Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180721/ARTICLE/180729993

Overlevende er bekymret for hat og høyreekstremisme:

Maner til oppgjør

Av Guro Flaarønning (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

Publiseringsdato: Lørdag 21. juli 2018

Seksjon: Politikk

Vil debattere: Helén Ingrid Andreassen overlevde terroren på Utøya i 2011. I dag er hun psykologistudent og leder i et lokallag i Oslo Ap.

Debatt: Over­levende Helén Ingrid Andreassen fikk hat-telefoner da hun deltok i innvandrings­debatt. Men oppgjøret med ytre høyre etter 22. juli har uteblitt, sier hun – og derfor orker hun likevel.

22. juli

– Det har blitt en slags berøringsangst angående 22. juli, og når det først blir en debatt, blir den veldig vanskelig og polarisert, sier Helén Ingrid Andreassen.

Hun er en av de overlevende etter massakren på Utøya. I sju år har hun syntes at det politiske aspektet har vært for lite snakket om. Like før påske i år merket hun hvor vanskelig det kan være å faktisk gjøre det. Hun var en av dem som gikk offentlig ut og kritiserte daværende justisminister Sylvi Listhaugs Facebook-post. Listhaug anklaget Arbeiderpartiet for å mene at terroristers rettigheter var viktigere enn nasjonens sikkerhet.

Mange mente at Listhaug nørte opp under en konspirasjonsteori om Arbeiderpartiet. Flere overlevende etter terroren 22. juli trakk paralleller til Breiviks konspirasjoner om Ap og AUF som landssvikere.

– De dagene da den saken pågikk, var forferdelige. Det var fint å se at det var mange som støttet oss, men jeg skulle veldig gjerne vært det foruten. Debatten ble kanskje så vanskelig fordi vi ikke har tatt et oppgjør, sier hun.

Andreassen tvitret aktivt i løpet av de dagene Listhaug-saken pågikk. Hun ble intervjuet i mange aviser og deltok på Debatten på NRK, der hun fikk en direktesendt unnskyldning fra kommunal­minister Jan Tore Sanner på vegne av regjeringen og hans egen kommentar om at Ap spilte «22. juli-kortet».

FAKTA

22. juli 2011:

• 77 mennesker ble drept i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.

• Terroristen Anders Behring Breivik detonerte en bombe i regjeringskvartalet, der åtte mennesker ble drept.

• Breivik dro like etter til AUFs sommerleir på Utøya i Buskerud, der han drepte 69 mennesker. 32 av dem var under 18 år.

• Han har selv sagt at målet var å skade dem som jobbet for et multikulturelt samfunn.

• Breivik sitter fengslet med en forvaringsdom.

– Etter dette fikk jeg en hat­telefon, stygge kommentarer i kommentarfelt på Facebook og noen kjipe meldinger. Da trakk jeg meg helt ut. Det føltes veldig urettferdig, men jeg var så sliten at jeg ikke orket mer, sier hun.

Hun ble redd for hva som kunne skje hvis truslene ble virkelighet, men også redd for å være en som tiet.

– Viktig at vi orker

– Jeg tar trusler på alvor etter de erfaringene jeg har, jeg blir redd. Jeg legger en slags begrensning på meg selv, og tenker meg mye om før jeg skal si noe. Men vi har ikke hatt nok debatt om 22. juli, så jeg mener også det er viktig at vi orker.

Hun tror at det tross alt hjelper å snakke om det, i alle fall om hatet som lå bak terroren og de ekstremistiske holdningene som fortsatt finnes. Men hun mener debatten om dette raskt også går mot det ekstreme, der det ekstreme blir normalisert. Mye av dette skjer på internett, i «bobler», som hun kaller det.

Boblene blir selvforsterkende.

– Før kunne man riste litt på skuldrene, men nå vet vi at det har det har skjedd en massakre fordi noen mener at noen er svikere. Når vi ser at det dukker opp hat igjen, er det et tegn på at vi ikke har erkjent at 22. juli var et politisk angrep.

