Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180825/ARTICLE/180829974

Jonas Gahr Støre tror sosialdemokratiet er i stand til å reise seg på ny i Norge og Europa:

Slik skal Støre bli størst

Av Mímir Kristjánsson (tekst) og Christopher Olssøn (foto)

Publiseringsdato: Lørdag 25. august 2018

Seksjon: Politikk

GÅR FRAMOVER: Etter et tøft år for Arbeiderpartiet henter leder Jonas Gahr Støre inspirasjon fra en av 1930-tallets store strateger Ole Colbjørnsen. Her går han på Karl Johan med politisk rådgiver Astrid Huitfeldt.

KLAR: Ap-leder Jonas Gahr Støre vil vekk fra fryktpolitikken og holder fram mulighetspolitikken som svar. I dette intervjuet forteller han om hvordan sosialdemokratiet skal reise seg på ny.

Hva nå, arbeiderpartiet?

Det lyser barnslig glede ut av øynene på Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre når han legger Helge Røeds nye biografi «Ola Tiltak» foran seg på bordet.

Kona har allerede sagt klart ifra om at noe er i ferd med å skje med Støre, for plutselig sitter han oppe nattetid og leser og gjenleser historien om en av Arbeiderpartiets største strateger.

Ole Colbjørnsen var bedehusgutten som dro til Moskva for å lage den første sovjetiske femårsplanen, men som seinere vendte tilbake og la det økonomiske grunnlaget for den norske modellen under Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen.

Og Colbjørnsens styringsoptimisme har en smittende effekt på Ap-lederen.

– Jeg er en stolt styrings­optimist. Den nyliberale vendingen, der man så staten som problemet, det skal vi ha et linjeskift bort fra. Det er med god grunn det finnes en skepsis mot å lage ikke-gjennomførbare planer av den typen som det florerte med på 1930-tallet. Men jeg er for tanken om at demokratisk politikk kan gripe inn i økonomien. Det som skjer rundt oss i økonomien, er ikke natur­lover, sier Jonas Gahr Støre.

FAKTA

Støres Arbeiderparti:

• Jonas Gahr Støre ble partileder for Ap i 2014 etter tidligere å ha vært utenriks- og helseminister.

• Partiet gikk på et sviende nederlag i Støres første stortingsvalg som partileder.

• Deretter ble partiet delt i en opprivende metoo-skandale.

• Støre henter nå inspirasjon fra tidligere partistrateger for å stake ut kursen videre.

Handlekraftig front

På 1930-tallet kom Ole Colbjørnsen tilbake fra sitt eksil i Moskva og London og lanserte en konkret og gjennomførbar plan for full sysselsetting i Norge.

Den gamle Moskva-kommunisten Colbjørnsen var blant dem som ivret for å legge bort revolusjonsromantikken og heller skape et Ap-program som kunne levere svar på de problemene arbeidsfolk hadde her nå.

Støre slår begeistret opp i Helge Røeds biografi.

– Ja, nettopp, her på side 141 står det.

Hva er det som står på side 141? Jo, at «om arbeiderbevegelsens rolle i Tyskland sa han (Ole Colbjørnsen, journ.anm.) at det ikke manglet rosenrøde kortsiktige perspektiver og revolusjonsprat. Det som manglet, var evnen til å samle arbeiderbevegelsen i en enig og handlekraftig front med konkrete og praktiske programmer som hadde arbeiderklassens tillit».

Ole Colbjørnsen forfattet det økonomiske programmet som i mellomkrigstida hindret at Nasjonal Samling og Fedrelandslaget fikk et grep om den fattige, men konservative bondebefolkningen. Intet mindre.

Svaret på høyrepopulismen

– I dag vokser høyrepopulismen over hele Europa. Er sosialdemokratiske partier i stand til å svare på den utfordringen, slik Colbjørnsen og hans samtidige gjorde i mellomkrigstida?

