Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180824/ARTICLE/180829980

• Tre av fire mener norske elever bør ha en mobilfri skolehverdag • Eldre og høyt utdannede mest kritiske

Folket vil ha mobilforbud

Av Frida Holsten Gullestad, Trondheim (tekst og foto)

Publiseringsdato: Fredag 24. august 2018

Seksjon: Politikk

KOBLER AV: Sander Ulstad Aspaas, Elias Kvalvågnes, Sofie Størseth Larssen og Nora Marie Sve er glade for at Hoeggen ungdomsskole i Trondheim er en mobilfri skole.

SKRU AV: 74 prosent vil forby mobil­telefoner i norske skoler, ifølge en fersk spørreundersøkelse. – Helt greit å ta pause fra mobilen, sier elevene på ­Hoeggen skole i Trondheim.

mobil­-forbud

Et overveldende flertall mener Norge bør forby mobiltelefoner i skolen. Dette kommer fram i en spørreundersøkelse utført på oppdrag for Klassekampen denne måneden.

Hele 74 prosent svarer ja på spørsmål om vi bør følge i franskmennenes fotspor og innføre et nasjonalt forbud. 21 prosent svarer nei, mens 5 prosent er usikre.

FAKTA

Mobilfri skole:

• 74 prosent svarer «ja», 21 prosent svarer «nei» og 5 prosent svarer «vet ikke» til et nasjonalt mobilforbud i skolen.

• Spørsmålet er: «Frankrike har innført et nasjonalt forbud mot mobilbruk i skolen, med unntak for når læreren vil bruke mobil i undervisningen. Støtter du innføringen av et slikt mobilforbud i norsk skole?».

• Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Klassekampen av Sentio Research i august, med et utvalg på 100 respondenter, alle over 15 år.

Tar tilbake fellesskapet

Hoeggen ungdomsskole var den første skolen i Trondheim som innførte mobilfri sone, for to og et halvt år siden. Der må elevene levere inn mobilene til læreren i første time, og de får først igjen telefonene ved skoledagens slutt. I mellomtiden ligger de trygt oppbevart i et låst skap.

Etter de siste årenes erfaringer er rektor Lars Kvendbø tilhenger av et nasjonalt forbud.

– Tidligere satt elevene i friminuttene og stirret ned i hver sin mobilskjerm. De bråkte ikke, men gikk glipp av sosialisering og bevegelse, sier han.

Han bestemte seg for å forby mobilene og i stedet tilby sosiale aktiviteter i friminuttene. I samme tidsrom har elevene fått hver sin bærbare datamaskin som gjør mobilene overflødige i undervisningen.

– Vi har tatt tilbake det sosiale fellesskapet. Vi er ikke teknologimotstandere, men vi må finne den rette balansen, sier rektoren.

Mer prat

Elevene selv synes det er positivt å ha fått et frirom fra Instagram og snapstreaks.

– Vi snakker mye mer med hverandre når vi ikke har mobilene tilgjengelig, sier Elias Kvalvågnes (13), som nettopp har begynt på niende trinn.

I friminuttene spiller de rugby, fotball og volleyball – og prater. De tror elevene er mer knyttet til hverandre og klassen enn da oppmerksomheten var vendt ned i skjermene. Og de sier de lærer mer når de ikke blir distrahert.

– Det er fint å bli tvunget til å ta en pause fra mobilen, ellers hadde det ikke blitt noe av. Og det er tross alt bare snakk om seks–sju timer om dagen, sier Nora Marie Sve (14).

Følger Frankrike

Frankrike har nylig vedtatt totalforbud mot mobiler i skolen, som et avvenningstiltak for en mobilavhengig ungdomsgenerasjon. Fra september må dermed alle elever gå på skolen uten mobil eller med mobilen avskrudd i sekken. I det franske vedtaket er det unntak både for handikappede og elever som trenger telefonen av medisinske årsaker, for pedagogisk bruk og i fritidsaktiviteter på skolen.

I Klassekampens undersøkelse er det kun to variabler som legger en demper på entusiasmen for et nasjonalt mobilforbud også i norske skoler: lav alder og utdanning. Blant dem som er under 30 år, svarer 55 prosent ja til forbud, mens 38 prosent nei. Gruppen over 60 år befinner seg i motsatt ende av skalaen. Der svarer 85 prosent at de er for et mobilforbud, mens 10 prosent er imot.

For dem med kun grunnskoleutdanning ønsker 50 prosent et mobilforbud, mens 43 prosent sier nei. Andelen som er positive, stiger til 75 prosent med fullført videregående skole og til 80 prosent med ett til tre år på et universitet eller høyskole.

Ellers påvirker verken kjønn, inntekt, regional tilhørighet eller om du bor i by eller bygd inn: Tre av fire av de spurte er for et nasjonalt forbud.

Mobilen distraherer

Utdanningsminister Jan Tore Sanner (H) har tidligere uttalt at det er opp til kommunene som skoleeier og rektor som skoleleder å regulere mobilbruken.

Han er dermed for lokale innstramminger, men negativ til å innføre et nasjonalt forbud.

Hans partikollega i Stortingets utdanningskomité, Mathilde Tybring Gjedde, mener mye tyder på at mobilen i dag først og fremst distraherer og ødelegger konsentrasjonen til elevene. Hun er ikke overrasket over tallene og tror det har sammenheng med at mange kjenner på mobilavhengigheten og at det er vanskelig å legge fra seg mobilen.

– Jeg er positiv til at skoler og kommuner innfører mye strengere regler for mobilbruk. Ingen lærer kan konkurrere med Facebook, det må vi bare anerkjenne, sier hun til Klassekampen.

Tybring-Gjedde er likevel motstander av et nasjonalt forbud, fordi hun mener mobilbruk hører hjemme i kommunen og skolenes ordens­reglementer.

– Jeg har ikke tenkt å detaljstyre alt fra Oslo. Men om en lærer eller rektor forteller meg at de ikke får lov til å begrense mobilbruken, kommer jeg til å være den første som tar grep, lover hun.

fridag@klassekampen.no

UNDERSAK

Følg folkets råd

«Folkets røst er temmelig klar», skriver Gudmund Hernes i en e-post til Klassekampen.

Den tidligere utdanningsministeren var tidlig ute med ideen om et nasjonalt forbud mot mobiltelefon i skolen. Han er ikke overrasket over det tydelige resultatet i spørreundersøkelsen og mener både personlig erfaring og forskning peker i samme retning:

«Den omfattende mobilbruken er uheldig både for læring og for skolenes sosiale miljø», skriver Hernes.

På spørsmål om hva norske myndigheter bør gjøre, svarer han: «I den grad en meningsmåling er det samme som en folkeavstemning i miniatyr, er det jo rimelig klart hva politikerne bør gjøre. Men som Stein Rokkan lærte oss: ‘Stemmer teller, men ressurser avgjør’. Og her er det sterke interessegrupper som lett vinner fram mot flertallet.»

Hernes mener et forbud kan gi bedre læring og sosialt miljø, og at «elvene vil lære mer fra hverandre når de faktisk interagerer snarere enn å sitte, stå eller gå med nesa i mikroskjermen.»

– Bør dette være opp til den enkelte lærer, rektor eller kommune å avgjøre?

«Overlates det til den enkelte lærer, blir det lett en snillhetskonkurranse. Skal kommuner avgjøre dette – eller for eksempel åpningstider – vil kommunene lett utmanøvrere hverandre».