Fraværende Solberg

Hun snakker ikke bare om hatet mot Arbeiderpartiet, men også mot Miljøpartiet De Grønne. Andreassen er glad for at det ble trukket en grense i Listhaug-saken, og at mange sa ifra. Hun mener likevel at statsminister Erna Solberg har vært fraværende.

– Hun sier at alle skal skjerpe seg i debatten, men da tenker jeg at nei, det synes ikke jeg. Dette handler om å stoppe høyreekstremisme og dem som nører opp under det.

I løpet av intervjuet modererer Andreassen seg flere ganger.

– Føler du at du beveger deg i et minefelt?

– Ja, det er mye følelser involvert. Jeg tror mange på høyresida er redde for å snakke om 22. juli, fordi de er redde for å såre oss, og mange av oss er redde for å snakke om det fordi det lett kan virke anklagende.

Det er lov å «drite seg ut», sier Andreassen.

– Slik som Sanner som sa unnskyld, da er det er helt ok. Vi må starte et sted, og tørre å snakke om det.

Normalisere det ekstreme

Den svenske politikeren Ali Esbati opplevde også terroren på Utøya. Han er en av dem som har turt å snakke om det. Han ønsker å sette 22. juli inn i en politisk kontekst.

– For min del var det viktig å analysere angrepet politisk med en gang. Det var en del av min bearbeidelse av hendelsen. Jeg følte også et visst ansvar for å gjøre det, siden de andre overlevende stort sett var barn, mens jeg var voksen.

Esbati var på sommerleiren for å holde et foredrag i 2011. Han bodde på den tida i Norge og var en aktiv samfunnsdebattant. Nå sitter han i Riksdagen i Sverige for Vänsterpartiet. Han mener at ideene til Breivik ikke var isolert til hans tankesett, men en del av et verdensbilde som flere deler i Europa, som i ytterste konsekvens kan legitimere vold. Han snakker om et hat overfor innvandrere og muslimer, og en tro på at muslimer er en trussel for den vestlige sivilisasjonen, som for ti år siden bare fantes i perifere politiske miljøer.

– Nå har en del av disse tankene blitt «mainstream», ved at andre politikere har tatt dem til seg, sier han.

Innvandring har alltid skyld

Esbati mener at dette har skjedd i Ungarn, Polen, Italia og Østerrike, men også i Danmark, Sverige og Norge. Han mener dette kommer til uttrykk ved for eksempel at innvandring blir sett på som en del av problemet – uansett hva man diskuterer

– Mer diskusjon om dette etter 22. juli kunne kanskje ført til en større motreaksjon, sier han.

I valgkampen som pågår i Sverige, har innvandring virkelig blitt en del av problembeskrivelsen. Innvandringskritiske Sverigedemokraterna har på noen målinger vært Sveriges største parti, og den høyreekstreme grupperingen Den nordiske motstandsbevegelse har markert seg i offentligheten.

Tidligere i sommer ble medlemmer av grupperingen voldelig på den politiske festivalen Almedalsveckan. Esbati sier at Sverigedemokratenes framgang og retorikk har påvirket høyrepartiet Moderatene. Han mener at normaliseringen av innvandringsfiendtlighet og rasisme flere minner om utviklingen i politikken på 1930-tallet.

En personlig kamp

– For meg er ikke diskusjonen om dette et intellektuelt spill, Kampen mot rasisme og fascisme er og har vært åpenbart livsnødvendig, sier Esbati.

Han sier det alltid har føltes personlig. Som innvandrer fra Iran, merket han tidlig på 1990-tallet at det var en innvandringsfiendtlig strømning i Sverige. Det var dette som gjorde at han engasjerte seg i politikken som ung. Det å bli skutt etter på Utøya gjorde at kampen mot rasisme og ekstremisme føles enda nærere.

– Det er viktig å huske på at terrorangrepet for sju år siden var et politisk attentat, og å fortsette å huske på at det er noe som kan skje her, avslutter han.

gurof@klassekampen.no