– Den tradisjonelle sentrumspolitikken i Europa har ikke levert resultater som gagner det store flertallet. Mange opplever at de er koblet fra den store velstandsveksten som har skjedd i vår del av verden. De står uten jobb og uten muligheter til ny kompetanse. Undersøkelser viser jo at folk frykter det å miste jobben mer enn de frykter både kriminalitet og terror. Denne nye usikkerheten gir en åpning for fryktpolitikk. Og i mange land peker man på den ene eller andre minoriteten – da nærmer vi oss 1930-årene.

– Hvorfor klarer ikke sosialdemokratiet å møte denne trusselen?

– Jeg er ikke enig med dem som sier at sosialdemokratiet er i krise. Men flere partier opplever nedgang og pessimisme. Vi skal vise at det ikke er Arbeiderpartiets vei. Men vi ser i Europa at båndet mellom den organiserte arbeiderbevegelsen og dens politiske arm er svekket, og noen steder nesten borte. Da taper begge parter, og samfunnet. Sosialdemokratiet må involvere arbeidsfolk i politikken.

Samtidig vil Støre ikke gå med på at Arbeiderpartiet har neglisjert interessekampen og gått for langt i å moralisere overfor høyrepopulister som for eksempel Sylvi Listhaug, slik denne intervjueren i flere kommentarer har antydet.

– Vi gikk fram den siste uka i valgkampen, etter at jeg tok et oppgjør med Listhaug og at Erna Solberg skapte et kaldere samfunn ved å ha henne i sin regjering. Vi ser nå at det konservative styringspartiet har akseptert høyrepopulismen i regjering i Norge. Det synes kanskje ikke i hverdagen, Norge kan styres rimelig godt med gode systemer og godt embetsverk i normale tider. Men det er noen korsveier der verdier og integritet teller. Plutselig sitter det statsråder i regjering og spør om Ap er mer opptatt av å forsvare terroristers rettssikkerhet enn nasjonens sikkerhet. Da er også vi i Norge inne i fryktpolitikken.

Mulighetspolitikken

Mot den høyrepopulistiske «fryktpolitikken» holder Støre opp det han kaller mulighetspolitikken.

– Det handler om å ha større ambisjoner for hvilke oppgaver fellesskapet kan løse. Ole Colbjørnsen var opptatt av hvor ulykkelig det ville være hvis staten skulle redde gamle og ulønnsomme arbeidsplasser. Men han var også opptatt av å legge til rette for å skape nye og lønnsomme arbeidsplasser. Vi trenger en aktiv næringspolitikk, med lønnsomhet i bunn.

Det er særlig naturressurser, fiskeri og andre havnæringer Støre ser for seg at staten skal kunne håndtere på en annen måte enn under dagens regjering.

– Lørdag skal jeg på Husøy­dagan på Senja, sammen med Erna Solberg. Spørsmålet vi må stille oss er hvorvidt vi er i stand til å skape en industri for å bearbeide fisk på land i Norge, eller om vi er fornøyde med at fisken selges ut av landet. Dette handler om lønnsomhet, men også om en sosial kontrakt om at ressurser fra havet skal skape jobber og verdiskaping på land. Det kan politikken legge klare føringer for.

– Reiser man langs Finnmarkskysten er det ikke vanskelig å finne misnøye med dagens fiskeripolitikk.

– I et rent bedriftsøkonomisk regnestykke kan det kanskje lønne seg å sende fisken til et annet land og bearbeide den der. Men vår suksess handler om mer enn bare bedriftsøkonomiske regnestykker. Den handler også om sosiale kontrakter. Skal fisken vår skape arbeidsplasser langs hele kysten? Forstår Equinor at hvis de skal bore etter olje i nord må det gi ringvirkninger i form av arbeidsplasser og verdiskaping?

Et forsvar for utdanning

– Thomas Piketty har i en ny analyse vist hvordan kampen mellom høyre og venstre har gått fra å være en kamp mellom høy og lav til å bli en kamp mellom to konkurrerende eliter – en økonomisk elite og en utdanningselite. Hvordan ser du sosialdemokratiets svar på dette?

