Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180220/ARTICLE/180229999

Ekspert tror brexit-pessimisme skyldes misnøye med forhandlingene, ikke med folkeavstemningen:

Brexitopinionen ligger fast

Av Yngvild Gotaas Torvik

Publiseringsdato: Tirsdag 20. februar 2018

Seksjon: Utenriks

AVGJØRENDE: 51,9 prosent stemte i 2016 for at Stor­brtiannia skal forlate EU, mens 48,11 prosent stemte mot. Valgekspert John Curtice sier folket er like delt i dag som den gang. FOTO: BEN STANSALL, AFP/NTB SCANPIX

ANGRER IKKE: Storbritannias fremste ekspert på folkeopinion avviser at britene angrer på brexit. Det er ønsketenkning fra EU-henførte medier, mener professor John Curtice.

BREXIT

«Er det mulig å reversere brexit?», «Slik har britene endret mening om brexit», «En ny folkeavstemning om brexit ser stadig mer sannsynlig ut».

Avisene The Guardian og The Times, som nylig har trykket de nevnte overskriftene, er langt fra alene om å melde at vinden i Storbritannia er i ferd med å snu.

Men britenes kanskje mest kjente og respekterte opinionsekspert, John Curtice, avfeier stemningsskiftet i folkeopinionen.

– Det finnes ikke grunnlag for å fastslå det, sier han til Klassekampen.

FAKTA

Brexit:

• 23. juni 2016 stemte 51,89 prosent av britiske velgere for å forlate EU. Forhandlingene om Storbritannias utmelding av EU startet formelt i mars 2017.

• Forhandlingenes første fase, som handler om Storbritannias bidrag til EUs budsjett, rettighetene til EU-borgere i Storbritannia og briter i EU, og regler for grensa mellom Irland og Nord-Irland, var klar før jul.

• Fase to dreier seg om framtidige handelsavtaler og er nå igang. Sentralt her står spørsmålet om EUs indre marked for de fire friheter, det vil si fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer.

Forutså valget

Professor Curtice ble utropt av The Guardian som den virkelige vinneren av fjorårets parlamentsvalg, fordi han var en av få som forutså Theresa Mays valgnederlag og Labours framgang.

Curtice mener at ingen meningsmålinger underbygger påstanden om at britene ville stemt nei til brexit om en ny folkeavstemning ble avholdt.

– Ingen kan være sikker på at vi ville fått et annet utfall i dag. Remain-velgerne har en ørliten majoritet på de nyeste målingene, men husk på at det hadde de også på de aller fleste målingene like før folkeavstemningen i 2016. Og det ble likevel seier til Leave-kampanjen og brexit, sier Curtice.

Curtice er tydelig i sin sak til tross for at flere store meningsmålingsbyråer viser at Remain-sida (de som vil at Storbritannia skal forbli i EU) nå har et knapt flertall. I ICMs måling publisert i The Guardian i utgangen av januar, sier 51 prosent at de i dag ville stemt mot brexit, og 49 prosent at de ville stemt for.

– Den store overskriften i dette spørsmålet er egentlig at vi ikke kan se noen endring av betydning i folket. Målingene viser at opinionen ligger fast. Men det har ikke mediene så lyst til å skrive om, verken de avisene som er EU-tilhengere eller de som er EU-motstanderne.

Polariserte medier

Professoren innrømmer han av og til rister på hodet over medienes brexitdekning. Blant annet reagerer han på artikler som hevder at de som stemte for brexit, i dag er fulle av anger.

– Det stemmer rett og slett ikke, sier han.

I en sammenstilling valgeksperten har gjort av de nyeste, store meningsmålingene, ser man at 8 prosent av dem som stemte for brexit i 2016, ville stemt mot brexit i dag. Til sammenlikning oppgir 7 prosent av dem som stemte mot brexit i 2016, at de nå ville stemt for brexit. Flyttingen mellom leirene nuller hverandre så å si ut.

– Forskjellen mellom dem ligger i at litt fler av dem som stemte for brexit i 2016, i dag sier at de enten ikke vet hva de ville ha stemt, eller at de ikke ville ha stemt i det hele tatt. Det kan være fordi de har sagt sitt og ikke vil gå til urnene nok en gang, forklarer han.

Curtice viser til at «brexit-pessimismen» øker særlig blant Leave-velgerne.

– Men det er ikke det samme som om at de angrer på å ha stemt for å forlate EU. Det kan være et uttrykk for at de misfornøyd med regjeringens håndtering av prosessen, sier han.

Flertallet av britiske velgere mener nemlig at politikerne håndterer forhandlingene «dårlig». Curtice er opptatt av at det kun er han som har spurt britene om hvordan de synes EU håndterer saken.

– 57 prosent sier de er misfornøyde med hvordan EU håndterer forhandlingene, og bare 17 prosent er fornøyde med EU. Det er viktig, for det er to forhandlingspartere her.

Roper etter ny avstemning

De siste ukene har etterspørselen etter en ny folkeavstemning økt i styrke, både fra Remain-leiren i Labour og i Det konservative partiet. Curtice understreker noe han mener har fått lite oppmerksomhet:

– Mens 65 prosent av dem som stemte mot brexit sier de vil ha en ny folkeavstemning i dag, oppgir hele 80 prosent av dem som stemte for brexit at de ikke vil ha det. Så Leave-sidas motstand trumfer Remain-sidas iver, sier han.

Men om det skulle blitt avholdt et nytt referendum, sier et klart flertall av dem som ikke stemte eller kunne stemme i 2016 at er mot brexit. Mange av dem er unge.

– Om vi får en ny folkeavstemning, ser det ut til at alt avhenger av deltakelsen. Utfallet ville komme an på de to sidenes evne til å mobilisere.

yngvildt@klassekampen.no

UNDERSAK

Forskere for brexit lansert

«Den rådende framstillingen i mediene er at alle fornuftige og opplyste folk er mot brexit. Det har til og med blitt ganske vanlig å forbinde brexit-støtte med lav utdannelse og lite intellekt – og å hevde at logisk tenkning ikke kan føre til noe annet enn motstand mot brexit. Men det er rett og slett ikke riktig.»

Sitatet er hentet fra nettstedet Briefing for Brexit, som ble lansert søndag. Bak initiativet står 40 akademikere tilknyttet anerkjente universiteter som det i Cambridge, Oxford, Kings College og London School of Economics.

– Det var hele denne bølgen av propaganda om hvor forferdelig alt var, hvor forferdelig alt kom til å bli. Vi trodde ikke på den fortellingen, og innså at en god del andre folk ikke heller trodde på det, sa Robert Tombs til The Times.

Tombs, som er professor emeritus i fransk historie ved universitetet i Cambridge, startet initiativet sammen med økonomkollega Graham Gudgin ved Cambridge Judge Business School. Avisa beskriver duoen som «en fra venstresida og en fra høyresida» som ble lei av at brexit-tilhengere avfeies som korttenkte rasister.

Initiativets 40 bidragsytere representerer fagfelt som jus, økonomi og finans, filosofi, diplomati, forsvarsstudier, naturvitenskap, og statsvitenskap.