Nå har kulturbudsjettet vært en taper hvert eneste år, og veldig mange aktører opplever at de står stille eller får kutt, sier hun.

Flere interesseorganisasjoner peker på at midler til deres sektorer ikke øker i takt med pris- og lønnsvekst. Det gjelder blant annet drifts­tilskudd til museene, kunstnerstipender og midler til musikkformål i Norsk kulturfond. Pressestøtten står stille på samme nivå som i fjor.

– Det at pressestøtten står på stedet hvil, er alvorlig i en tid der mediebransjen blør og venter på at staten skal ta nye mediepolitiske grep, sier Trettebergstuen.

kultur@klassekampen.no

UNDERSAK

Kultur- budsjettet 2019

Kultur og næring:

Regjeringen foreslår å bevilge fem millioner mer til «kultur som næring», som skal gå til å etablere en ny tilskuddsordning forvaltet av Norsk kulturråds fagadministrasjon. 8,2 millioner bevilges til oppfølging av regjeringens strategi for kultur og reiseliv, med vekt på kulturturisme. Potten til Talent Norge foreslås redusert med 2,1 millioner kroner til 36,1 millioner kroner. Gaveforsterkningsordningen blir videreført, men rammen for ordningen blir ikke klar før til våren, når de såkalte tippemidlene fordeles.

Kulturbygg:

I 2019 ønsker regjeringen å gi tilslutning til 18 nye byggeprosjekter. Samlet foreslås en økning på 234,7 millioner kroner i bevilgningene til museer og visuell kunst, men hoveddelen av økningen går til husleie og drift av det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo. Blant de nye prosjektene som får penger, er kunstsiloen i Kristiansand og et nytt bygg for Anno museum på Elverum.

Litteratur:

Økt litteratureksport er en del av regjeringens satsing, og staten bidrar blant annet med 30 millioner kroner til Norla for gjennomføringen av Norge som hovedland under bokmessa i Frankfurt. Samme beløp blir tildelt Nasjonalbiblioteket for å fremme litteraturformidling i bibliotekene og ved andre institusjoner. Regjeringa vil også bevilge ti millioner kroner til ulike tiltak som skal styrke barne- og ungdomslitteraturen.

Film:

Regjeringen øker satsingen til filmformål med 50 millioner kroner. Den største økningen går til å styrke rammen for tilskuddsordningene under Filmfondet med 30,9 millioner kroner. 5,1 millioner av dette øremerkes internasjonal satsing på dataspill. Også insentivordningen for internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge blir styrket med ti millioner kroner, og regjeringen ønsker å opprette en egen nasjonal filmkommisjon, noe de vil gi tre millioner kroner. Tilskuddet til Bygdekinoen foreslås økt med 2,5 millioner.