Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180912/ARTICLE/180919988

De katalanske separatistene demonstrerte i går for selvstyre og for frihet for fanger:

Slåss for republikken

Av Sissel Henriksen

Publiseringsdato: Onsdag 12. september 2018

Seksjon: Utenriks

DEMO: Det var ventet hundretusener av demonstranter til i Barcelona på Catalonias nasjonaldag i går ettermiddag. Her vifter fotballfans med uavhengighetsflagg på Camp Nou stadion i byen i mai.FOTO: LLUIS GENE, AFP/NTB SCANPIX

MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.

SPANIA

Siden 2012 har Catalonias «Diada», nasjonaldagen 11. september, blitt brukt til demonstrasjoner der millioner har tatt til gatene for å støtte til kravet om et uavhengig Catalonia. I går ettermiddag var det tillyst en ny kjempedemonstrasjon i regi av separatistorganisasjonen Assemblea Nacional Catalana (ANC).

Da Klassekampen snakket med ANC-aktivisten Liz Castro fra Barcelona i går, fortalte hun at folk allerede strømmet ut i gatene med uavhengighetsflagg og bannere.

– Det er folk overalt, i alle deler av byen. 500.000 har skrevet seg opp for å delta, med navn og id-nummer, men vi venter mange flere. Det er satt opp 1500 busser fra andre deler av Catalonia, sier Castro og forteller at i tillegg til kravet om katalansk uavhengighet står også situasjonen til fengslete separatist-politikere og aktivister sentralt i år.

ANC meldte også at det fram til i går var solgt 270.000 T-skjorter med slagordet «Vi skal lage republikken».

FAKTA

Kampen om selvstyre for Catalonia:

• Over 90 prosent stemte 1. oktober i fjor for sjølstyre i en avstemning som ble erklært grunnlovsstridig av Spanias høyesterett og regjering.

• Den katalanske regionalforsamlingen vedtok 27. oktober en erklæring om uavhengighet for Catalonia. Samme dag opphevet Spanias daværende statsminister Mariano Rajoy regionens sjølstyre, oppløste regionforsamlingen og skrev ut nyvalg.

• Sentrale politikere og separatister ble arrestert. Flere dro i eksil.

• I desember var det nyvalg, og i juni fikk Catalonia tilbake selvstyret.

• Quim Torra (55) er valgt til ny president i regionforsamlingen.

Kilde: NTB

Omstridt folkeavstemning

Catalonia, med 7,5 millioner innbyggere, har hatt stor grad av selvstyre og regnes som et av Spanias rikeste områder.

De siste årene har kampen for å danne en egen republikk samlet økt støtte, og separatistpartier har vunnet flere regionvalg. Meningsmålinger tyder på at befolkningen er delt omtrent på midten i spørsmålet, men Madrid har konsekvent avvist det katalanske kravet om folkeavstemning om uavhengighet. Da de katalanske separatistene i fjor likevel avholdt ei folkeavstemning, mot sentralregjeringen og høyesteretts vilje, ble de hardt slått ned på.

43 prosent deltok 1. oktober i fjor i avstemningen, som ble brutalt forsøkt stoppet av politi. Etter at over 90 prosent stemte ja, erklærte regionforsamlingen Catalonia uavhengig.

Statsminister Mariano Rajoy svarte med å oppløse regionforsamlingen og skrive ut nyvalg. Samtidig ble sentrale politikere og separatister fengslet. Regionpresident Carles Puigdemont og flere andre politikere dro i eksil.

I nyvalget i desember vant også separatistpartiene. I juni fikk Catalonia tilbake selvstyret, og Quim Torra ble valgt til ny regionpresident.

Da konservative Mariano Rajoy i juni ble kastet som statsminister og sosialdemokraten Pedro Sánchez tok over, var det med støtte fra blant annet katalanske separatistpartier i den spanske nasjonalforsamlingen. Da Sánchez i juli møtte Torra i Madrid, var det første møte på to år mellom en katalansk leder og en spansk statsminister.

Sánchez har lagt seg på en mykere linje overfor katalanerne enn sin forgjenger og har også foreslått en ny folkeavstemning, dog ikke om selvstendighet, men om økt selvstyre.

Fangenes situasjon

Liz Castro avfeier Sánchez’ forsonende stil som «spill for galleriet».

– Det eneste han har gjort, er å sikre at loven blir fulgt ved å få overført til Catalonia de ni politiske fangene som lovstridig har sittet fengslet i Madrid, langt hjemmefra.

Hun mener det var riktig av de katalanske separatistpartiene å støtte mistillitsforslaget mot Rajoy «han var en fryktelig leder», men sier at mange i Catalonia ikke mener Sánchez fortjener videre støtte, «hvis han ikke gjør mer for Catalonia».

Ni katalanske politikere og separatister har sittet fengslet siden i fjor høst, med anklager med opp til 30 års strafferamme. De anklages for oppvigleri, opprør og misbruk av offentlige midler. Puigdemont og andre politikere i eksil har lignende anklager mot seg.

– Folk er svært sinte over fangesituasjonen. Tusenvis har samlet seg til demonstrasjoner utenfor fengslene der fangene sitter, med sanger, spill, taler, for å vise sin støtte.At Spania ikke vil ha dialog om de viktige spørsmålene låser situasjonen, sier Castro.

– Så hva gjør vi? Vi fortsetter å velge politikere som står for våre synspunkter. Vi fortsetter å demonstrere for vårt syn, og vi fortsetter å kjempe ikkevoldelig. Det er det man gjør i et demokrati. Vi kommer ikke til å gi opp kampen.

sissel.henriksen@klassekampen.no