Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180707/ARTICLE/180709977

• Jo Strømgren Kompani varsler nedleggelse etter at Kulturrådet har avslått alle søknader:

Siste dans for Jo

Av Jonas Brække

Publiseringsdato: Lørdag 7. juli 2018

EN TID FOR ALT: – Kunstnerskap kommer og går, sier koreograf Jo Strømgren, som blir tvunget til å legge ned ensemblet etter 20 år. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, etter at Kulturrådet har avslått alle søknader om støtte.

Dans

Med debutforestillingen «A Dance Tribute to the Art of Football» i 1998 ble koreograf og danser Jo Strømgren nærmest genierklært. Under årets Festspillene i Bergen hadde Strømgren urpremiere på kritikerroste «The Road is Just a Surface», i samarbeid med artisten Anja Garbarek. Fortsatt turnerer kompaniet hans med rundt 150 forestillinger årlig i Norge og utlandet.

Men i oktober er det trolig over, med mindre ensemblet blir tilført livreddende hjelp.

– Det går mot styrt avvikling. Årsaken er at kompaniet har fått avslag på alle søknader om støtte fra Kulturrådet. Uten noen form for offentlig medvirkning er det ikke annet alternativ enn å legge ned, bekrefter styreleder Ragna Sofie Grung Moe.

Kompaniet har ikke inngått noen forpliktende avtaler for neste år, og Jo Strømgren innser at det kan være slutt.

– Når man får kniven på strupen er tida kanskje inne for å evaluere sin egen virksomhet og hvilken verdi man har i kulturlivet, sier Jo Strømgren.

FAKTA

Jo Strømgren Kompani:

• Opprettet i 1998 av koreograf og danser Jo Strømgren.

• Har turnert nesten 60 land de siste 20 årene. Kompaniet viser rundt 150 forestillinger årlig i inn- og utland.

• I tolv år ble kompaniet tildelt basisstøtte fra Kulturrådet, men falt ut av den tidsbegrensede ordningen i år.

• Nå går det mot nedleggelse etter at søknad om prosjektstøtte også ble avslått.

Avslag på prosjektstøtte

Som Klassekampen omtalte i september i fjor, falt Jo Strømgren Kompani ut av Kulturrådets ordning med basisstøtte til etablerte scenekunstnere, fordi ordningen er begrenset oppad til tolv år.

29. mai i år ble kulturminister Trine Skei Grande (V) avkrevd svar av SV på Stortinget om hva hun ville gjøre for å redde et av landets mest suksessrike danseensembler.

I sitt svar viste Grande til den kommende Kulturmeldingen, og at hun vil foreslå noen endringer i støtteordningen som skal gi mer langsiktighet i finansieringen av godt etablerte kunstnerskap. Som midlertidig løsning anbefalte hun kompaniet å søke om prosjektstøtte fra Kulturrådet.

For tre uker siden fikk ensemblet avslag også på denne søknaden.

– Jeg har vært ute en vinternatt før, og vet jo hvordan forvaltning og politikk fungerer. Det er en tid for alt, også for å legge ned spaden og kanskje begynne med noe annet, sier Strømgren.

Krig for å overleve

Selv om han tar nedleggelsen av hans eget kompani med fatning, undrer Strømgren seg over de kulturpolitiske prioriteringene som ligger til grunn, ikke minst sett i lys av den nåværende regjeringens satsing på kultur som næringsvei.

Da han startet med prosjektet for 20 år siden, var målet å tilby smal scenekunst for et stort publikum. Kompaniets mål til egeninntjening var 50 prosent, som er langt over det vanlige for institusjonsteatre.

Ifølge Strømgren har kompaniet hans innfridd målsettingen hele veien.

– På den tida var det jo mange som ristet på hodet over at jeg skulle slå et slag for smal scenekunst til et stort publikum. Jeg så på dette som en geriljakamp og var fast bestemt på å skape mitt eget eksistensgrunnlag, blant annet ved å satse på mange opptredener i utlandet, forteller Strømgren.

Siste forestilling

Mange gjesteopptredener og samarbeidsprosjekter i utlandet har det blitt, i den grad at Strømgren selv hevder kompaniet hans er blitt Skandinavias største eksportvare innen scenekunst.

28. oktober kan bli siste mulighet for å få med seg en av Jo Strømgren Kompanis karakteristiske forestillinger. Da er det siste visning av «A Better Place» på operaen i Bjørvika i Oslo, som er laget i samarbeid med det litauiske nasjonalteatret.

– Jeg mener vi har klart å holde oss på et høyt kunstnerisk nivå helt fram til i dag, og på mange måter har vi vært en helt usannsynlig suksess, sier Strømgren.

Nedleggelsen vil få ringvirkninger for det øvrige dansemiljøet. Antall fast ansatte ved kompaniet er kun to, men i løpet av et år engasjerer kompaniet mellom 40 og 50 frilansere til ulike oppsetninger.

Strømgren mener kulturlivet har fått mye tilbake for 3,5 millioner kroner i året, som var beløpet kompaniet fikk i støtte fra Kulturrådet helt fram til i fjor.

– Det er klart, kunstnerskap kommer og går. Akkurat som det var plass til meg i starten, må det gjøres plass til nye talenter, sier Strømgren.

jonas.braekke@klassekampen.no

UNDERSAK

Sjefen for nasjonalballetten: Meningsløst

Jo Strømgren er tilknyttet Den Norske Opera & Ballett i Oslo som én av to huskoreografer. I år skal kompaniet hans vise tre produksjoner ved operaen. Ballettsjef Ingrid Lorentzen stiller seg uforstående til at et av Norges mest kjente danseensembler ikke lenger får pengestøtte:

– Sett fra et kunstnerisk ståsted så vel som fra et kulturøkonomisk perspektiv, har Jo Strømgren Kompani klart å skape utrolig mye, og ensemblet har fortsatt stor betydning for utviklingen av norsk scenekunst. Selv om forestillingene hans har en gjenkjennelig signatur, evner Strømgren å fornye seg kunstnerisk hele tida. At det ikke skal være plass til Strømgren og folkene hans, virker meningsløst.

Kulturrådet behandlet 77 søknader om prosjektstøtte i den siste søknadsrunden. 23 prosjekter fikk innvilget til sammen elleve millioner kroner, men ikke Jo Strømgren Kompani. Strømgren har også søkt om basisstøtte for neste år, selv om kompaniet har overskredet tolvårsgrensen.

– Dersom det foreligger gode grunner, kan Kulturrådet se bort fra tolvårsregelen, forklarer leder av Faglig utvalg for teater, Thorbjørn Gabrielsen.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) har varslet en gjennomgang av støtteordningene for scenekunst.

«Jeg er naturligvis ikke glad for å høre at Jo Strømgren kompani vurderer avvikling av sin virksomhet. Jeg anerkjenner behovet for å bedre frie scenekunstgruppenes muligheter for forutsigbarhet, men jeg mener at dette må ses i sammenheng med strukturene på scenekunstfeltet som helhet», svarer Grande via Kulturdepartementets pressetjeneste.