Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180227/ARTICLE/180229965

Nesten ingenting er igjen av norsk trykkeribransje på grunn av konkurranse fra lavkostland:

Boklass fra Baltikum

Av Astrid Hygen Meyer

Publiseringsdato: Tirsdag 27. februar 2018

Seksjon: Kultur og medier

STILLE VED PRESSA: En produksjonsarbeider på AIT Bjerch på Kalbakken sjekker de siste bestillingene til trykkeriet. I dag trykkes så å si alt av norske bøker i utlandet. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Norske forlag ­importerte mer enn 20.000 tonn bøker i fjor. Mer enn halvparten av den norske skjønnlitteraturen trykkes i Baltikum.

Bøker

Kjøpte du en bok i fjor, er sjansen stor for at den ankom landet i en trailer fra Baltikum.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at godt over 20 millioner kilo norskspråklige bøker ble importert til Norge i fjor. Det inkluderer skjønnlitteratur, bildebøker og praktbøker, undervisningsbøker og andre bøker på norsk.

Og statistikken, som går fra 1988 og fram til i dag, viser at det er skjønnlitteraturen som har hatt den største veksten i import fra Litauen og Latvia.

FAKTA

Bokimport:

• Norske forlag har lagt vesentlige deler av trykkevirksomheten sin til utlandet, ifølge Forleggerforeningen.

• I 2017 importerte Norge mer enn 20 millioner kilo norske bøker fra utlandet.

• Hvis vi tar utgangspunkt i at en gjennomsnittsbok veier 800 gram, tilsvarer det mer enn 25 millioner eksemplarer.

Endevendt på 15 år

For 15 år siden, i 2002, kom de første boklassene med norsk skjønnlitteratur fra Latvia og Litauen til Norge, tilsvarende en beskjeden importverdi på til sammen litt under 300.000 kroner.

Samme år var tilsvarende importverdi fra Kina og Hong Kong til sammenlikning det tidobbelte, på rundt tre millioner kroner. Aller mest importerte vi fra våre naboland, Danmark og Sverige – og fremdeles fantes det flere hundre norske trykkerier.

Hovedregelen var ennå likevel at norsk skjønnlitteratur ble trykket i Norge.

Men på få år er altså norsk grafisk bransje mer eller mindre endevendt. Tilbake sitter de få, gjenværende trykkeriene knapt uten oppdrag fra norske forlag, med en håndfull ansatte på hver.

I årene som fulgte etter 2002, økte importen fra Baltikum jevnt og trutt, år for år. I 2010 hadde importverdien fra de to baltiske landene gått opp til 30 millioner kroner, altså hundre ganger mer enn i 2002.

I 2014 ble Latvia og Litauen for første gang en større eksportør av norsk skjønnlitteratur enn Sverige og Danmark. Importverdien fra Baltikum bikket da 70 millioner kroner, mens Danmark og Sverige var nede i en importverdi på 44 millioner kroner.

Importverdien fra Baltikum i dag er fremdeles på 70 millioner kroner. Men parallelt med at importverdien har økt, har også teknologiske framskritt ført til at trykkekostnadene har gått ned.

Litauen er i dag den største eksportøren av skjønnlitteratur til Norge. Giganttrykkeriet Scandbook, som også har en avdeling i Falun i Sverige, råder grunnen sammen med latviske Livonia.

Kritisk til transportbehov

På landets eneste gjenværende offset-trykkeri, Nilz&Otto i Hausmanns gate i Oslo, forteller daglig leder Marius Hansen at konkurransen fra utlandet har presset de norske trykkeriene så kraftig på pris at det er vanskelig å drive lønnsomt.

– Vi får så å si ingen oppdrag fra norske forlag lenger. For det meste har vi designere og privatpersoner på kundelista. Trykkeriene i Litauen og Latvia har frakt opp til Norge to–tre ganger i uka, og får dermed levert de bestilte opplagene omgående, sier Hansen.

På AIT Bjerch, som en gang var nærmest enerådende på trykking av innbundet skjønnlitteratur og pocket, merker de også at de norske forlagene har forsvunnet fra bestillingslistene.

Trykkeriets største kunde er fremdeles Cappelen Damm, men forlaget bestiller bare små spesialopplag fra sitt norske trykkeri. Når Cappelen Damm trykker opp undervisningslitteratur, sender de hovedbestillingen til utlandet, mens de mindre opplagene på samisk og nynorsk går til AIT Bjerch, forklarer daglig leder Ingar Markussen.

Selv mener han det bør rettes mer oppmerksomhet mot transportbehovet som følger av utviklingen – også i et miljø­perspektiv.

– De siste årene har vi satset mye på miljøvennlige inversteringer på trykkeriet. Vi er i dag et godkjent, miljøsertifisert trykkeri og kan tilby kortreist litteratur, men vi har lite å stille opp mot konkurransen fra utlandet.

På statistikken ser vi også et hopp i importen fra Baltikum fra 2012 til 2013. Importverdien fra disse landene steg da fra 29 til 48 millioner kroner. Årsaken? 2012 er året da AIT Otta, det siste gjenværende trykkeriet, gikk konkurs.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no