– Jeg vil levere et kraftfullt forsvar for utdanningssamfunnet. Ta Ole Colbjørnsen som eksempel. Han var jo ikke utdannet. Han hadde nok evner til å ta avanserte studier, men hadde ikke råd til å fullføre fysikkstudier. Generasjonene før oss har kjempet innbitt for å gi arbeidsfolks barn rett til utdanning, og nå må vi forsvare det.

Støre mener Aps vending på 1930-tallet, med blant annet Ole Colbjørnsen som sentral strateg, var en vending bort fra å være klasseparti og over til å bli folkeparti.

– Vi kan ikke være et parti for bare én klasse. Jeg har aldri vurdert å melde meg inn i et ensaksparti. Vi trenger i et fragmentert samfunn mer enn noensinne noen som ser helheten og som veier ulike interesser mot hverandre, og som kan finne løsninger for sterke fellesskap som kan se betydningen av hva «vi» kan få til, ikke bare «jeg».

Så legger han til:

– Arbeiderpartiet er et parti for alle som går på jobb, for alle som ikke har andre økonomiske ressurser i livet enn sitt eget ærlige arbeid. Alle som kan vokse og utvikle seg fordi vi står sammen og har fellesskap som tar ansvar og organisasjoner som kan gi oss forhandlingsmakt mot mektigere interesser.

Kontroll på innvandringen

9. september – nøyaktig ett år før det norske kommunevalget – er det valg i Sverige. Det mektigste av alle sosialdemokratiske partier i verden, det svenske, styrer mot et elendig valg.

Hva tenker Arbeiderpartiets leder om det?

– Sverige har under Stefan Löfven levert makroøkonomiske resultater som skulle tilsi en meget komfortabel valgseier. Men utryggheten folk i Sverige føler handler om noe annet, om migrasjon og innvandring.

På enkelte målinger ser det ut til at det velferds-konservative nasjonalistiske partiet Sverigdemokraterna skal bli større enn «Sossarna».

– I flere tiår har det manglet en erkjennelse av migrasjonens utfordringer i Sverige. Det som skjer i Sverige, er et brått skifte i møte med en virkelighet man altfor lenge skjøv til side. Under Fredrik Reinfeldt (statsminister for det svenske Høyre, journ.anm.) var det snakk om at Sverige hadde plass til alle og måtte «åpne sine hjerter». Den sosialdemokratiske regjeringen har strammet betydelig inn. Det var nødvendig. Men vårt demokrati blir utfordret av slike brå skifter. Det skaper usikkerhet.

Ingen brå endringer

Til høsten leverer Arbeiderpartiets integreringsutvalg sin innstilling til ny innvandringspolitikk for partiet. Allerede før utvalget har levert er signalene omstridte: Utvalgsleder Masud Gharahkhani regnes som en av dem som forsøker å dra partiet i en mer innvandringskritisk retning.

Støre forsikrer om at det ikke skal skje brå endringer, men understreker at sosialdemokratiet i Norge alltid har vært opptatt av å ha kontroll på innvandringen.

– Fra innvandringsstoppen under Trygve Bratteli til innstrammingene under Stoltenberg. Det handler om at vi skal vise et solidarisk ansvar og gi beskyttelse for folk som flykter fra forfølgelse. Men det handler også om å ha kontroll med grensene. Undersøkelser viser at nordmenn er åpne for å ta vel imot folk utenfra, stille opp for folk som kommer fra nød. Men om de opplever at det ikke er kontroll ved grensene, da blir det utrygt, da går rullegardinen for god integrering ned. Det må ta politikken, slik har Ap tenkt før, slik vil vi tenke fremover.

– Det danske sosialdemokratiet har gjort en vending der klasse har fått en større plass i innvandringsdebatten. Det er jo de mest utsatte arbeideryrkene, de mest utsatte bydelene som får problemer med innvandring?

– Løsningene de foreslår i Danmark, er neppe aktuelle her. Men det er riktig som Mette Fredriksen (leder i de danske Socialdemokratene, journ.anm.) sier, at vi ikke kan ha en innvandringspolitikk som først og fremst rammer vår mest utsatte velger.

mimirk@klassekampen.no