Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180912/NTBI/46831

Professor mener Libya-krigen var bygd på en løgn

Publiseringsdato: Onsdag 12. september 2018

NATOs beslutning om å bombe opprørere til makten i Libya var bygd på en løgn, mener professor Ola Tunander.

NATOs beslutning om å bombe opprørere til makten i Libya var bygd på en løgn, mener professor Ola Tunander.
– Mediene og neokonservative politikere hevdet at Muammar Gaddafi bombet sitt eget folk, at han benyttet afrikanske leiesoldater, og at byen Benghazi sto overfor et folkemord. Nå vet vi at alt dette var løgn, sier Tunander, som er professor emeritus ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
– I praksis støttet Norge og andre allierte opp om rasistiske islamister som drepte afrikanere og tvang flere hundre tusen svarte til å flykte fra Libya, sier han til NTB.
Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap), som høstet stor anerkjennelse i Washington for Norges Libya-bidrag, ble siden generalsekretær i NATO. Han har avvist all kritikk.
– Den norske ledelsen skjønte ikke hva den ga seg inn på, men er likevel ansvarlig for sine handlinger, mener Tunander.

Ytterliggående islamisterI boken «Libyakrigen» dokumenterer Tunander hva som ledet opp til NATOs beslutning om å gå til krig mot Gaddafi-regimet.
– Mye av planleggingen synes å ha blitt gjort i Paris, sier han.
Libyas daværende justisminister Mustafa Abdul Jalil, som senere ble opprørsleder og leder for det såkalte overgangsrådet i Libya, løslot først en rekke ytterliggående islamister, flere av dem med nære bånd til al-Qaida.
Deretter gikk han i allianse med dem og ledet opprøret mot Gaddafi, godt hjulpet av spesialstyrker fra Qatar og med støtte fra neokonservative politikere i USA, Storbritannia og Frankrike, ifølge Tunander.

PropagandakrigEn storstilt propagandakrig ble iverksatt, noe som fikk norske og vestlige politikere til å tro at Gaddafi var i ferd med å begå folkemord
– Det britiske parlamentets utenrikskomité har i sin rapport fra 2016 vist at det ikke fantes dekning for påstanden, sier Tunander.
Alle forsøk på å få i stand en forhandlingsløsning ble sabotert, mener han.
– Opprørene ville ikke forhandle med regimet. Den afrikanske union ble nektet å forhandle, og det amerikanske forsvarets forhandlinger ble stanset av daværende utenriksminister Hillary Clinton, sier han.

Total katastrofeNorge og NATO har lite å være stolte av etter bombingen av Libya, som åpenbart ikke handlet om å beskytte sivile, mener Tunander.
– NATOs operasjon i Libya ledet til en total katastrofe, sier han.
Utallige militsgrupper kriger nå mot hverandre, det gamle regimets våpenlagre har funnet veien til militante islamister over store deler av Nord-Afrika og Midtøsten, og Libya er blitt et senter for slavehandel, konstaterer Tunander.
Operasjonen ødela en fungerende, om enn autoritær, velferdsstat, mener han.
– Gaddafis sønn Saif al-Islam, som var på vei til å ta over Libya, var mer europeisk og vestlig enn de som NATO støttet opp om. Det kommer til å ta ti år eller flere tiår før Libya kan bli en fungerende stat igjen, tror Tunander.

Vidtrekkende følgerBombingen har også fått følger langt utenfor Libyas grenser, mener han.
– Hele tanken på humanitære operasjoner synes å være over som følge av løgnene rundt Libya-krigen, sier Tunander.
Han viser til at Russland og Kina, som har vetorett i Sikkerhetsrådet, neppe kommer til å gå med på flere såkalte R2P-operasjoner på en stund, noe Sikkerhetsrådets handlingslammelse i Syria-krigen har vist.
– Krigen i Syria er en direkte følge av krigen i Libya, mener Tunander.
Torsdag legger et uavhengig utvalg ledet av tidligere utenriksminister Jan Petersen (H) fram en rapport om Norges krigsdeltakelse i Libya, men Tunander tror selvkritikken vil sitte langt inne hos politikerne som sendte norske kampfly til Libya.
– Ingen vil erkjenne at de har bidratt til en krig som har kostet titusentalls mennesker livet, konstaterer han.


(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.