Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180912/NTBI/381975586

Norge kommer bra ut i europeisk helserapport

Publiseringsdato: Onsdag 12. september 2018

Norge er blant landene som kommer best ut i Den europeiske helserapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO), som legges fram onsdag, tross fedmeutviklingen.

Norge er blant landene som kommer best ut i Den europeiske helserapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO), som legges fram onsdag, tross fedmeutviklingen.
Rapporten European Health Report viser at europeere generelt lever lenger enn før, men i sammendraget advares det om at framgangen trues av risikofaktorer som drikking, røyking og overvekt. Rapporten samler data fra 53 land, og tallene er i noen tilfeller ikke helt ferske, trolig fordi ikke alle land har helt nye tall.
I perioden 2010 til 2015 har forventet levealder økt med ett år, til 77,9 år for Europa. Høyeste snitt har Luxembourg med 83,1 år, men hvis man først når en viss alder, er det ingen som slår skandinavene i hva som kan forventes av alderdommen. Indikatoren som brukes, angir antall år man som 65-åring kan forvente seg å leve frisk og sunn i hvert enkelt land.
Når du er 65 år i Sverige, er det sannsynlig at du har som mann har 15,7 år igjen med god helse, mens kvinner har 16,8. I Norge kan både kvinner og menn regne med drøyt 15 fine år til. Ingen andre land kan måle seg der.

Overvekt tyngerOvervekt er en av de største trusselfaktorene for helsa i Europa, advares det i rapporten, som slår fast at 59 prosent av befolkningen i regionen er overvektig. Folkehelseinstituttet og norske helsemyndigheter har flere ganger sagt at utviklingen med fedme og diabetes i Norge er bekymringsfull, der normalvektige nå er i mindretall.
Norge har en andel overvektige på 58,3 prosent, viser tabellen, som også viser at de andre nordiske landenes andel overvektige er på 55,4 prosent i Danmark, 56,4 prosent i Sverige, 57,9 prosent i Finland og 59,1 prosent på Island.
Rapporten advarer også om at ingen annen WHO-region i verden har større andel røykere enn Europa, med en andel på 29 prosent av befolkningen definert som røykere i 2013. Dette inkluderer også de som ikke røyker daglig. Norge er blant de europeiske landene der det røykes minst. Knapt en firedel, 24,1 prosent av befolkningen over 15, røyket i 2013, men det er fremdeles en høyere andel enn på Island (17,5 prosent), i Danmark (18,9 prosent), i Finland (21,8) og i Sverige (21,9).

DrikkevanerAlkoholbruken blant voksne over 15 år er også høyere i Europa enn noe annet sted i verden, med et årlig konsum per person på omkring 8,5 liter ren alkohol i 2014. Her ligger Norge et stykke ned på lista, med et konsum per innbygger på 6,1 liter ren alkohol det året. Det tallet har økt og ligger nå på nesten 7 liter, ifølge Folkehelseinstituttet.
Sammenlignet med andre nordiske land, er det uansett relativt lavt. Sverige og Island lå i 2014 under Europa-snittet, med inntak på henholdsvis 7,3 og 7,5 liter alkohol per person i året, mens innbyggere i Finland og Danmark får i seg i snitt 8,8 og 9,6 liter alkohol per person.

Helgefyll?Det har de siste årene vært mye diskutert om årsaken til nordmenns relativt lave totalkonsum er at de drikker sjeldnere, men at når de første drikker alkohol, så hiver de innpå ganske mye. Tallene i rapporten tyder egentlig ikke på det. På lista over hvor stor andel av befolkningen som er stordrikkere, havner Norge ganske langt nede der også, på 30. plass. Der oppgis det at 12,5 prosent av befolkningen over 15 år drikker mye minst én gang i uka.
Definisjonen av «drikker mye» er at man får i seg seks eller flere alkoholholdige enheter, for eksempel glass med vin eller en øl, på en gang.
Finland havner på 5. plass (36 prosent), Danmark på 10. plass (29 prosent), Sverige på 18. plass (25 prosent) og Island på 21. plass (23 prosent).


(©NTB)

PRESISERING

I går, 2. juli, skrev Klassekampen at Aps Masud Gharahkhani mener at asylsøkere ikke skal få komme til Norge for å søke asyl. Vi presiserer at Gharahkhani ikke går inn for å avskaffe asylretten, men mener at Norge skal jobbe for å få null asylsøkere, og at de som kommer til Norge skal være kvoteflyktninger.

