Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180820/ARTICLE/180829998

FN-valg

Av MARI SKURDAL

Publiseringsdato: Mandag 20. august 2018

Seksjon: Lederen

• Det pågår nå en kampanje for å få Norge inn i FNs mektigste organ, Sikkerhetsrådet. Rådet har 15 medlemmer, hvorav fem er faste: USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. De er ikke på valg og kan nedlegge veto mot forslag de er imot. De ti andre plassene velges for to år av gangen av FNs generalforsamling etter gitte retningslinjer som skal sikre representasjon fra alle verdensdeler. Norge kjemper nå mot Irland og Canada om plassen fra den vestlige verden.

• Forrige mandag skrev Nupi-forsker Niels Nagelhus Schia i Aftenposten at det var gode argumenter for at Norge burde få plassen. Han trakk blant annet fram at Norge «vil få økt gjennomslag for grunnpilarer i norsk politikk som freds­arbeid, menneskerettigheter, humanitært arbeid og demokrati». Fredag fikk han svar av jussprofessor Malcolm Langford, som påpekte at det å ukritisk slå fast at Norge står fast på slike prinsipper, mildt sagt er naivt. Langford trekker blant annet fram Norges stillhet da kvinneaktivister ble arrestert i Saudi-Arabia tidligere denne måneden. Da var det isteden vår motkandidat Canada som tok til motmæle. Han skriver dessuten: «Da Norges Nato-allierte klart brøt folkeretten i Syria med rakettangrep (USA) og invasjonen av Afrin (Tyrkia), var Norge musestille.»

• Hvis det er én linje som står fast i Norsk utenrikspolitikk, så er det lojaliteten til Nato og USA. Derfor er det grunn til å spørre hva det er Norge har tenkt å få ut av en plass i Sikkerhetsrådet. Er vi for ­eksempel villige til å gå imot USA dersom konfliktene med Iran og Nato-landet Tyrkia fortsetter? Om kort tid kommer dessuten rapporten fra det regjeringsnedsatte utvalget som har gransket det norske militærengasjementet i Libya i 2011. Den norske krigsdeltakelsen var med på å destabilisere Libya og har vært katastrofal for hele regionen. Krigføringen slår alvorlige sprekker i påstanden om at Norges linje er å bidra til fred og demokrati. Det er forståelig at det utenrikspolitiske miljøet vil øke sin status og innflytelse ved å tre inn i Sikkerhetsrådet, men vi etterlyser mer en fine ord om hva Norge faktisk vil gjøre med en slik plass.