Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180222/ARTICLE/180229990

• Innvandringen stuper, men fra Tyrkia øker asyltilstrømningen • 91 prosent får opphold

Flykter fra kuppoppgjøret

Av Lars U. Larsen Vegstein (tekst), Oslo og Frida Holsten Gullestad (foto), Trondheim

Publiseringsdato: Torsdag 22. februar 2018

Seksjon: Innenriks

RESSURS: Ahmet Karais ved Mangfoldhuset i Trondheim sier at de nyankomne asylsøkerne fra Tyrkia vil bli en ressurs for Norge.

ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.

INNVANDRING

I 2017 var det en nedgang i antall asylsøkere fra alle land i verden, unntatt ett. Bare Syria og Eritrea ligger over Tyrkia på lista over grupper som søkte asyl i Norge.

Det er klappjakten på politisk opposisjonelle i hjemlandet som gjør at tyrkere nå er blant de største gruppene asylsøkere til Norge.

FAKTA

Asylsøkere til Norge:

• Det kom 3546 asylsøkere til Norge i 2017, hvorav 1252 ble hentet fra Hellas og Italia gjennom EUs omplasseringsordning.

• Holder man dem som ble omplassert utenfor, var det nedgang fra 2016 i tallet på asylsøkere. Ikke siden 1995 har det kommet så få.

• En årsak til nedgangen er flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia.

• Norge hadde i 2017 nedgang i asylsøkere fra alle nasjonalitetsgrupper, unntatt personer fra Tyrkia. Mens det kom 89 tyrkiske asylsøkere til Norge i 2016, kom det 168 i 2017. 91 prosent av dem som fikk søknaden realitetsbehandling, fikk asyl.

Kilde: Utlendingsdirektoratet

Flykter fra oppgjøret

Det store flertallet av dem som kommer fra Tyrkia tilhører den muslimske gülenbevegelsen. Det bekrefter en av bevegelsens lederskikkelser overfor Klassekampen.

– Jeg tror at over 90 prosent av tyrkerne som søkte asyl i fjor, tilhører vår bevegelse, sier han.

Mannen ønsker å være anonym fordi han frykter familiemedlemmer i Tyrkia kan utsettes for represalier dersom han står åpent fram.

Tyrkias president Recep Erdogan har utpekt gülenbevegelsen som de ansvarlige bak kuppforsøket i 2016. Kuppet ble knust etter to dager. I etterkant har over 100.000 mennesker blitt arrestert eller mistet jobben fordi de beskyldes for å være del av organisasjonen.

Gülenbevegelsen er oppkalt etter grunnleggeren Fethullah Gülen. Den 76 år gamle predikanten var en nær alliert av president Erdogan fram til 2013, da det brøt ut strid mellom de to. Gülenbevegelsen har mellom tre og seks millioner medlemmer og har grunnlagt skoler, medier og bankinstitusjoner over hele verden. Fethullah Gülen avviser enhver innblanding i kuppforsøket.

Ressursrik bevegelse

I Norge har bevegelsen etablert såkalte Mangfoldshus i flere av de største byene. Mangfoldshusene arrangerer seminarer, språkkurs og kulturtilbud og drives av frivillige. Hensikten er å fremme dialog, menneskerettigheter og demokrati. I tillegg er gülenister inne på eiersiden i flere Montessori-skoler i Norge.

Gülenistene som kommer til Norge har gjennomgående høy utdanning. Gjennom gülenbevegelsens norske grein får de hjelp til å finne jobb eller utdanning.

Ahmet Karais er leder for Mangfoldhuset i Trondheim. Han sier at de nyankomne asylsøkerne vil bli en ressurs for Norge.

– De som kommer er leger, universitetslærere, journalister og så videre. De lærer norsk raskt og kommer fort ut i det norske arbeidsmarkedet, sier Karais.

Så seint som på tirsdag ble Karais oppringt av en gülenist som nylig hadde flyktet over til Hellas.

– Han fortalte meg at han var bioingeniørstudent og hadde funnet navnet mitt ved å søke på Gülen og Norge på nettet. Han ville vite hvor han skulle reise for å fortsette studiene sine. Det er typisk for dem som flykter fra Tyrkia. De er ressurser, sier han.

