Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180704/ARTICLE/180709990

Fersk statistikk viser at det i fjor ble kassert over 1,2 millioner bøker ved norske folkebibliotek:

Kaster millioner av bøker

Av Dag Eivind Undheim Larsen (tekst) og Maria Gossé (foto)

Publiseringsdato: Onsdag 4. juli 2018

Seksjon: Kultur og medier

PÅ LETING: Norske bibliotek kaster en mengde bøker hvert år, men bibliotekarene, som Tomas Kinck Wold på Deichman bibliotek i Oslo, har strenge regler for hva de kan kvitte seg med.

Bibliotekene i Norge kvitter seg med godt over en million bøker i året. Det er helt nødvendig, mener leder i Norsk bibliotekforening Mariann Schjeide.

bøker

Det blir stadig luftigere i bokhyllene til norske biblioteker. I løpet av elleve år har den totale bokbestanden ved norske folkebibliotek blitt redusert med over fire millioner bøker.

For selv om det hvert år er en tilvekst på nærmere én millioner bøker, så er det langt flere bøker som forsvinner ut.

Nye tall viser at det perioden mellom 2006 og 2017 ble kassert over 14 millioner bøker ved norske folkebibliotek.

– Det har vært helt nødvendig, og etter min mening burde vi kassere enda flere, sier Mariann Schjeide, leder i Norsk bibliotekforening.

Hun påpeker at bibliotekene ikke skal være boklagre.

– Det at vi kvitter oss med bøker, handler rett og slett om at vi pleier samlingene. En viktig grunn er at vi får nye bøker inn, men vi ser også at mer plass i hyllene fører til at bøkene blir mer synlige.

FAKTA

Kassering av bøker:

• Hvert år blir det kassert store mengder bøker ved norske bibliotek.

• Ferske tall fra Nasjonalbiblioteket viser at det i fjor ble fjernet 1,2 millioner bøker fra folkebibliotekene.

• I perioden mellom 2006 og 2017 har det blitt kassert 14,5 millioner bøker fra bibliotekene.

– Alltid en fare

Mye tyder på at bibliotekarene i norske folkebibliotek tar Schjeide på ordet. Nasjonal­biblioteket publiserte nylig bibliotekstatistikken for 2017. Her kommer det fram at det i fjor ble fjernet over 1,2 millioner bøker fra bibliotekene.

– Går ikke denne kasseringen utover bredden av bøker norske bibliotek tilbyr publikum?

– Det er alltid en fare for at noen spør etter en bok som har blitt kastet. Men ofte handler kassering om å få ned antall eksemplarer av en bok som har vært spesielt populær i en periode, men som etter hvert blir mindre lånt.

Schjeide viser blant annet til at romanen «Berlinerpoplene» av Anne B. Ragde var svært ettertraktet på midten av 2000-tallet.

– Da var det lange vente­lister, og det ble kjøpt inn ekstra eksemplarer. I dag er ikke et eneste bibliotek som har behov for å sitte på ti eksemplarer av denne romanen. Og dersom noen kasserte bøker viser seg å være etterspurte, kan vi få tak i dem via andre bibliotek, forklarer Schjeide.

– Finnes det bøker du ikke vil kassere?

– Jeg ser alltid ekstra nøye gjennom kunstbøker. En kunstner som Rembrandt blir jo ikke utdatert. Dessuten kan det være morsomt å beholde bøker med faktafeil, for eksempel gamle atlas, som en kuriositet.

Regelverk

Hun forteller at bibliotekene må forholde seg til et tydelig regelverk når de rydder i boksamlingene.

– Noe blir sendt til Nasjonalbibliotekets depotlager i Mo i Rana. Noe blir gitt gratis til institusjoner, for eksempel sykehjem og barnehager. Dessuten kvitter vi oss med en del bøker ved å legge dem ut på billigsalg i bibliotekene.

Schjeide medgir også at en del bøker også havner i konteineren for papirgjenvinning.

– Da er alt annet prøvd. Samtidig er det ikke slik at bøkene tilhører en hellig sfære. Det finnes bøker som er utdaterte, skitne og ødelagte, og det blir veldig feil om man skal trekke paralleller til nazistenes bokbål i mellomkrigstida.

Det finnes faktisk bøker som må kastes, slår Schjeide fast.

– En gang var jeg på et skolebibliotek hvor noen av bøkene hadde smeltet inn i tapetet. Det er bøker som ikke har livets rett. Dessuten vet vi at utlånet øker i de bibliotekene hvor det kasseres mye bøker.

Naturlig?

På Deichman bibliotek i Oslo er de ansatte i full gang med å sortere bøker. Biblioteksjef Knut Skansen opplyser at samlingen på nærmere 800.000 enheter som i dag befinner seg i hovedbiblioteket, skal reduseres til 500.000 når de i 2020 skal flytte inn i den flunkende nye bygningen i Bjørvika.

Skansen er ikke redd for at det skal gå utover bredden i tilbudet.

– Kasseringsarbeid er en helt naturlig del i driften av et bibliotek. Det er blant annet nødvendig for at vi skal kunne tilby publikum relevante boksamlinger uten bøker fulle av faktafeil og uriktig informasjon.

Skansen påpeker videre at mange bøker blir sendt til Nasjonalbibliotekets lager i Mo i Rana og at de der vil være tilgjengelig gjennom fjernlån.

Det er ikke bare bøker folk kan besiktige når de besøker Deichman. De siste årene har biblioteket profilert seg sterkt på ulike arrangement som debatter, utstillinger, konserter, foredrag og filmvisninger.

– Fjerner dere også bøker fordi dere vil ha mer plass til arrangementer?

– Et godt folkebibliotek kan ikke bare ha bøker. Det må også være rom for arrangementer. Jeg tror ikke slike aktiviteter vil fortrenge bøkene, men snarere bidra til at folk kan oppdage ny litteratur.

dageivindl@klassekampen.no