Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180219/ARTICLE/180219948

• Beboere i innvandrertette bydeler tar tabubelagt debatt • Kjemper mot æreskultur og vold

Vil bryte berøringsangsten

Av Åse Brandvold

Publiseringsdato: Mandag 19. februar 2018

Seksjon: Innenriks

ANSVAR: Dara Goldar er holmlianer og aktiv i SV. Han mener venstresida har et moralsk ansvar for å debattere utfordringene som følger med en liberal innvandringspolitikk.Foto: Siv Dolmen

VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.

integrering

I fjor sommer døde en 16 år gammel gutt etter en voldshendelse i nærheten av Holmlia skole i skoletida.

Umiddelbart begynte ryktene å gå i området om at gutten ble banket opp fordi han hadde feil kjæreste.

Kort tid etter hendelsen, som ennå ikke har ført til noen domfellelse, skreiv Dara Goldar og to andre engasjerte «holmlianere», Daniel Brekke Andersen og Rune Røed Gauslå, en kronikk i Aftenposten hvor de etterlyste at skole, nærmiljø og politi kom på banen og tok tak i sosial kontroll og æreskultur. Denne kronikken ble starten på organisasjonen Unge Holmlianere som har markert seg mot gjengvold den siste uka.

FAKTA

Æreskultur:

• Regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønns­lemlestelse tematiserer usunn æreskultur.

• Æresvold defineres som vold utløst av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse.

• Dette kan skje i familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier.

• Jenter er særlig utsatt fordi deres seksuelle atferd er knyttet til familiens ære og fordi såkalt uønsket atferd kan påføre familien skam.

Ære på agendaen

Goldar er også engasjert i SV. Han skreiv i kronikken at venstresida har et moralsk ansvar for å debattere utfordringene som følger med en liberal innvandringspolitikk.

Overfor Klassekampen understreker han at en usunn æreskultur er noe av det som må settes på agendaen.

– Fritidsklubber og mer penger til politi løser ikke problemene alene. Vi må også snakke om utfordringer flere minoritetsfamilier har med sosial kontroll. Både foreldre og barn er ofre for forventninger om å forsvare familiens ære. I familier hvor det også er vold, er risikoen større for at barn også havner i voldelige miljøer, sier Goldar, som understreker at han uttaler seg på vegne av seg selv og ikke foreningen Unge Holmlianere.

Rasist-stempelet

Den nystartede nabolagsforeningen Holmliainitiativet tok utfordringen fra Goldar og Unge Holmlianere. I oktober arrangerte de en tema­kveld på Holmlia bibliotek om negativ sosial kontroll.

Elisabeth Grøtteland sitter i styret for Holmliainitiativet og var ordstyrer på møtet. Hun sier til Klassekampen at bakgrunnen for møtet var den unge 16-åringens død.

– Ryktene sier at voldsepisoden skjedde på bakgrunn av æreskultur og negativ sosial kontroll. Vi opplevde at voldsepisoden ikke ble tematisert i lokalsamfunnet, og at det var en berøringsangst blant de voksne. Vi tror folk er redde for å bli kalt rasister.

– Overrasker det deg?

– Ja, det overrasker meg. Da vi begynte å engasjere oss og startet folkeaksjon for områdeløft, så vi at det er store utfordringer i bydelen. Noe av dette er knyttet til mangfoldstematikk, uten at man nødvendigvis har en mangfoldskompetanse her ute, sier Grøtteland.

– Hvem er det som ikke tar tak i dette?

– Vårt inntrykk er at sosial kontroll tematiseres i liten grad både på skolen, i barnehagen og på fritidsklubben.

Grøtteland sier det bekymrer henne.

– Noen må hjelpe ungdom til å sette ord på hva det er og være tydelig på hva som er greit og ikke. Om vi ikke snakker om vanskelige ting, så svikter vi dem som utsettes for denne kontrollen.

Laial Ayoub er enig. Hun bor på Ellingsrud i Groruddalen og er nestleder i det nystartede naboinitiativet Groruddalstinget. 14. mars har de folkemøte på Furuset bibliotek om sosial kontroll.

– Naboene må ta debatten

– Vi trenger å ta denne debatten inn i nabolagene i Groruddalen. Det er mange med minoritetsbakgrunn som bor her. Selv om politikere setter temaet høyt på agendaen, så ser vi i våre nærmiljøer at unge gutter og jenter utsettes for alt fra hijabpress til tvangsgifting, sier Ayoub, som er kjent for å debattere sosial kontroll i den nasjonale samfunnsdebatten.

Ayoub er enig i at de negative sidene med høy innvandrertetthet må på agendaen.

– Status og ære er ikke så mye i fokus om man er den eneste innvandrerfamilien i et lokalmiljø. Når mange er samlet, blir det ryktespredning og sammenlikning mellom familier. Det kan oppstå press på barna om for eksempel å ikke vise for mye hud.

Hun peker andregenerasjonens ansvar.

– Det er vårt ansvar som andregenerasjonsinnvandrere å ikke videreføre ukulturen til våre barn, sier Ayoub.

aseb@klassekampen.no

UNDERSAK

Er på ballen

Den nye byråden for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), har et sterkt engasjement for barn som opplever omsorgssvikt og vold.

Da hun var på folkemøtet på Holmlia i forrige uke, sa hun at familievold og rekruttering til de hardbarka kriminelle miljøene er to sider av samme sak.

– Det er en grunn til at «vold avler vold» er blitt en forslitt frase. Vi løser ikke problemene bare ved å si at vi må aktivisere ungdom som kjeder seg, sier Thorkildsen.

Hun hevder at familievold, overgrep og forhold som gjør at barn mister tillit til voksne, for ofte skyves under teppet.

– Det provoserer meg at disse forholdene «glemmes» i debatten om hva vi skal gjøre for å forebygge og forhindre grov kriminalitet, sier hun.

Selv har hun tatt initiativet til en forebyggingsstrategi for Oslo kommune «Barnehjernevernet 2017–2019».

Her oppfordres bydelene til blant annet å gjøre trygghetsundersøkelser i barnehagene for å sjekke at alle barna i barnehagen har en voksen der som er glad i dem.

– Kommer du fra et hjem med utrygg tilknytning og har det vanskelig generelt, er sjansen mye større for at du ikke får det du virkelig trenger i barnehage og skole, sier Thorkildsen.