Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180301/ARTICLE/180309998

Det er fremdeles fullt mulig for norske tidsskrifter å få gjennomslag i offentligheten, mener Knut Olav Åmås:

Kulturtidsskrifter i skvis

Av Dag Eivind Undheim Larsen

Publiseringsdato: Torsdag 1. mars 2018

Seksjon: Kultur og medier

AFTER THE GOLDRUSH: Tidligere Samtiden-redaktør Knut Olav Åmås mener det var en dårlig idé med rullerende redaktører i Samtiden. Det holdt på å ta livet av tidsskriftet, sier han. FOTO: LINE ØRNES SØNDERGAARD

Konkurransen fra sosiale medier har gjort det vanskeligere for tidsskrifter som Samtiden å sette dagsorden, viser ny utredning.

kultur

«Tankenes laboratorium», «idébank» og «et universitet på trykk». Det blir ikke spart på den språklige konfekten når man skal beskrive de kulturelle tidsskriftenes rolle i norsk offentlighet.

Spørsmålet er likevel om tida er i ferd med å løpe fra tidsskriftene.

Denne uka lanseres boka «Kulturtidsskriftene», hvor et knippe medieforskere fra Høgskulen i Volda har utredet situasjonen for tidsskriftfloraen på oppdrag fra Kulturrådet. Her kommer det fram strukturelle endringer i medielandskapet byr på utfordringer for tidsskriftene.

Det tradisjonsrike tidsskriftet Samtiden er blant publikasjonene som blir lagt under medieforskernes lupe. Det har eksistert siden 1890 og har i perioder vært kjent for å sette dagsorden i norsk offentlighet.

– Den nye medieøkologien gjør de breie samfunnstidsskriftene mer utsatt, ikke minst fordi utenlandske magasin- og tidsskriftartikler nå blir spredt via sosiale medier som Twitter og Facebook. Et tidsskrift som Samtiden er sårbart fordi det gjerne blir vurdert etter i hvor stor utstrekning stoffet blir spredd i andre medier, sier medieforsker Bjarne Riiser Gundersen, som har skrevet et av kapitlene i den nye utredningen.

Flere informanter har overfor Gundersen og hans kolleger påpekt at Samtidens rolle som premissleverandør for den offentlige debatten er blitt svekket de siste årene.

FAKTA

Samtiden:

• Norges største og eldste allmennkulturelle tidsskrift, grunnlagt i 1890.

• Er eid av forlaget Aschehoug.

• Presenterer ulike temaer, skribenter og tekstsjangre i et forsøk på å skildre og analysere samtida.

• Nåværende redaktør er Christian Kjelstrup.

• Denne uka lanseres boka «Kulturtidsskriftene», hvor et knippe medieforskere har utredet situasjonen for ulike kulturtidsskrift i Norge på oppdrag fra Kulturrådet.

Viktig redaktørrolle

Knut Olav Åmås var redaktør for Samtiden i tidsrommet 2001 til 2006. Han understreker at han ikke har lest utredningen og er usikker på hva som menes med «intellektuell debatt».

Åmås mener at både Cathrine Sandnes, som var redaktør i perioden 2006 til 2014, og nåværende redaktør Christian Kjelstrup har gjort Samtiden dagsordensettende.

Derimot er han langt mer kritisk til hvordan tidsskriftet ble organisert i årene 2015 og 2016, da det var ulike redaktører for hvert nummer.

«Sånt blir det ingen kontinuitet og ikke noe slagkraftig prosjekt ut av. Dette forsøket ble heldigvis avsluttet, det holdt på å ta livet av tidsskriftet», skriver Åmås i en e-post.

For redaktøren spiller en avgjørende rolle for norske kulturtidsskrift. En publikasjon som Samtiden vil være avhengig av en tydelig redaktør, slår medieprofessor Paul Bjerke fast.

– Det er gjerne avgjørende for at et kulturtidsskrift skal fungere. Det ligger en forventning hos publikum om at slike tidsskrift skal være redigert etter en klar idé, og da får redaktøren en spesielt stor betydning, sier Bjerke, som også er redaktør for «Kulturtidsskriftene».

RETTELSE

Samtidens historie på 1-2-3:

• n Tidsskriftet Samtiden ble grunnlagt i 1890 av litteraturhistorikeren Gerhard Gran og politiker og naturforskeren Jørgen Brunchorst. Slik sett kroppsliggjorde disse to herrene blandingen av kultur, politikk og vitenskap som har vært så sentral for tidsskriftet. Gran var eneredaktør fra 1892 og fram til 1925. Etter Gran tok historikeren Jacob S. Worm-Müller over redaktørstolen i Sam­tiden. Han ble sittende fra 1925 til 1963, med unntak for krigsårene da idéhistorikeren A.H. Winsnes styrte skuta.

