Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180813/ARTICLE/180819990

Politiske partier utvikler seg i retning av å bli egne mediehus og lage nyhetene sine selv, sier medieviter:

Ønsker egen partiavis

Av Julia Martincic

Publiseringsdato: Mandag 13. august 2018

Seksjon: Kultur og medier

UPROBLEMATISK: Amundsen mener det er bra å være ærlig på partipolitisk ståsted for medier. Tybring-Gjedde sier flere partitilknyttede medier vil dukke opp. FOTO: MARTHE AMANDA VANNEBO

Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.

Medier

Forrige uke lanserte Dansk Folkeparti egen nettavis: Ditoverblik.dk. Partiet hevder selv at det er en uavhengig avis, med et nyhetsoverblikk med nasjonalt og borgerlig utgangspunkt. De sier det skal være «et supplement til det etablerte nyhetsbilde», ifølge Mediawatch.

Dansk Folkeparti hevder at redaktøren Steen Trolle, som ikke er medlem av partiet, skal være redaksjonelt uavhengig.

Er en nettavis startet og finansiert av eget parti et tegn på partipressens tilbakekomst?

FAKTA

Partipresse i Norden:

• Ditoverblik.dk er en nettavis nylig lansert av Dansk Folkeparti. Den er nasjonal, borgerlig og EU-kritisk.

• I Norge har alternative nettsteder som Resett, Human Rights Service og Document.no vokst fram på ytre høyrefløy. Ingen er tilknyttet et parti.

• Den eneste partiavisen i Norge er Friheten i Oslo, eid og utgitt av Norges Kommunistiske Parti.

Vil ha partipresse

– Det er helt utvilsomt behov for slik aviser i Norge også, sier Per-Willy Amundsen, stortingsrepresentant for Frp og tidligere justisminister.

I Norge har alternative, høyreorienterte medier som Resett og Document.no fått stor oppmerksomhet de siste åra. Amundsen forteller at de flere ganger også har diskutert muligheten for en egen partiavis innad i partiet.

Jeg tror det er mange i Frp som gjerne skulle sett at det var flere nyhetsformidlere med verdier godt plassert på høyresida. Men å lansere nettavis krever kapital Frp ikke har. Heldigvis finnes nettsteder som HRS, Document.no og Resett.

Amundsen ser bare positive sider ved partiaviser for en høyreside han mener ikke får formidlet viktige temaer i det han kaller «gammelpressen».

– Jeg kan forstå at nye høyrepartier ser et behov for å få egne kanaler, så de kan formidle sine egne synspunkter, og skape et forum for å debattere viktige saker som mainstream mediene ofte underspiller.

– Du synes ikke det er problematisk at en avis er partipolitisk tilknyttet?

– Det at man er ærlig på partipolitisk tilknytning, er bra. Da vet man hva man får. Problemet med tradisjonelle medier er at de ofte har en politisk agenda som de ikke er åpne om.

Tror ikke på objektivitet

Frps Christian Tybring-Gjedde er også positiv til tanken om en partiavis og mener at dette er et signal til tradisjonelle nyhetsformidlere om at nyhetsdekningen ikke åpner for alternative analyser eller vinklinger.

«Mange opplever at elitens nyhetsformidling ikke sammenfaller med det folk opplever i hverdagen», skriver han i en melding til Klassekampen.

«Folk er lei av mangel på realisme og objektivitet, derfor dukker det opp nye nyhetsformidlere. Og flere vil komme».

På spørsmålet om partipresse er propaganda, mener Amundsen at vi leser propaganda oftere enn vi tror.

– Vi utsettes for politisk propaganda fra gammelmedia på daglig basis. Partipolitisk eller ikke, det er en illusjon å tro at den tradisjonelle pressen er objektiv. Bedre å være oppmerksomme på det, sier han.

– Partipressens løp er kjørt

Fram til 1980-tallet sto partipressen sterkt i Norge. I 1972 var 119 av 200 registrerte aviser knyttet til et av partiene. Et flertall av redaktørene hadde politiske tillitsverv.