PRESISERING

Klassekampen er upresise i gjengivelsen av et av Mani Hussainis sitater i dette intervjuet. Vi siterer Hussaini blant annet på: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men bevilger i realiteten aldri penger til det». De skulle være: «[Frp] er opptatt av å hjelpe i nærområdene, men har i realiteten ikke bevilget penger til det i opposisjon».Vi beklager. Red

HENRIK SØRENSENS FREDSMALERI

Under trykkingen av Torild Skards artikkel 28. desember 2017 om Henrik Sørensens store veggmaleri i Folkeforbundet i Genève kom Klassekampen dessverre til å oppgi feil navn på maleriet. Sørensen malte verket over et lengre tidsrom, fra 1937 til 1939, og i løpet av prosessen ble utformingen endret vesentlig. Forslag ble refusert og slutt-resultatet ble svært forskjellig fra skissene underveis. På et tidspunkt ble maleriet kalt «Drømmen om den evige fred», men dette ble forkastet før bildet ble fullført. Ved overrekkelsen til Folkeforbundet i Genève i desember 1939 hadde maleriet tittelen «Le rêve de la paix» eller «The Dream of Peace», altså: «Drømmen om freden», og det var 8,6 x 6,55 m, det vil si 56 m2 stort. Mer informasjon kan hentes bl.a. fra Anneleen de Jongs bok om kunsten i Genève ugitt av FN i 2001. En mindre kopi av maleriet finnes altså på PRIO i Oslo.

RETTELSE

I gårsdagens artikkel i Klassekampen om omorganiseringen i Statistisk sentralbyrå, ga en redaksjonell anmerkning inntrykk av at forsker Ådne Cappelen ikke får fortsette i institusjonens forsknings­avdeling. Dette er ikke riktig. Vi beklager feilen. Red.

RETTELSE

I saken «Nav-gründere tjener fett» i Klassekampen 7. juni skreiv vi at Aleris er blant selskapene som har hatt høy avkastning blant attføringsselskapene i perioden 2013–2015. Det er feil. Aleris ble først en del av attføringssektoren da de kjøpte «Pøbelprosjektet» i 2016. I utregningen av avkastning blant de store aktørene på feltet er tall fra Pøbelprosjektet, før de ble eid av Aleris, brukt. Vi beklager. Red.

RettelseI Innspill-spalta av Victoria Tømmeraas Berg lørdag 3. juni, blir forsvarsminister Ine Eriksen Søreide betegnet som «utenriksminister». Dette ble ikke skrevet av spaltisten, og skyldes en redaksjonell feil. Vi beklager. Red.

RETTING

I Dagboka 10. januar stod det at Høgre røysta mot allmenn kvinneleg røysterett i 1913. Dette stemmer ikkje. Vi seier oss leie for feilen. Red.

RETTELSE

I gårsdagens «Pauli ord» kom jeg i skade for å skrive at «Alle norske seriekamper (i fotball) blir fra neste sesong ledsaget av massiv reklame for kommersielle, utenlandske bettingselskaper.» Dette er feil. Norges Fotballforbund (NFF) stilte som krav at det ikke skal sendes slik reklame i tilknytning til norske klubbkamper og det norske landslagets kamper. Jeg beklager.Paul Bjerke

RETTELSE

I Klassekampen i går skreiv vi at Øystein Dørum er avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO. Det er feil. I begge tilfeller skulle det stått sjeføkonom. Red.

RETTING

Klassekampen skriv at Kongsberg Gruppen hadde bidrege økonomisk til ein studietur til mellom andre Lockheed Martin i regi av Agenda. Med på turen var ti ungdomspolitikarar. I intervjuet med Agenda-leiar Marte Gerhardsen står det at ideen om ein tur til kampflyprodusenten kom frå den norske ambassaden i Washington. Det riktige skal vere at det var Agenda som hadde denne ideen. Sitatet skal derfor vere slik: – I ljos av Forsvarets store kampflyinvestering, syntest vi det ville vere interessant å vitje Lockhead Martin. Turen dit blei organisert av Agenda og ambassaden, ikkje av Kongsberg.Red.

RETTELSE

I denne lederen skriver vi at Muhammad Ali ble satt i fengsel for å ha nektet å delta i Vietnam-krigen. Muhammad Ali ble dømt til fengsel, men sonet aldri. I stedet ble han utestengt fra boksesporten i tre år. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I portrettintervjuet med Willibald Storn skrev vi dessverre: «Da russerne okkuperte Østerrike, ble Storns far sendt til Østfronten.» Det skulle selvsagt stått tyskerne eller nazistene, ikke russerne. Takk til oppmerksomme lesere! Red.

RETTELSE

Klassekampen skrev med henvisning til VG at «fire personer som kjente stråselskapene på Seychellene, sitter eller har sittet i Rune Bjerkes aller innerste krets». Det kan vi ikke dokumentere. Det er riktig at de fire har sittet i styret til DNBs filial i Luxembourg, men vi vet ikke om de fire personlig kjente til at DNB tilbød et slikt produkt. Vi beklager. Red.

RETTELSE

I saken «Barnets stemme» av Peder Kjøs fredag 22. januar går det ikke fram hvor barnas sitater og forskningen er hentet fra. De er fra artikkelen «Hva står på spill? Barns deltakelse og budskap i mekling”, publisert i Fokus på familien nr. 4 (2015), som er skrevet av Astrid Strandbu og Renee Thørnblad ved Universitetet i Tromsø. Strandbu ble derimot tildelt æren for å utvikle metodikken BIM, barn i mekling, mens den riktige personen skulle vært Gjertrud Jonassen. Vi beklager! Red.