Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180613/ARTICLE/180619952

• US Marines skal stasjoneres i Indre Troms • Opposisjonen reagerer

Til Indre Troms i fem år

Av Magnus Lysberg

Publiseringsdato: Onsdag 13. juni 2018

Seksjon: Politikk

VINTERTRENING: Soldater fra det amerikanske marinekorpset skal stasjoneres på Setermoen i Indre Troms de neste fem årene. Det varslet regjeringen i går. Her er US Marines på øvelse i Spania. FOTO: CRISTINA QUICLER, 8AFP/NTB SCANPIX

INNTOG: Amerikanske marinesoldater skal til Indre Troms – og blir der i fem år. Opposisjonen reagerer på regjeringens forsvarspolitikk.

FORSVAR

Soldater fra US Marines skal øve og trene i Indre Troms de neste fem årene. Det meldte regjeringen i går, like etter at utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget var informert om saken.

Pressekorpset møtte på kort varsel både forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og utenriksminister Ine Eriksen Søreide i vandrehallen i Stortinget, der de to orienterte om de amerikanske soldatene.

Det totale antallet er planlagt til rundt 700, altså mer enn en dobling av den amerikanske styrken på 330 soldater som i dag er stasjonert på Værnes i Trøndelag.

Halvparten av de nå 700 amerikanske marinesoldatene skal fremdeles være stasjonert på Værnes, mens den andre halvparten skal til Setermoen i Indre Troms.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen avviste ikke at antallet soldater kan bli økt på et senere tidspunkt.

– Vi ser for oss at vi skal ha denne ordningen i en femårsperiode. Så skal vi evaluere ordningen midt i perioden for å se om det tjener norske interesser, sier forsvarsministeren.

Bakke-Jensen avviser at de amerikanske soldatene blir brukt som en erstatning for egne, norske soldater.

– Jeg er ikke uforstående til at man stiller det spørsmålet, men jeg er uenig i konklusjonen, sier han.

FAKTA

US Marines i Norge:

• De første amerikanske marinesoldatene kom til Værnes i 2017.

• I går ble det kjent at ordningen blir utvidet, fra 330 til 700 soldater. Soldatene skal stasjoneres i Indre Troms og på Værnes. Styrkene skal være i Norge på rotasjonsbasis.

• Ordningen skal vare i fem år og skal evalueres midtveis i perioden.

• I 2016 beskrev daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide konsekvensene av en nedbygging av Hæren. «Norges landmilitære kompetanse må i større grad utvikles i samarbeid med allierte», skreiv hun i et hemmeligstemplet regjeringsnotat som Klassekampen omtalte i august 2016.

Bryter ikke basepolitikken

På tross av at de amerikanske marinesoldatene planlegger å bli i landet i fem år, avviser Bakke-Jensen at det er snakk om å stasjonere amerikanske soldater på norsk jord permanent.

– Dette er ikke en permanent tilstedeværelse. Her handler det om å øve sammen med våre styrker, sier forsvarsministeren.

Utenriksminister Ine Eriksen legger til at de amerikanske soldatene ikke er et brudd på baseerklæringen fra 1949.

– Dette er helt i tråd med basepolitikken. Det er regjeringas rett å beslutte innholdet i basepolitikken, og det har blitt gjort til alle tider, sier Søreide.

Forventer reaksjon

I baseerklæringen het det at «den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep».

Erklæringen ble formulert av den norske regjeringen for å berolige Sovjetunionen da Norge gikk inn i Nato. Utenriksministeren sier hun forventer en russisk reaksjon på nyheten om de amerikanske soldatene.

– For det første vil det fortsatt være et godt stykke til den russiske grensa, og for den andre ser vi ingen saklig grunn for Russland til å reagere, men vi forventer at det også denne gangen kan komme reaksjoner fra Russland, sier hun.

Opposisjonen på Stortinget reagerte i går på nyheten fra regjeringen. Leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Anniken Huitfeldt (Ap) sier Arbeiderpartiet støtter at allierte lands styrker trener i Norge, men mener de amerikanske soldatene i Indre Troms – sammen med det hun mener har blitt en for tynn norsk hær – nå skaper en ubalanse.

– Vi mener at det blir en ubalanse i det regjeringen leverer her, for samtidig som det kommer 350 amerikanske soldater til Troms, så skal Norge ta ned mange hundre norske soldater på Skjold, sier hun.

– Kompenserer med USA

Huitfeldt setter dermed saken i sammenheng med striden om 2. bataljon på Skjold leir i Indre Troms, der Arbeiderpartiet vil opprettholde antallet soldater. Også Liv Signe Navarsete (Sp) setter de amerikanske soldatene i sammenheng med det hun mener er en nedprioritering av den norske hæren.

– Det at en først sender hjem norske soldater fra 2. bataljon den ene dagen, og den andre dagen sier at man i stedet skal sende inn US Marines, gjør at det er lett å se en kobling der man kompenserer for manglende norske styrker, sier hun og viser til at forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen advarte mot denne muligheten allerede for tre år siden.

SV-leder Audun Lysbakken sier på sin side at de amerikanske marinesoldatenes inntog er et uttrykk for et overordnet sikkerhetspolitisk veivalg.

– Det er en uklok og misforstått sikkerhetspolitikk. En god politikk er lavest mulig spenning i nord. Det gjør vi ved å øke vår egen evne til å håndtere sikkerhetsutfordringer, og ved å sørge for at vi selv er tydelig militært til stede sier Lysbakken.

Han mener de amerikanske marinesoldatene heller vil øke spenningen.

– Dette gjør regjeringen i stedet for å satse på vårt eget nasjonale forsvar. Det som skjer nå er et sikkerhetspolitisk veivalg, der denne regjeringen gjør oss mer avhengig av USA, sier SV-lederen.

magnusl@klassekampen.no