Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180910/ARTICLE/180919995

Tre generasjoner frykter å miste statsborgerskapet:

Krever ny frist

Av Åse Brandvold (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

Publiseringsdato: Mandag 10. september 2018

Seksjon: Innenriks

TIL TINGET: Une Aina Bastholm (MDG) i samtale med en mann som kom til Norge som barn i 1990. Han er et av tolv familiemedlemmer som har fått tilbakekalt sine statsborgerskap etter 28 år i Norge. Nå krever han foreldelsesfrist.

VERN: Terroristers statsborgerskap har bedre vern enn borgere som kom hit som flyktninger. Nå kommer stats­borgersaken på nytt opp i Stortinget etter forslag fra MDG.

Statsborgerskap

Mens terrordømte ikke kan bli fratatt sitt norske statsborgerskap med mindre de er statsborgere også i et annet land, gjelder andre prinsipper for flyktninger som har oppgitt feil identitet.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har siden 2012 tilbakekalt 142 statsborgerskap. En rekke mennesker er blitt statsløse.

I motsetning til i straffe­saker, har ikke forvaltningen en foreldelsesfrist for når de kan opprette en såkalt tilbakekallssak. Det har blant annet ført til at en familie på tolv personer, med både barn og barnebarn, som har bodd i til sammen 28 år i Norge, har fått sine statsborgerskap kalt tilbake.

Saken deres ligger nå til ankebehandling hos Utlendingsnemnda (Une). Den er en av 36 liknende saker som er stilt i bero etter et stortingsvedtak i fjor vår.

– Vi kjemper for en foreldelsesfrist. Personer som deltar i terrorhandlinger og dømmes til fengsel i mindre enn 15 år, vil omfattes av en foreldelsesfrist. Myndighetene har da ikke mulighet til å kalle tilbake statsborgerskapet deres. I tillegg må de ha dobbelt statsborgerskap for at tilbakekall kan skje. Men våre statsborgerskap trakk UDI tilbake 26 år etter at vi søkte asyl i Norge, forteller en av sønnene i familien.

FAKTA

Slik er praksisen i andre europeiske land:

• I Danmark kan tilbakekall av statsborgerskap på grunn av ID-juks bare skje ved dom. Ingen andre enn den som er skyld i misligholdet, kan fradømmes statsborgerskapet. Høyesterett har slått fast at det ikke kan ta for lang tid fra myndighetene oppdager feil til det opprettes sak. Færre enn ti har blitt fradømt statsborgerskapet.

• I Frankrike må det gå to år fra juks er oppdaget til statsborgerskap kan tilbaketrekkes. Lovverket sikrer også at tilbakekall på grunn av juks ikke kan føre til at personen blir statsløs.

• I Tyskland har man en foreldelsesfrist på fem år. Det har man også i Belgia og Finland. I Belgia kan tilbakekall bare skje ved dom.

• I Spania regnes vedtak som bygger på bevisst uriktige opplysninger, såkalte nulliteter. Da anser myndighetene vedtakene som aldri å ha funnet sted, og myndighetene kan skrive folk ut av folkeregisteret uten saksbehandling. Det er satt en øvre grense på 15 år for en slik reaksjon.

Kilde: European Union Democracy Observatory on Citizenship og Institut for menneskerettigheter i Danmark

Han vil være anonym av hensyn til barna sine.

Venter på de blå

Klassekampen møter mannen på Stortinget der han har hatt et møte med Une Aina Bastholm (MDG). Han har vært på Stortinget før og kjempet for at statsborgerskap bare skal kunne tilbakekalles ved dom, noe som fikk stortingsflertall i fjor vår.

Stortinget ba også om at tilbakekallelsessakene skulle stilles i bero. Det betyr at Une venter med å behandle mannens sak, og at UDI venter med å tilbakekalle et hundretalls statsborgerskapssaker de har til behandling i påvente av domstolsbehandling.

– Det har snart gått halvannet år siden stortingsvedtaket. Ballen ligger hos regjeringen. Jeg skjønner at de har mye å gjøre, men dette er så inngripende for folk at man ikke burde ha ventet med å innføre et nytt regelverk. Det burde ha komme på plass innen to eller tre uker, sier han.

Strengest i Europa

I andre europeiske land har man også adgang til å tilbakekalle statsborgerskap, men Norge er i særklasse når det gjelder antall tilbakekallelsessaker og det manglende rettsvernet for dem som rammes (se faktaboks).

aseb@klassekampen.no

UNDERSAK

Starter ny runde på Stortinget

– Å kaste ut folk som har vært her i 28 år, gir bare mening hvis vi vil ha et blendahvitt Norge, sier Une Aina Bastholm (MDG) til Klassekampen.

Nå vil hun ta opp tilbakekalling av statsborgerskap både med regjeringen og opposisjonen på Stortinget.

– Jeg kommer til å stille spørsmål til regjeringen og etterlyse Stortingets anmodning om domstolsbehandling, sier Bastholm.

I tillegg vil hun samle opposisjonen om et forslag om en foreldelsesfrist.

– Det er på tide å ta den prinsipielle debatten om det ikke skal være en frist for når du kan være trygg på om du kan bo her, sier Bastholm.

– Du har en rett som borger av verden til å ha tilhørighet til et land. Det er ikke staten som eier et menneskes statsborgerskap, det er enkeltmennesket, legger MDG-politikeren til.

Foreløpig har hun støtte fra Rødt og SV.

– I dag er det slik at grove straffebrudd også blir foreldet. Når det har gått lang tid, så forsvinner også bevis. Alt blir mer usikkert, noe som utfordrer rettssikkerheten, sier Karin Andersen (SV).

– Vi vil utfordre KrF og Venstre til å fortsatt stå på det forslaget som vi fremmet og de stemte for i fjor: at vi må utrede en mulig foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap, sier Andersen.