Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180910/ARTICLE/180919997

Togkrasj

Av MÍMIR KRISTJÁNSSON

Publiseringsdato: Mandag 10. september 2018

Seksjon: Lederen

• I går gikk svenskene til urnene. Å følge den svenske valgkampen har vært som å følge et togkrasj i sakte film. I flere måneder har det vært klart at Socialdemokraterna styrer mot et krisevalg. Partiet som en gang ble regnet som selve juvelen i det europeiske sosialdemokratiets krone, er nå redusert til et helt vanlig parti som må kive med både høyrepartiet Moderaterna og det høyrepopulistiske Sverigedemokraterna om å være landets største. Særlig Sverigedemokraterna eksplosjonsartede vekst de siste to valgperiodene bør bekymre alle med hjertet på venstre side. Det høyrepopulistiske partiet har nazistiske røtter og fører en sterkt innvandringsfiendtlig politikk, ja en menneskefiendtlig politikk. Partiet vokser blant de økonomisk mest utsatte velgerne, velgere som har blitt hardt rammet av kuttpolitikken som ble ført i Sverige i etterkant av finanskrisa. Det er også disse velgerne som rammes hardest av de negative konsekvensene av stor innvandring, enten det er velferdskutt, lavlønnskonkurranse i manuelle yrker eller sosiale problemer i fattige boligområder.

• Dette er Socialdemokraternas gamle kjernevelgere. Ingenting av dette er ukjent for Stefan Löfven eller de andre lederne i den svenske arbeiderbevegelsen. De har lenge vært klar over at Sverigedemokraterna stjeler deres velgere ved å framstille seg som det svenske «folkhemmets» ekte forsvarere. Likevel har de vært ute av stand til å gjøre noe med det. Snarere har Socialdemokraterna beveget seg som en søvngjenger mot det politiske stupet. Sverige har på kort tid blitt grunnleggende forandret. Ulikhetene øker raskere enn i noe annet land i OECD. Svenske milliardærer eier nesten like mye som landets nettoformue pluss hele pensjonssystemet. Flere barn går i private skoler i Sverige enn i USA. Socialdemokraterna har vært medskyldige i denne utviklingen, og de har ikke vært i stand til å snu den gjennom fire år i regjering. I stedet stiger Sverigedemokraterna fram som det store velferdspartiet. Situasjonen er fortærende å se på, ikke fordi den er håpløs, men fordi Socialdemokraterna vegrer seg for å ta i bruk de politiske løsningene som de fleste kan se at finnes.