Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180221/ARTICLE/180229993

Forsvarsdepartementet har vurdert å bruke fregattene som del av Natos missilforsvar:

Utsetter rakettskjold

Av Magnus Lysberg

Publiseringsdato: Onsdag 21. februar 2018

Seksjon: Innenriks

KAN BLI BRUKT: Forsvarets forskningsinstitutt har undersøkt om de norske fregattene kan få en rolle i Natos missilforsvar. Her lander et helikopter på fregatten KNM Thor Heyerdahl under en øvelse i fjor. FOTO: JAKOB ØSTHEIM, FORSVARET

MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.

FORSVARET

Denne sommeren skulle statsminister Erna Solberg (H) fått en svært krevende sikkerhetspolitisk avgjørelse på sitt bord: Spørsmålet om Norge skal bli med i Natos missilforsvar, ofte omtalt som rakettskjoldet.

Nå blir beslutningen utsatt. Årsaken er analysen som skal utgjøre grunnlaget for avgjørelsen. Analysen blir utført av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Missile Defence Agency i USA. Den skulle vært klar før nyttår, men er forsinket.

Forsvarsdepartementet opplyser at forskerne nå skal være ferdige «i løpet av året», det vil si i løpet av 2018.

FAKTA

Natos rakettskjold:

• Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar.

• Gruppa skal komme med en konklusjon innen utgangen av året, opplyser Forsvarsdepartementet. Arbeidet er dermed ett år forsinket.

• Missilforsvaret går ofte under navnet rakettskjold. Skjoldet består av radarer og missiler som skal kunne oppdaget og skyte ned ballistiske missiler.

• Første del av missilforsvaret ble erklært operativt i 2016.

• Nato hevder ved at missilforsvarssystemet ikke er rettet mot Russland. Russiske myndigheter er uenige.

Komplisert matte

Årsaken til forsinkelsen er ifølge Forsvarsdepartementet at regnestykkene er avanserte. Matematikken tar mer tid enn det departementet først antok.

Departementet skriver at analysearbeidet tar lengre tid enn planlagt på grunn av «tidkrevende simuleringer samt behov for å kjøre sensitivitetsanalyser og varianter av scenarioene for å være trygge på resultatene».

Analysen er reint teknisk og vil bli etterfulgt av en bredere studie ledet av Forsvarsdepartementet.

Studerte fregattenes rolle

Rakettskjoldet har vært et sensitivt tema i norsk utenrikspolitikk i en årrekke, og de fleste dokumentene i saken er hemmeligstemplet.

I Forsvarets postjournal er det likevel mulig å lese at FFI har gjennomført en egen studie av de norske fregattenes rolle i missilforsvaret.

«Undersøkelse av **** **** klasse fregatt sine mulige bidrag i Nato BMD», heter rapporten. Den er ferdiglaget, men hemmeligstemplet.

Flere eksperter har tidligere trukket fram fregattene som en av de mest sannsynlige norske bidragene til missilforsvaret. Norge har fem fregatter i Fridjof Nansen-klassen, den eneste klassen fregatter i sjøforsvaret.

Skarp russisk reaksjon

Som Klassekampen har skrevet tidligere, er de fleste norske Russland-forskere enige i at det vil forverre det allerede dårlige forholdet til nabolandet i øst dersom Norge går inn i missilforsvaret.

Spørsmålet er en av de vanskeligste sikkerhetspolitiske avgjørelsene som regjeringen står overfor. På den ene sida står forholdet til Nato, og spesielt USA. På den andre sida står forholdet til Russland.

Da Klassekampen i januar i fjor brakte nyheten om at Norge nå vurderte å bli med i rakettskjoldet, vakte det sterke reaksjoner fra russisk hold.

«I tilfelle rakettforsvarssystemer blir utplassert på norsk territorium, blir vi nødt til å reagere for å forsvare vår sikkerhet», skrev den russiske ambassaden i Oslo.

Viktig for Nato

På den andre sida er missilforsvaret et av de største trans­atlantiske samarbeidsprosjektene, og det knytter USA og Europa sammen i én felles kommandostruktur.

Som Klassekampen tidligere har skrevet, ser Forsvarsdepartementet på missilforsvaret som ett av få områder der USA og de europeiske landene er koblet sammen i et militært system der det ikke kan settes spørsmålstegn ved solidariteten mellom medlemslandene.

Nytt rustningskappløp

Russland har i mange år motsatt seg USAs og Natos planer om å bygge missilforsvar over Europa. Russiske myndigheter hevder at rakettskjoldet vil forrykke balansen mellom atomstormaktene og at det derfor vil føre til et nytt rustningskappløp.

Rakettskjoldet «tvinger oss til å styrke kapasiteten til våre atomvåpen, for å garantere overlegenhet mot eksisterende og fremtidige rakettforsvarssystemer», skrev den russiske ambassaden til Klassekampen i januar i fjor.

Nato og Forsvarsdepartementet i Norge hevder på sin side at skjoldet ikke er rettet mot Russland, men mot ballistiske missiler skutt ut fra land utenfor Europa.

magnusl@klassekampen.no

UNDERSAK

Dette er rakett-skjoldet

Missilforsvaret består av sensorer som oppdager fiendtlige raketter, og antiballistiske missiler som skal skyte ned angrepet.

Både radarer og missil-baser styres fra Natos hovedkvarter i Ramstein i Tyskland. Nato har i dag radarer en rekke steder i Europa, og missiler i Romania og på fregatter i Spania. I tillegg skal en missil-base i Polen stå klar fra 2018.

Danmark og Nederland deltar med radarer fra sine fregatter, men ikke med missiler. Det samme kan bli aktuelt for Norges del.

Norge har støttet Natos beslutning om å bygge et rakettskjold i Europa siden toppmøtet i Lisboa i 2010.

Da besluttet statslederne i alliansen å bygge et missilforsvar i samarbeid med Russland. Samarbeidet har imidlertid ikke fungert. Partene gir hverandre skylden for det.

Norge var under den rødgrønne regjeringen først motstander av at Nato skulle bli en del av USAs missilforsvarsplaner, og Jens Stoltenberg advarte mot planene under et besøk i Moskva i 2007.

Norge snudde før Lisboa-møtet i 2010, med begrunnelse i at missilforsvaret ikke var rettet mot Russland.

Det er russiske myndigheter uenige i. Missilforsvaret har de siste årene blitt brukt som argument for en kraftig modernisering av Russlands atomvåpenarsenal.