Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180302/ARTICLE/180309995

London anklager EU for å bruke det irske spørsmålet for å sabotere brexit:

Blir kasteball i brexit-spill

Av Peter M. Johansen

Publiseringsdato: Fredag 2. mars 2018

Seksjon: Utenriks

VENTER I UVISSE: Bonden og anti-brexit-aktivisten Damian McGenity i arbeid i Dromintee i Storbritannia, på grensa til Irland.FOTO: TOM HENNING BRATLIE

GRENSE: Britiske myndigheter godtar ikke at EU vil legge grensa i Irskesjøen. Det åpner for irsk gjenforening og undergraver dronning­rikets indre marked.

BREXIT

Forrige gang EUs brexit-forhandler Michel Barnier møtte den britiske brexit-ministeren David Davis, lå det skjellsord igjen på gulvet. Irlands statsminister Leo Varadkar sto i skammekroken etter å ha solgt EU-avtalen fra desember inn som en «skuddsikker» løsning på de irske brexit-problemene.

Onsdag presenterte Barnier EUs posisjonsdokument. Reaksjonene til statsminister Theresa May var like lite overraskende som EUs posisjoner.

– Ingen britisk statsminister vil noensinne kunne være enig i dette, tordnet en hardt presset May i Underhuset bare en time etter at Barnier la EUs 110 sider på bordet i Brussel.

FAKTA

Brexit:

• Britene stemte for å forlate EU i en folkeavstemning 23. juni 2016. Knapt 52 prosent av velgerne støttet brexit.

• EUs forhandlere la onsdag fram et avtaleutkast for rammevilkårene for brexit. Meningen er at utkastet skal stadfeste det partene ble enige om i desember, men det er ventet at britene vil være uenige i flere av punktene, både når det gjelder grensa mellom Irland og Nord-Irland og vilkårene for overgangs­perioden.

• 29. mars 2019 går Stor­britannia ut av EU, med mindre partene enstemmig blir enige om en utsettelse. EU har foreslått at overgangsperioden skal vare ut 2020.Kilde: NTB

Felles område

Der står det at de seks Ulster-fylkene som utgjør Nord-Irland kan forbli i EUs indre marked og tollunionen: «Et felles regulert område bestående av EU og Det forente kongedømmet med hensyn til Nord-Irland er herved etablert. Det felles regulerte området skal utgjøre et område uten indre grenser der fri flyt av varer er sikret og nord/sør-samarbeidet beskyttet.»

I motsatt fall blir det grensekontroll. Alt annet er ønsketenkning, varslet Barnier i begynnelsen av februar. En slik «hard grense» på tvers av smaragdøya vil sette Langfredag-avtalen fra 1998 mellom Storbritannia, Irland og partene i nord, i fare.

I Edinburgh vil kravet om samme behandling for Skottland, som i likhet med Nord-Irland stemte for å bli i EU, komme – like sikkert som dugg i det skotske høylandet. United Kingdom and Northern Ireland vil knake i sammenføyningene.

Myk grense?

Det gjør nå også rammebetingelsene for brexit som ble knesatt i avtalen i desember. Varadkar og visestatsminister og utenriksminister Simon Coveney ønsker ikke å ta i spørsmålet om irsk gjenforening, en sak det republikanske Sinn Féin forsøker å fremme til åpen debatt i parlamentet i Dublin i lys av brexit. Sinn Féin er det eneste partiet som er representert i nord og sør.

Løftene om en «myk grense» er fortsatt under debatt internt i Brussel, går det fram av EUs dokument. EU går inn for å beholde det indre markedet og tollunionen om det ikke lar seg gjøre.

Mays utenriksminister Boris Johnson mener EU bruker spørsmålet om den irske grensa til å skape frustrasjon hos britene, for å stikke kjepper i hjulene for Storbritannias EU-farvel.

– Det spesielle problemet rundt den irske grensa blir i stor grad brukt politisk for å forsøke å beholde Storbritannia i tollunionen, det vil si i det indre markedet, slik at vi egentlig ikke kan forlate EU, kontrer Johnson.

