Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180516/ARTICLE/180519852

Fanen

Publiseringsdato: Onsdag 16. mai 2018

Seksjon: Lederen

Det lå i byen Toronto,

bortgjemt, en gammel fane.

Hundrede år hadde gulnet

dens barnetroskyldige duk;

men slik som pressede blomster

bærer et gjenskjær av våren

lyste det blekt av den timen

da fanen ble tatt i bruk

Så bar de den frem gjennom bygden,

Camillas og Henriks fane,

foran det allerførste

syttendemaitog som gikk …

Det var som landet omkring dem

var gylnet av mere enn vårsol:

hjemmets og frihetens Eidsvoll

lyste mot deres blikk.

Men frihet kan ikke stenges

inn i et fengsel av lykke.

Grønske snerker på vannet,

hvis elven faller til ro.

Her, hvor ånd hadde engang

ensomt trosset Europa,

gikk friheten som en feber

i Henrik Wergelands blod.

Skogbygdens slu prokurator

og purpurets stolte cæcaris

så han som samme sviker

mot jordens frifødte mann,

men bar på sin sang de forfulgte,

jøden, polakken, spanjolen,

negren på bomullsplantasjen,

mot frihetens fedreland.

Det lå i byen Toronto

en gammel fane og ventet.

Skulle den, bortslengt av skjebnen,

tæres av glemselens møll?

Da reistes den brått opp mot stormen,

da fikk den sin villeste reise,

mens løven flammet i solen

og himmelhvelvingens sølv.

Fra Eidsvoll og utover verden –

men alltid på veien tilbake,

alltid inn mot den timen

da maidagens hegg skal stå hvit,

og blomsten og elven og stjernen

er rene, som dugget av tårer, –

fordi at en gammel fane

ble brakt tilbake dit!

(Toronto, juni 1941 – London, juli 1943)

NORDAHL GRIEG (1902–1943)

Diktet «Wergelandsfanen» er hentet fra diktsamlingen «Friheten» som kom på Gyldendal i 1945. Diktet har opprinnelig 18 vers. Her ble det bare plass til seks.