• n I 1989 tok idéhistorikeren Trond Berg Eriksen over redigeringen av tidsskriftet. Flere mente at en velformulerte idéhistorikeren tilførte publikasjonen språklig spiritualitet og at han oppgraderte tidsskriftet visuelt. I 1993 ble Eriksen erstattet av den munnrappe sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen. I 2001 tok Knut Olav Åmås over ansvaret og ble tidsskriftets første heltidsansatte redaktør. Åmås ble kjent for sin tydelige mediestrategi, og mange av artiklene satte dagsorden i norsk offentlighet.

• n Cathrine Sandnes var Samtiden-redaktør i åtte år, fra 2006 til 2014. Flere har påpekt Sandnes’ evne til å profilere tidsskriftet i samfunnsdebatten og viser til henne som eksempel på hvor viktig en redaktør er for kulturtidsskriftene. Etter en omstridt mellomperiode hvor tidsskriftet opererte med ny redaktør for hvert nummer, er det i dag Christian Kjelstrup som er ansvarlig redaktør. Han har tidligere vært forlagsredaktør i Aschehoug, som fremdeles eier Samtiden.

Gullalderen

Enkelte mener redaktørtida til Åmås var en gullalderperiode for tidsskriftet og at Samtiden den gang var kilde til en rekke kulturdebatter. Skribenten Aslak Nore skapte overskrifter i tabloidpressen med sin analyse av SV-politiker Inga Marte Thorkildsen om intimitetstyrann, og litteraturforskeren Hadle Oftedal Andersen sparket i gang en kulturdebatt med sitt oppgjør om metodebruk i norsk litteraturvitenskap.

Åmås, som i dag er direktør i Fritt Ord, forteller at han var opptatt av å profesjonalisere Samtiden, og han ble tidsskriftets første heltidsredaktør.

«Jeg ønsket å vise at dagsordensettende saker kunne komme i hvert eneste nummer fordi det er enkeltpersoners ideer og prosjekter som er alfa og omega. Derfor samspilte jeg aktivt med andre medier med henhold til kortversjoner, og vi så en økt interesse for bladet», skriver Åmås.

«At det skjer i mindre grad i dag, må tidsskriftene selv ta ansvar for, for det er fullt mulig å få gjennomslag.»

Medieforsker Gundersen peker på at framveksten av tenketanker som Civita og Agenda har gjort livet vanskeligere for tidsskriftene.

– For eksempel var det Agenda som introduserte ideene til økonomen Thomas Piketty. Tidligere ville man kanskje tenkt seg at dette var noe et tidsskrift som Samtiden kunne ha gjort, sier han.

Bente Riise er general­sekretær i Norsk tidsskriftforening og har vært redaktør for tidsskriftet Syn og Segn. Hun mener at allmennkulturelle tidsskrifter som Samtiden ikke bare skal skape debatt.

– Det er også viktig at denne typen publikasjoner ikke bare følger nyhetsstrømmen, men også kan fange opp større utviklingstrekk i samfunnet. Under min tid i Syn og Segn hadde vi en stor artikkel om homofobi i Russland, og det var først mange måneder seinere at temaet ble plukket opp av dagspressen, sier hun.

dageivindl@klassekampen.no

UNDERSAK

Uenig i diagnosen

Christian Kjelstrup, redaktør i Samtiden siden i fjor, vil ikke være med på at tidsskriftet er blitt dårligere til å sette dagsorden.

– Vårt temanummer om Koranen ble dekket i beste sendetid på NRK, og det ble trykket kortversjoner av artiklene i flere medier. Jeg er opptatt av at Samtiden skal være et bindeledd mellom akademia og den breiere offentligheten.

Kjelstrup forteller at han bruker mye tid på å selge inn stoff fra tidsskriftet til avisredaksjoner.

– Jeg tror at bortimot halvparten av artiklene som har stått på trykk i Samtiden under min ledelse, er blitt til aviskronikker eller utgangspunkt for debatter, for eksempel i Dagsnytt 18.

Kritikken som er blitt reist mot Samtiden for å ha rullerende redaktører, besvarer Kjelstrup slik:

– Det var vel først og fremst et forsøk på å tenke nytt, som jeg syntes var spennende. Men jeg har også registrert kritikken, og det er vel ikke uten grunn at Aschehoug nå har ansatt en fast redaktør.