Lederen for det største unionistpartiet Democratic Unionist Party (DUP), Arlene Foster, levner ingen tvil hva hun mener:

– Dette vil være en økonomisk katastrofe for Nord-Irland, sier hun til avisa The Belfast Telegraph.

DUP er et avgjørende støtteparti for Mays regjering, og gikk inn for brexit. Dermed er partiet i utakt med de 56 prosent i Nord-Irland som stemte for å bli i EU.

Lokalregjeringen bestående av DUP og Sinn Féin i Stormont Castle utenfor Belfast brøt sammen 9. januar i fjor. Sju forhandlingsrunder har ikke ført fram, og DUP foretrekker direktestyre fra London framfor å gå inn for en språklov som sidestiller irsk/gælisk med engelsk.

Nord-Irland har tidligere vært direktestyrt fra London etter Langfredag-avtalen. Sinn Féin mener imidlertid at avtalen er på bristepunktet under presset fra brexit-forhandlingene. I EU-dokumentet er det ingen referanse til Londons løfte fra desember om å opprettholde en harmonisk regulering mellom Nord-Irland og den britiske øya.

Brussel mener det er en sak mellom London og DUP, og Barnier inviterte til parallelle forhandlinger om andre løsninger, som britiske forslag til «friksjonsløs grense» eller en overskridende handelsavtale.

– Forhold dere rolig og vær pragmatisk, lyder Barniers oppfordring, ifølge The Irish Republican News.

Han møter Foster og Sinn Féins nyvalgte nestleder og partisjef i nord, Michelle O’Neill, neste uke for å diskutere de tre opsjonene for grensa.

Kontrollposter

En såkalt hard grense betyr sannsynligvis væpnede grensepatruljer og kontrollposter. Brevet fra Johnson som ble lekket tidligere i uka, indikerer at London vurderer en hard grense, tross de offisielle fornektelsene.

Ifølge Johnson vil 95 prosent av trafikken likevel flyte forbi uten å bli kontrollert, som det var et lyskryss med overvåkingskameraer.

Labours talsperson for Nord-Irland, Owen Smith, ba om at Johnson blir avsatt «før han kan gjøre mer skade» fordi «denne mannens ego og hans brexit for enhver pris-strategi kan ikke tillates å sette freden i fare».

London og Dublin har bedt partene i Stormont om å legge samtalene på is under de intensive brexit-forhandlingene. Men hvor lenge skal «pause for refleksjon», som Varadkar kaller det, vare?

Sinn Féins nyvalgte leder, Mary Lou McDonald, advarer mot at «torienes og DUPs ødeleggende agenda» vinner fram. Hun er fornøyd med at EU vier Irland-spørsmålet særskilt oppmerksomhet. Brexiteers tar derimot «null hensyn» for hvordan brexit påvirker Irland, sa hun i spørretime i parlamentet i Dublin onsdag.

– Ingen bekymring for vår økonomi. Ingen bekymring for rettighetene til vårt folk, Ingen bekymring for fredsprosessen, sa McDonald.

Irsk forening

Brexit med hard grense vil sette irsk gjenforening på den politiske dagsordenen, selv om de andre partiene mener at tida er langt fra moden. Det mener Damian McGenity, koordinator i Border Communities against Brexit, som Klassekampen nylig møtte på gården i grensebygda Drumintee ved Jonesborough.

– Jeg har vært på møter hvor jeg har hørt unionister som stemte for EU, si at de ville stemme for forent Irland for å bli i EU. Et forent Irland er et stort spørsmål som det ikke er blitt snakket om. Nå blir det det. Ironisk nok oppfordret DUP til brexit og driver folk mot et forent Irland, sa McGenity til Klassekampen.

Han er opptatt av den sårbare landbrukssektoren.

– Statsminister David Cameron sa til Foster at det spiller ingen rolle med Nord-Irland, fordi «vi vinner uansett». Nå er Pandoras eske åpnet. DUP ble opprettet for å bevare unionen. Nå blir de tvunget til å diskutere Irland. Unionistene blir tvunget til å reflektere hvordan vi skal leve med hverandre på denne øya med en grense på 310 miles (cirka 500 kilometer).

peterm@klassekampen.no