Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180306/ARTICLE/180309982

Finnmark

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Tirsdag 6. mars 2018

Seksjon: Lederen

• Et stort flertall i Finnmark Ap går imot avtalen om sammenslåing av Troms og Finnmark. Regionreformen mangler totalt folkelig støtte, men knapt noe sted er motstanden større enn i Finnmark. Avisa Nordlys i Tromsø hevdet lenge at opprøret var begrenset til deler av Øst-Finnmark, men fylkesårsmøtet i viste at det har spredd seg til nær sagt alle deler av fylket. Motstanden i Finnmark er fullt forståelig. Det er en rekke motstridende interesser mellom de to fylkene. Tromsø er i sterk vekst, ikke minst på grunn av sterk statlig satsing på universitets- og forskningsmiljøene. Den vil fortsette uavhengig av hvordan fylkeskommunale oppgaver fordeles. Slik er ikke situasjonen i landets nordligste fylke. Skal vekstsentrene beholdes og utvikles i Finnmark, kreves det målbevisst nasjonal og regional satsing.

• Prosessen fram til fylkessammenslåingen er både uryddig og uholdbar. Når regjering og storting først har bestemt at fylkenes skal slås sammen med tvang, bør de selv ta ansvaret for hvordan oppgavene fordeles, med tilbørlig hensyn til den mest utsatte parten, Finnmark. I stedet overlates dette til fylkespolitikere, i praksis til Arbeiderpartiets fylkeslag. Men også mellom disse fylkespartiene er styrkeforholdet skjevt. Det endte derfor med et resultat som ikke var tilfredsstillende for Finnmark.

• Vi gir vår fulle støtte til finnmarksopprøret mot en sammenslåing som blir oppfattet som en overtakelse av fylket. Gitt den enorme motstanden er det urimelig at Finnmark ikke kan opprettholde sin selvstendighet når en tilsvarende motstand i Nordland, førte til at dette fylket ble opprettholdt. Også fylker som Møre og Romsdal, Oslo og Rogaland har beholdt sin selvstendighet som følge av lokal motstand. Selv Nordlys må nå innrømme at den undervurderte hvor sterk den folkelige motstanden var. Avisas politiske redaktør, Skjalg Fjellheim, skriver at mange i Troms og Tromsø som har vært positive til sammenslåingen, nå er i ferd med å revurdere sin oppfatning. «Det går en grense for mye uvenn man skal bli med en nabo man har hatt fred med i hundrevis av år», skriver han – med rette.