Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180820/ARTICLE/180829999

Kunsteksperter tviler på at Nicolai Tangens kunstsamling alene kan gjøre Kristiansand til kunstdestinasjon:

– Er ingen kjendissamling

Av Sara Hegna Hammer (tekst) og John Trygve Tollefsen (foto), Kristiansand

Publiseringsdato: Mandag 20. august 2018

Seksjon: Kultur og medier

FRA KORN TIL JORN: Den gamle siloen på Odderøya i Kristiansand kan komme til å huse alt fra Inger Sitter til Kjartan Slettemark og Asger Jorn.

Nicolai Tangens modernistiske kunstsamling er bredt anerkjent blant eksperter. Men flere stiller spørsmål ved om den kan trekke 150.000 besøkende til Kunstsiloen i Kristiansand.

KUNST

I 2021 kan Kristiansand for alvor markere seg på det nordiske kunstkartet. Dersom Sørlandets Kunstmuseum får økt sine driftskostnader når statsbudsjettet blir lagt fram i oktober, starter nemlig byggingen av den omstridte Kunstsiloen på kaia i Sørlandsbyen.

Her vil kunstsamlingen til fondsforvalter Nicolai Tangen få en prominent plass.

Som Klassekampen skrev lørdag, er samlingen, som består av 2700 verk, bredt anerkjent som en av verdens sterkeste samlinger nordisk modernisme.

Med gode verk av kunstnere som Asger Jorn, Gunnar S. Gundersen, Per Kleiva og Marianne Heske, er det få som vil tvile på at Kunstsiloen vil bli et attraktivt reisemål for kunstinteresserte med forkjærlighet for modernismen. Men hva med de store publikumsmassene?

FAKTA

Kunstsiloen:

• I 2015 besluttet fondsforvalter Nicolai Tangen å gi Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) disposisjonsrett til sin kunstsamling.

• En forutsetning var at det ble oppført et nytt museumsbygg på den gamle Silokaia i Kristiansand, kalt Kunstsiloen. Prosjektet har vært gjenstand for opphetet debatt.

• 8. oktober avgjøres saken: Dersom staten øker driftstilskuddet til SKMU over statsbudsjettet og dermed sikrer museets låneavtale, vil Kunstsiloen realiseres.

– Ikke spektakulær

Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) regner med å trekke 150.000 besøkende første år og vil så fortsette å vokse. Fra 2025 håper museet å ha 200.000 årlige besøkende.

Til sammenligning hadde museet i 2017 besøkstall på 30.000, og et museum som Munchmuseet ligger årlig på rundt 200.000 besøkende.

Flere kunsthistorikere Klassekampen har snakket med, mener det er langt ifra selvsagt at Tangen-samlingen vil kunne trekke så store publikumsmasser.

– Det er jo ikke noen spektakulær kjendissamling dette. Det er en seriøs, kunsthistorisk samling som anerkjennes av kunsthistorikere, men den egner seg ikke for noe voldsomt publikumsfrieri, mener Erlend Hammer, tidligere kunstkritiker og nå ekspert ved auksjonshuset Blomqvist.

Professor Øivind Storm Bjerke ved Universitetet i Oslo kaller det «urealistisk».

– Mye av denne kunsten er ikke kjent utenfor kunstsystemet. Med denne samlingen blir man nødt til å bygge opp masse aktiviteter. Det ligger en veldig tøff formidlingsjobb foran dem, mener han.

– Må ha signalbygg

Dette er på ingen måte bekymringer som holder SKMU-direktør Reidar Fuglestad våken om nettene.

– Det er ikke urealistisk om vi sammenlikner oss med dem som har vært flinke, sier Fuglestad da Klassekampen treffer ham og Nicolai Tangen på Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand.

Direktøren refererer blant annet til Aros i Århus, som på 15 år hevet sine besøkstall fra 60.000 til nærmere én million.

– Det første de gjorde, var å bygge et signalbygg. Da steg besøkstallene til 200.000. Et spektakulært bygg hjelper for å trekke folk.

– Så forestillingen om at kvalitetskunst alene er nok til å trekke publikum, er naiv?

– Nei, på ingen måte. Kvaliteten på kunsten og utstillingene vil være det som gir bærekraft på lang sikt. Samlingen vil kunne trekke fagpublikum, men for å nå bredden må vi senke terskelen. Vi ønsker å få kunsten til folket og folket til kunsten. Da er det avgjørende at Kunstsiloen blir et bygg der det skjer noe hele tida.

Konserter, foredrag, arrangementer, motevisninger, workshops og performance nevnes som eksempler på tiltak som kan gjøre Kunstsiloen til en attraksjon.

– Når man får noe av nasjonal betydning, så blir man av nasjonal betydning. Og hvis vi klarer å bygge internasjonale nettverk, blir vi synlige internasjonalt. Vi jobber for å tre inn i en helt annen divisjon og har helt andre ambisjoner enn vårt regionale museum har oppnådd i dag, sier Fuglestad.