Men fra 1980-tallet begynte idealet om den gravende og uavhengige journalistikken å råde. Rune Ottosen, professor emeritus i journalistikk ved Oslomet, mener Dansk Folkepartis nettavis er et enkelttilfelle som unnviker fra dette idealet.

– Partipressens løp er kjørt. Pressens lojalitet til parti kommer ikke tilbake.

Han mener likevel det er et naturlig trekk for et høyrevridd parti som Dansk Folkeparti, som selv mener de ikke blir representert i den tradisjonelle mediefloaren, å «spre sin propaganda».

– Du kaller det propaganda?

– Partipropaganda og journalistikk i partiaviser vil jeg si er en flytende overgang. Hvis du ser gamle partipresseaviser, er det ikke tvil om at du finner mange eksempler på propaganda kamuflert som journalistikk.

– Kan man opprettholde journalistiske verdier når man er finansiert av et politisk parti?

– Objektivitetsbegrepet gir etter mitt syn ikke så mye mening, men her blir det et spørsmål om hvor langt autonomien strekker seg og om redaktørplakaten blir respektert. Så jeg vil si ja. Hvis man gir redaksjonell autonomi og holder seg til redaktørplakaten, vil det være mulig.

En påstått skeivhet

Gunn Enli, professor ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, er kritisk til Frps argument om at høyresida er underrepresentert i tradisjonelle medier.

– Undersøkelser om journalistenes politiske standpunkt bør iallfall ikke være eneste bevis for en slik påstått skeivhet. Det er også andre sterke krefter i en redaksjon som peker i andre retninger, som for medielogikk, tabloidisering og jakten på klikk.

Partiene blir mediehus

Enli mener DFs nettavis er et uttrykk for en tendens i samtida, snarere enn å være et enkelttilfelle, slik Ottosen hevder.

– Maktbalansen mellom politikk og journalistikk er i endring. Politikken henter kompetanse fra mediene og speiler strategiene deres.

Hun sier partiene utvikler seg i retning mot å bli egne mediehus og lage nyhetene sine selv.

– I grenselandet mellom journalistikk og politisk reklame oppstår det hybridsjangere som inneholder elementer fra partipressen, men som bruker andre virkemidler.

Ifølge Enli søker politiske partier i stor grad gjennomslagskraft via internett og sosiale medier samtidig som de omgår kritisk journalistikk.

– Sosiale medier har blitt en arena for å utøve politisk kommunikasjon direkte til velgerne. Nettaviser med politiske aktører på eiersiden opererer gjerne i samspill med sosiale medier.

Hun synes det er problematisk at Dansk Folkeparti hevder nettavisa er partipolitisk uavhengig.

– Det er legitimt å spre politiske budskap på egne plattformer. Men det problematiske er dersom avisen påberoper seg uavhengighet fra partiet ved å ha en redaktør som ikke ­er del av partiet, men den likevel ikke oppfyller journalistiske kriterier.

juliam@klassekampen.no

UNDERSAK

Fraråder Frp å starte populistisk partiavis

Nils August Andresen, redaktør for nettavisa Minerva, tror ikke partipressen er veien å gå for verken Dansk Folkeparti eller Frp.

– Faren med partipressen er at grensa mellom journalistikk og propaganda blir utydelig. I vår tid opplever vi en økende polarisering. Denne typen populistiske prosjekter hjelper lite.

– Hva er forskjellen på dette og det Minerva gjør?

– Forskjellen er tydelig, Minerva er ikke tilknyttet et parti, men har sagt at det er et hull i den meningsbærende pressen som vi vil fylle. Vi har et liberalkonservativt utgangspunkt, men jobber innenfor en tradisjonell presselogikk.

Andresen har likevel forståelse for hvorfor Dansk Folkeparti har lagd en nettavis.

– En stor svakhet ved den eksisterende pressen er at utbredte ståsteder i debatten over tid har vært dårlig representert. Fortsatt er de aller fleste journalister preget av urban-liberale tanker.

Han tror likevel ikke det er en ny partipresse som vil løse problemet.

– Svaret på ensidighet i tradisjonelle medier er ikke eksplisitt aktivistiske medier. De bidrar med viktige perspektiver iblant, men de bidrar også til en informasjonspolarisering.