Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180824/ARTICLE/180829979

SV foreslår å innføre en arbeidsgiveravgift for å bedre lønnsvilkårene for norske kunstnere:

– Kan ramme de små

Av Dag Eivind Undheim Larsen, Jonas Brække og Sara Hegna Hammer (tekst) og Morten Røyr (foto)

Publiseringsdato: Fredag 24. august 2018

Seksjon: Kultur og medier

INNSPILLSMØTE: SV skal snekre en «kunstnerpakke», og avholdt i går formiddag innspillsmøte på Stortinget med representanter for kunstnerorganisasjonene til stede.

SV vil innføre en oppdragsgiver­avgift på rundt 10 prosent. Det kan ramme små aktører i kulturfeltet, advarer Synne Øverland Knudsen.

kultur

SV med kulturpolitisk talsperson Freddy André Øvstegård i spissen lanserer nå en bredt anlagt tiltaksplan for å bedre arbeidsvilkårene for kunstnere og kulturarbeidere.

Et av de sentrale virkemidlene er å innføre en oppdragsgiveravgift for alle som bestiller oppdrag fra frilansere og kulturarbeidere her i landet.

– Det gjør vi for å sikre at de som jobber frilans eller er selvstendig næringsdrivende, får de samme sosiale rettighetene som fast ansatte, sier Øvstegård.

FAKTA

SVs kunstnerpakke:

• SV vil innføre oppdragsgiveravgift, slik at de som bestiller oppdrag av frilansere og selvstendig næringsdrivende, må betale tilsvarende en arbeidsgiveravgift.

• SV går også inn for at kunstnerstipend alltid skal utgjøre minst 50 prosent av en gjennomsnittlig norsk heltids årsinntekt.

• Andre forslag er å innføre utstillingshonorar for de visuelle kunstnerne, og opprette en Musikerallianse etter modell fra Danser- og skuespilleralliansen for å sikre frilansere forutsigbarhet gjennom faste ansettelser mellom arbeidsforhold.

Vil hindre utnytting

Han forteller at avgiften skal tilsvare en arbeidsgiveravgift og gjelde alle oppdrag hvor man leier inn frilansere – uavhengig av kunstform. Inntektene skal finansiere pensjon og sykepenger til kunstnere.

– Vi håper tiltaket skal skape et tryggere arbeidsliv for norske kunstnere og gjøre det vanskeligere å utnytte innleid arbeidskraft, sier han.

– Vil ikke dette bli en dyr ordning for oppdragsgivere i kulturlivet?

– Ikke nødvendigvis. Vi tenker at denne avgiften skal ligge lavere enn dagens arbeidsgiveravgift. Det finnes ulike modeller for en slik avgift, og jeg vil nå be regjeringen utrede dette.

I dag ligger arbeidsgiveravgiften på 14,1 prosent. Øvstegård ser for seg at en oppdragsgiveravgift vil ligge på rundt 10 prosent, og at den kan være en obligatorisk post på fakturaen som norske kulturarbeidere sender sine oppdragsgivere.

– Det viktige er at dette skal være ubyråkratisk for dem som utfører oppdragene, sier han.

– Umulig for små

Synne Øverland Knudsen er sjef for den nystartede litteraturfestivalen God natt, Oslo, som går av stabelen i hovedstaden nå i høst. En relativt liten festival med rundt 20 offisielle arrangementer.

Hun stiller seg spørrende til forslaget, og mener SV ikke tar nok hensyn til forskjellen på små og store kulturaktører.

– Jeg støtter selvfølgelig tiltak som bedrer økonomien til frilansere og kunstnere, men en slik oppdragsgiveravgift må i så fall differensieres. En generell avgift risikerer å bli umulig for små, nyoppstartede og ikke-kommersielle aktører å håndtere, sier Knudsen.

Hun mener det ville vært langt bedre å satse på andre konkrete tiltak som øker inntjeningen til den enkelte kunstneren.

– Det ville vært bedre om man bare økte frilanssatsene. I stedet foreslår SV en trekantløsning, der avgiftene fra oppdragsgiver går til staten, og deretter at disse avgiftene på en eller annen måte skal komme akkurat de samme frilanserne til gode. Jeg har vanskelig for å forstå hvordan dette vil fungere.

