Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180210/ARTICLE/180219992

• Sørlandets Kunstmuseum regner med å tidoble billettinntektene innen 2025 • Urealistisk, mener kritikere

Dyreste museet i landet

Av Jonas Brække, Mari Brenna Vollan og Sara Hegna Hammer

Publiseringsdato: Lørdag 10. februar 2018

Seksjon: Kultur og medier

DYRT OG DEILIG: Ingen andre norske museer vil komme i nærheten av samme billettpris som Kristiansands nye kunstsilo, viser Klassekampens gjennomgang. Her er siloen sett fra sjøsida, med teater- og konserthuset Kilden til venstre. FOTO: RUNE ØIDNE REINERTSEN, FÆDRELANDSVENNEN

Kunstsiloen i ­Kristiansand vil bli Norges dyreste kunstmuseum å besøke med den planlagte billettprisen på 168 kroner.

museum

168 kroner inkludert moms regner direktør Reidar Fuglestad med at det skal koste å besøke Sørlandets Kunstmuseum når det åpner i nye lokaler på Silokaia i Kristiansand i 2022.

Det vil i så fall gjøre kunstsiloen til Norges dyreste kunstmuseum å besøke, viser en gjennomgang Klassekampen har utført.

Billettprisen er en vesentlig brikke i budsjettet for det nye museet, som flere har slått alarm om.

Museet legger til grunn at billettinntektene skal tidobles fra i dag til 2025. Det vil gi kunstsiloen 22 millioner kroner i kassa hvert år.

Men flere har stilt spørsmål ved om dette er realistisk å få til.

FAKTA

Kunstsiloen:

• I 2016 inngikk Ako kunststiftelse og Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) en avtale om å etablere et nytt kunstmuseumsbygg på den gamle Silokaia i Kristiansand. Bygget kalles Kunstsiloen.

• Ako kunststiftelse eier kunstsamlingen til finansmann Nicolai Tangen, og avtalen innebærer at SKMU får evig disposisjonsrett til samlingen.

• Sørlandets Kunstmuseum har fått 50 millioner kroner fra bystyret, løfter om 100 millioner kroner fra stiftelsen Cultiva og 30 millioner kroner fra Ako kunststiftelse.

• Tirsdag står slaget om den siste biten i finansieringsplanen, når fylkestinget i Vest-Agder blir bedt om å bevilge 25 millioner kroner i støtte.

Tror ikke på tallene

I Kristiansand har nettgründeren Einar Øgrey Brandsdal stått fram som en av de argeste kritikerne av hele prosjektet. Brandsdal har engasjert et lite korps av frivillige «journalister» som graver fram alt de kan finne om prosjektet. Han mener prognosene som museet legger til grunn, er alt for optimistiske.

– Dette er et luftslott som kommer til å slå sprekker. Bare det at museet legger til grunn mange besøkende fra Dyreparken, er helt urealistisk. Beklager å måtte si det, men jeg tror ikke unger i Sabeltann-kostymer er så fryktelig interessert i å tilbringe en dag på et kunstmuseum, sier Brandsdal, som er daglig leder i e-handelsselskapet Brandsdal Group.

– Prisen er ikke ublu

Kunstsiloens skjebne kan bli avgjort når Vest-Agder fylkesting møtes førstkommende tirsdag for å avgjøre om det vil bevilge 25 millioner kroner i støtte til prosjektet.

Flere av fylkespolitikerne har stilt spørsmål ved realismen i de høye billettprisene og andre økonomiske forutsetninger for byggeprosjektet, som vil kreve en netto­investering på totalt 530 millioner kroner.

I dag har Astrup Fearnley-museet i Oslo den høyeste billettprisen av norske kunstmuseer, med 130 kroner, viser Klassekampens oversikt.

Fire andre museer, deriblant Munchmuseet, har en billettpris på 120 kroner, mens det koster 100 kroner å komme inn på Nasjonalgalleriet.

Ser vi til de store museene i nabolandene våre, er prisene imidlertid skrudd opp noen hakk: På både Aros i Aarhus og Louisiana utenfor København koster det over 160 norske kroner å komme inn med dagens valutakurs.

Selv om man legger til en forventet pris- og lønnsvekst de kommende år på 2 prosent årlig, vil ingen av de andre norske museene komme i nærheten av samme billettpris som Kunstsiloen i 2022.

– Prisen er ikke ublu, sammenliknet med attraksjonsverdien som det nye museet vil tilby de besøkende, svarer Reidar Fuglestad.

Han var tidligere konsernsjef for Dyreparken i Kristiansand, men ble headhuntet til jobben som administrerende direktør for Sørlandets Kunstmuseum for lose prosjektet med nytt kunstmuseum i havn. Ansettelsen fikk mye medieomtale, ikke minst fordi kunstinvestor og finansmann Nicolai Tangen gikk med på å betale over halvparten av årslønna på tre millioner kroner.

Fuglestad har ingen kunstfaglig erfaring eller utdannelse, men føler seg trygg på at de økonomiske prognosene for Kunstsiloen er mer enn tilstrekkelig realistiske.

– Vi skal ikke bare vise fram Tangensamlingen og verker fra vår egen samling, men hele museet vil gi en mangfoldig totalopplevelse som kunstsenter, sier han.

Regner med femdobling

Også besøkstallene blir det satt spørsmålstegn ved. Direktør Reidar Fuglestad legger til grunn at besøkstallet skal femdobles til 150.000 i åpningsåret 2022, og at det skal øke til 200.000 i 2025.

Museet oppgir at det hadde 30.000 besøkende i fjor, hvorav 7500 betalte billett.

I 2022 satser Fuglestad på at 55 prosent av de besøkende skal betale, noe han hevder er litt mer enn gjennomsnittet for norske museer.

– Erfaringene fra andre museer er at andelen som betaler billett, øker i takt med vekst i antall besøkende. Dette fordi skoleklasser og barnehager og andre som allerede går gratis, ikke vil øke tilsvarende, sier Fuglestad.

Ser man til de andre kunstmuseene i Norge, er det bare Nasjonalmuseet, Munch­museet og Astrup Fearnley i Oslo, Kode i Bergen og Henie Onstad Kunstsenter i Bærum som kan skilte med liknende besøkstall.

Overfor politikerne i Kristiansand kommune og i fylket har initiativtakerne til Kunstsilo-prosjektet dessuten lagt til grunn at Kristiansand er en by med svært mange turister og besøkende, ikke minst om sommeren. Dyreparken med 1 million årlig besøkende og ferjetrafikken med omtrent like mange reisende skal gi økt trafikk til det nye museet.

Fuglestad viser til erfaringer fra andre museer som har opplevd en solid besøksvekst etter at de har flyttet inn i nybygg. I Cape Town har de skapt en liknende kunstsilo, som budsjetterer med 400.000 besøkende i år.

– Jeg har ingen illusjoner om at alle barnefamilier skal ta turen til museet, men med et godt produkt og mangfoldige opplevelser vil vi kunne nå fram til langt flere enn i dag. Vi skal sørge for at kunsten kommer til folket og folket til kunsten, svarer Fuglestad.

Men Einar Øgrey Brandsdal mener også disse prognosene er grepet ut av løse lufta. Basert på museets egne estimater for billettinntekter i årene etter åpningen, har han regnet seg fram til at museet trenger hele 267.000 besøkende i 2025 for å holde budsjettet.

– Dersom ikke andre inntekter slår til, så vil støtten fra det offentlige måtte økes fra ca. 40 millioner kroner til ca. 70 millioner kroner årlig, hevder Brandsdal.

kultur@klassekampen.no