Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180702/ARTICLE/180709996

– Ingen seier er vunnet for alltid. Det preger internasjonal feminisme nå, sier ny Fett-redaktør.

– Mer forståelse, takk

Av Guri Kulås (tekst) og John Trygve Tollefsen (foto)

Publiseringsdato: Mandag 2. juli 2018

Seksjon: Kultur og medier

Sitt eget bilde: Fetts nye redaktør Hanne Linn Skogvang har forståelse for at identitetspolitikk og kritikk mot kulturell appropriasjon også har blitt ett hett tema i feministisk debatt. – Diskriminering rammer ulikt, men vi har også mye å jobbe sammen for.

Den nye Fett-redaktøren sier ja takk til det meste – utenom dårlige tekster.

Tidsskrift

– Jeg ønsker at Fett skal bli for feminister, det Dagsrevyen er for 50-åringer: Noe du må få med deg.

Det sier Hanne Linn Skogvang, påtroppende redaktør i det feministiske tidsskriftet.

Det er ingen liten ambisjon for et kvartalstidsskrift med opplag på 2000. Feminisme har riktignok blitt «trendy», men at flere kaller seg feminist gjør det ikke lettere å samle feminister i en felles samtale.

Den nye feministiske bølgen har delt seg i mange bårer, der skjønnhetstyranni, morsrolle, kjønnsmangfold og salg av sex er blant temaer som har skapt nye, dels steile fronter.

FAKTA

Hanne Linn Skogvang:

• Hanne Linn Skogvang (27) er ny redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett.

• Hun har en mastergrad i religionshistorie og arbeider for tida i Helsedirektoratet.

• Fett kommer ut fire ganger i året i et opplag på 2000. Tidsskriftet er basert på temanummer. Det nyeste nummeret handler om kunstig intelligens.

Åpent og representativt

– At det har etablert seg ulike feministiske retninger, er et tegn på at feminismen i Norge vokser. Og for Fett er det viktig at alle feminister kan kjenne seg hjemme i tidsskriftet. En av styrkene til Fett er at vi ikke har en omforent, ideologisk plattform, men er åpne og kritisk granskende. Siri Hustvedt har skrevet et essay om at samtaler blir vanskeligere når ingen leser de samme bøkene. Det er et fint perspektiv å ta med seg i Fett. Vi trenger felles referanser.

Når temaer som kulturell appropriasjon har herjet også i feministiske miljøer det siste året, har Fett vært påpasselige med å sikre representasjon blant skribentene.

– Kritikken mot kulturell appropriasjon og fremveksten av identitetspolitikk speiler at vi lever i ulike virkeligheter. Vi skal ikke legge skjul på at også feminister er uenige, men heller finne ut av hva som ligger til grunn for de ulike standpunktene.

«Het potet»

Skogvang minner om at det ofte ligger håndfast livserfaring bak politiske meninger.

– Kvinner blir gjerne feminister fordi de opplever urettferdighet på grunn av kjønn, og oppdager at det samme gjelder for andre kvinner. Folk som eksempelvis er mørkere i huden eller ikke identifiserer seg med sitt biologiske kjønn, opplever på lignende vis diskriminering. Da er det ikke rart at det oppstår egne interessefellesskap, men det er viktig at vi også jobber sammen.

Hanne Linn Skogvang tar over redaktøransvaret etter å ha vært Fetts debattredaktør. Hun har stått bak spalta «Het potet».

– Poenget med «Het potet» er nettopp å ta opp saker som er vanskelige, og utfordre meningsmotstandere til ikke bare til å gjøre rede for egne standpunkter, men også å se svakheter ved disse.

Utenom metoo

Eksempler på «hete» spørsmål er eggdonasjon, no platforming, prostitusjon og kulturell appropriering.

Dette betyr ikke at Hanne Linn Skogvang ønsker å «sette fyr på» den feministiske bevegelsen i Norge.

– Jeg vil først og fremst understreke at vi har mye til felles. Kampen mot vold mot kvinner, rasisme, seksuell trakassering, inkluderende arbeidsliv og mangfold er bare noen viktige, felles kamper.

– Hva vil du si nei til? Hvor går grensa for hva Fett vil inkludere?

– Dårlige tekster! Jeg er ikke og trenger ikke å være enig med alt som kommer på trykk, men folk må argumentere godt for seg. Det er en forutsetning for konstruktiv debatt. Utover det, er det ikke noe mål for meg at for eksempel Kjetil Rolness skal finne seg til rette i Fett. Vi er et feministisk tidsskrift, så et mål er å gå i dybden på ting.

Når en er redaktør i et feministisk tidsskrift, er det lett å tenke at «alle» er feminister.

– Ja, jeg tar meg selv i slike tanker. Samtidig har Fett hele veien vært oppmerksom på økende politisk polarisering og tatt opp tilbakeslagene for feminismen, slik de har kommet til uttrykk i for eksempel høyrepopulismens konservative kjønnssyn, Donald Trumps angrep på kvinnehelse og abort, og framveksten av incel-menn.

Det temaet som Fett kanskje litt overraskende har latt være å skrive om, er metoo.

– Den kollektive krafta i metoo har vært fantastisk å oppleve, samtidig har vært godt å lene seg tilbake å se at dagsmediene har dekt bevegelsen. For oss som tidsskrift har utviklinga gått så fort at vi har stått i fare for å bli akterutseilt med vår trykketid. Det er lenge siden vi tok opp problematikken gjennom hashtagen «jeg har opplevd», men omfanget og konsekvensene av metoo er langt større. Jeg ser det heller som vår jobb å følge opp metoo videre.

guri.kulaas@klassekampen.no