Knudsen får støtte fra Helena Holmberg, direktør ved Kunsthall Trondheim. Hun mener at en eventuell innføring av oppdragsgiveravgift er nødt til å komme sammen med økte bevilgninger.

– Vi skulle gjerne sagt ja til en slik ordning dersom den var mulig å gjennomføre. Men det er ikke slik at kunsthallene i dag har en fantastisk økonomi som ikke kommer kunstnerne til del. Også vi er i en presset situasjon.

Holmberg sier at en konsekvens av en slik ordning vil kunne bli at Kunsthall Trondheim må skalere ned sitt utstillingsprogram. Hun mener derfor at SV med dette forslaget setter kunstnerne opp mot kunsthallene og andre oppdragsgivere.

– Dette er ikke noe som kan fikses av oss. Viktige spørsmål om pensjon og sykepenger må håndteres på et høyere nivå, sier hun.

Lave inntekter

Et sentralt grunnlag for at SV nå presenterer en smørbrødliste med tiltak for norske kulturarbeidere, er en rapport som Telemarksforskning overleverte til Kulturdepartementet i 2015.

Rapporten viste blant annet at den gjennomsnittlige årslønna for kunstnere lå på 185.000 kroner, under halvparten av en normal årsinntekt i samfunnet for øvrig. Kulturminister Trine Skei Grande har varslet en stortingsmelding om kunstner­økonomien, men som først er ventet til neste år.

– I rapporten kommer det fram at bare 17 prosent i kulturbransjene har fast ansettelse. Det betyr at mange kunstnere har utrygge arbeidsforhold. Dessuten vet vi at de henger etter i lønnsutviklingen i samfunnet, sier Freddy André Øvstegård.

Styreleder Hilde Tørdal i foreningen Norske Billedkunstnere er ikke uventet glad for SVs tiltakspakke.

– Det er flott at vi har politikere som er villige til å se nærmere på vilkårene for frilansere og selvstendig næringsdrivende på kunstfeltet, som ofte står svakt når det gjelder sosiale rettigheter og pensjonsrettigheter. Nesten samtlige av våre medlemmer faller innenfor denne kategorien, sier hun.

Hans Ole Rian, leder av Musikernes Fellesorganisasjon, roser SV for å be kunstnerorganisasjonene om tilbakemeldinger på tiltakspakka som partiet i går lanserte.

– Det er mye som er komplisert på dette området, noe som gjør det vanskelig å levere gjennomarbeidede forslag uten gå i tett dialog med oss.

– Er forslaget om en ny avgift realistisk?

– Jeg er klar over at regjeringen ikke er tilhengere av en sånn løsning, selv om den burde være det. Dette handler også om å gi kunstnerne bedre muligheter for å leve av kunsten sin, noe som går rett inn i regjeringserklæringen.

kultur@klassekampen.no

UNDERSAK

– Finnes bedre løsninger

Hvor mye realisme er det i et forslag om å innføre en ny statlig avgift for arbeidsgivere, med en regjering bestående av Høyre og Frp? Morten Wold, kulturpolitisk talsperson for Fremskrittspartiet på Stortinget, mener det finnes langt bedre løsninger enn det SV legger opp til.

– Forslaget fra SV vil kunne føre til at det blir vanskeligere for frilansere å få jobb, når prisen på arbeidet de utfører blir høyere med en ny avgift. Mange oppdragsgivere synes nok de betaler tilstrekkelig allerede.

Frp vil be om en kartlegging av de ulike støtte­ordningene som finnes på nasjonalt så vel som lokalt nivå, og se om det er mulig å samordne dem på en mer effektiv måte som kommer kunstnerne til gode.

– Uansett bør man løse utfordringene kunstnerne har på en annen måte enn ved å velte regningen over på dem som kjøper kunsten eller tjenestene deres. Det er heller ingen menneske­rett å livnære seg på stipend fra staten. De som ikke klarer å leve av å være utøvende kunstnere, må sikre seg inntekt fra annet arbeid, sier Wold.