Erlend Hammer har tro på at SKMU kan nå sine hårete mål, selv uten spektakulære kjendiskunstnere i samlingen. Han tror Fuglestad, som kommer fra stillingen som direktør for Kristiansand Dyrepark, vil bli en avgjørende suksessfaktor.

– Det at de har hentet Fuglestad som direktør, vitner om at de har store ambisjoner om destinasjonsbygging. Kombinasjonen av dette og at de kunstfaglig ansatte får autonomi, tror jeg har potensial til å bli veldig vellykket, sier han.

Kan være utfordrende

Også direktør Petter Snare ved Kode i Bergen er positiv til prosjektet.

– Tangen-samlingen er åpenbart imponerende, både i sin bredde, men også i sin dedikasjon til enkelte kunstnerskap. Det er en av de viktigste samlingene i Norge, sier han.

Han legger likevel ikke skjul på at det erfaringsmessig kan være en utfordring å trekke store publikumsgrupper til utstillinger med mindre kjente kunstnere.

– De store besøkstallene har vi på Munch- og Astrup-utstillinger. Men vi ser en økt interesse for kunst blant folk flest. Og jeg tror kombinasjonen av kunst og spektakulært bygg er viktig, sier Snare.

– Det handler mer om å bygge museet som et viktig kunststed enn hva man viser på den enkelte utstilling. Et cruisepublikum eller et dyrehagepublikum kommer til museet for å ha noe annet å gjøre, og da har man stort spillerom på hva man viser, så lenge det har kvalitet.

– Risikerer man da å gå på akkord med det kunstfaglige?

– Jeg tror det lar seg kombinere. Om man har ressurser til det, er det mulig å både drive samlingsforvaltning og ha spektakulære utstillinger.

– Provinsiell desinteresse

Kurator Ingvild Krogvig ved Nasjonalmuseet tror Kunstsilo-prosjektet kan by på en gyllen anledning til å skape spektakulære utstillinger med utgangspunkt i den nordiske, modernistiske kunsten.

– Vi sliter fremdeles med en provinsiell desinteresse for vår egen kunsthistorie her til lands. Ikke minst gjelder det 1900-tallets kunst, der Norges fremste ekspresjonister, surrealister og kubister fortsatt er mer eller mindre ukjente for de fleste. «Alle» vet hvem Kandinskij og Picasso var, men hvor mange kjenner navnet på de abstrakte og kubistiske pionerne her hjemme?

Som kurator ser Krogvig stort potensial i Tangen-samlingen.

– Med basis i denne samlingen kan man både skape kunsthistoriske oversiktsutstillinger og en lang rekke mindre separatutstillinger, men den er også et godt råmateriale for interessante temautstillinger, mener hun.

Med en såpass omfattende og anerkjent kunstsamling som Tangens, løper man likevel også en risiko for at samlingen blir en sovepute.

Men Reidar Fuglestad er ikke redd for at det blir så fristende å kuratere programmet ut fra samlingen at man blir defensiv når det kommer til å hente inn utstillinger utenfra.

– Nei, Tangen-samlingen vil etter hvert bli så unik at den vil fungere som et byttemiddel for å få andre verk og utstillinger til oss. Det vil kunne skape en veldig produktiv dynamikk, sier Fuglestad.

– Vi ser det allerede nå med Jakob Weidemann-utstillingen på Henie Onstad, skyter Nicolai Tangen inn.

– Der inngår mange av verkene våre, og seinere kommer hele utstillingen hit. Den hadde ikke kommet til Kristiansand ellers, sier samleren.

– Men per i dag er samtlige utstillinger på SKMU basert på Tangen-samlingen. Vil det ikke også kunne bli slik i fortsettelsen, Fuglestad?

– Det er riktig at i år viser vi spennende glimt fra Tangen-samlingen, fordi det er stor nysgjerrighet blant publikum. I tillegg til å vise verk fra våre samlinger, har museet utstillinger av samtidskunst og andre temporære utstillinger. Slik skal det også være i fortsettelsen. Kunstsiloen blir ikke bare et større museum for bildende kunst, men et kulturelt opplevelsessenter.

Nicolai Tangen forstår at folk rynker litt på nesa over målet om å femdoble besøkstallene på fem år.

Men han mener det har vært helt nødvendig for Ako Kunststiftelse og SKMU å legge seg på et slikt ambisjonsnivå.

– Hvis målet ditt er å bli nummer én, så blir du stort sett topp tre. Men dersom målet ditt er å bli nummer 20, så blir du nummer 200.

Se på personene bak

Tangen mener skeptikerne må ta med i betraktningen hvem det er som trekker i trådene i Kunstsilo-prosjektet.

– Når man ser på denne type ambisiøse prosjekter, så må man jo se på personene som står bak, og spørre seg om de har vist gjennomføringsevne. Og det er noe jeg mener er undervurdert i Kultur-Norge.

– Hvem er det som kan dra i land denne type prosjekter? Dette er jo ikke en gjeng amatører som aldri har fått til noe i livet sitt, sier Tangen med henvisning til styret og ledelse ved SKMU og hans egen stiftelse.

sarah@klassekampen.no