Gülenisten som ønsker å være anonym mener bevegelsen spiller en viktig rolle for å integrere dem som kommer.

– Når det kommer nye asylsøkere fra Tyrkia, ringer de til meg. Da reiser vi til mottaket på Råde for å hjelpe dem. Det kan være alt fra å handle i butikken, fikse frisørtime eller skaffe en barnevogn. De er i en vanskelig situasjon og behøver et lys i mørket, sier han.

Får opphold

Justisdepartementet sendte i oktober ut et rundskriv som fastslår at tyrkiske stats­borgere som kan sannsynliggjøre tilknytning til gülennettverket, har krav om beskyttelse. 91 prosent av de tyrkiske asylsøkerne som fikk søknaden sin realitetsbehandlet i fjor, fikk opphold.

Bevegelsen forventer at det vil komme enda flere asyl­søkere fra Tyrkia til Norge i år.

– I alt bor det rundt 1000 tyrkiske familier i Hellas, og jeg får ukentlig telefoner fra personer som lurer på hvordan mulighetene er i Norge. Jeg tror det vil komme flere i år enn i 2017, sier den anonyme mannen.

Økt konfliktnivå

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det i 2017 11.330 personer med tyrkisk opphav i Norge. Blant andre NRK og Morgenbladet har tidligere skrevet at det har oppstått sterk konflikt mellom Erdogan-lojale og gülenister i det tyrkiske miljøet i Norge de siste årene.

Karais tror konfliktene vil vedvare.

– Flere har opplevd trusler.

– Om hva da?

– De får beskjed fra andre tyrkere om å ta avstand fra Gülen, eller så vil navnet deres bli meldt inn til ambassaden. Den tyrkiske ambassaden er en drivkraft her, sier Karais.

Klassekampen har sendt en rekke spørsmål til Tyrkias ambassade i forbindelse med saken. Ambassaden har ikke besvart henvendelsen.

Gülenbevegelsen beskyldes av flere for å være en sekt som bruker dialoghus og skoledrift som skalkeskjul for skjult politisk arbeid. En av dem som har kritisert bevegelsen i Norge er frilansjournalisten Fredrik Drevon. I en kronikk i VG skriver han at det er indikasjoner «Gülen-bevegelsen er en Scientologi-aktig pengemaskin» og etterlyser kritiske undersøkelser av bevegelsen.

Gülenbevegelsen hevder at kritikken er basert på rykter som er satt ut av tyrkiske myndigheter.

– Alle diktatorer trenger en demon. For 20 år siden var offisielle fortellingen om gülenbevegelsen at vi representerte en ressurs og mulighet for Tyrkia. Nå er vi terrorister, sier Karais.

– Hva er sannheten?

– Sannheten er at gülenbevegelsen etablerer utdannings- og dialoginstitusjoner over hele verden, fra Brasil til Vietnam og flere afrikanske land. Hvis målet vårt var å ta over Tyrkia, ville det ikke gitt mening å starte skoler i Vietnam, hvor det knapt finnes tyrkere.

kultur@klassekampen.no

UNDERSAK

– Velorganisert

Gülenistene som kommer til Norge er høyere utdannet og langt mer ressurssterke enn asylsøkere flest, sier sosialantropologiprofessor Ståle Knudsen ved Universitetet i Bergen.

– Gülennettverket er særdeles velorganisert og ressurssterkt. De som kommer til Norge, møter mennesker og institusjoner som kan tilby et nettverk og gjerne arbeidsplass, sier han.

Han har ikke tro på at så mange som 90 prosent av asylsøkerne som kom fra Tyrkia til Norge i fjor er gülenister. Han viser til undersøkelser blant ofrene for unntakstilstanden i Tyrkia.

– Bildet er nyansert. Halvparten av dem som er rammet av unntakstilstanden betegner seg som konservative muslimer, og mange av dem er nok gülenister. Liberalere, sosialdemokrater og radikale venstreaktivister opplever også forfølgelse, sier han.

Han er skeptisk til gülenbevegelsen.

– De er flinke til å presentere seg på en måte som har appell i Vesten, ved at de snakker om tverkulturell forståelse og demokrati. Men som organisasjon har gülenbevegelsen store politiske ambisjoner i Tyrkia, og mye av virksomheten handler om å fremme de interessene, sier han.