Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20180210/ARTICLE/180219991

• EU-tilhengere på offensiven i Labour • Får drahjelp av venstrestjerne Varoufakis

Prøver å presse Corbyn

Av Ellen Engelstad
Ellen Engelstad er deltaker på Klassekampenakademiet.

Publiseringsdato: Lørdag 10. februar 2018

Seksjon: Utenriks

A LA NORVEGE: Tidligere finansminister i Hellas, Yanis Varoufakis, vil overbevise Labour om å gå for en EØS-avtale. FOTO: JEAN-PHILIPPE KSIAZEK, AFP/NTB SCANPIX

NORWAY+: De i Labour som ville forbli i EU, snuser på en EØS-avtale, men blir kraftig avvist av partileder Jeremy Corbyn.

brexit

Mens forhandlingene pågår for fullt mellom EU og den britiske regjeringen, pågår det også heftige debatter internt i Labour om hva slags brexit de ser for seg.

Forrige uke dukket den tidligere greske finansministeren Yanis Varoufakis opp i det britiske underhuset for snakke for en stor del av Labours parlamentsgruppe.

Varoufakis ledet de greske forhandlingene mot kreditorene i EU i 2015 for venstrepartiet Syriza. Han leder nå en paneuropeisk bevegelse kalt DIEM 25, som jobber for å reformere EU. Han har tidligere bodd i Storbritannia og reiste rundt i landet og argumenterte for å bli i EU under folkeavstemningen om brexit sammen med venner i Labour.

FAKTA

Britene ut av EU:

• Den 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.

• Forhandlingene om en britisk utgang fra EU, såkalt brexit, dreier seg nå om hva slags forhold Storbritannia skal ha til EU etter 29. mars 2019, når britene skal gå ut av unionen.

• Denne uka har det vært nye brexit-forhandlinger i Brussel.

Snuser på Norge

Det var en av tilhengerne til den såkalte Remain-kampanjen, Chuka Umunna, som inviterte Varoufakis til parlamentet for å legge fram «en marxistisk posisjon for en norsk avtale».

Han er et ungt stjerneskudd i Labour, og fremmet i fjor et forslag om at Storbritannia bør forbli i det indre markedet og den europeiske tollunionen etter brexit. Den radikale partilederen Jeremy Corbyn mente det var i strid med Labours valgmanifest, og sparket tre parlamentarikere som stemte for avtalen, fra sitt skyggekabinett.

Men Remain-leiren i Labour gir seg ikke, og undersøker nå mulighetene for det Varoufakis kaller «Norway+». For selv om han fikk se makten i Brussel fra innsida da han var finansminister i Hellas, er Varoufakis for å bli i EU-samarbeidet og forsøke å reformere det.

Med marxistisk argumentasjon viser han til det kommunistiske manifest, hvor det står at arbeidere ikke har noe hjemland, samt at Karl Marx var for den tyske tollunionen i 1834.

Hva Varoufakis mener med «Norway+», er ikke helt klart, men han argumenterte for at Storbritannia bør godta å importere lovverk fra Brussel, da det er prisen å betale for å delta i et transnasjonalt indre marked.

Han hevder likevel at lovene ikke bør ses på som et tak, men et gulv å bygge videre på, og trekker fram tre områder hvor han mener Labour bør jobbe for at Storbritannia går lengre enn EU: arbeidsmiljølovgiving, miljøvern og finansregulering.

– Innenfor en norsk-liknende avtale er det ingenting som stopper Storbritannia fra å sette høyere standarder for seg selv og selskap som opptrer i landet, sa Varoufakis i si redegjørelse.

Blankt nei

Alle er imidlertid ikke enige i det. Det er uklart om Varoufakis viser til at Storbritannia bør legge ned veto mot visse EU-lover eller bare øke standarden oppå EU-reglene, men erfaring fra Norge har vist at det ikke er så enkelt.

Et eksempel er den såkalte verftssaken fra 2009, da Efta-domstolen dømte det som et brudd på EUs konkurranseregler å pålegge utenlandske entreprenører å betale tariffavtalens tillegg for nattekvarter utenfor eget hjem, samt kostnader til reise, kost og losji.

I gårsdagens avis advarte også Nupi-direktør Ulf Sverdrup mot at Storbritannia går inn i EØS-samarbeidet, da Norge frykter de vil legge ned veto mot EU-regler og endre hvordan avtalen har fungert til nå.

Labour-leder Jeremy Corbyn utelukker selv Norges-alternativet som flere av hans parlamentsmedlemmer snuser på. I et intervju med BBC sa han at «Norge aksepterer alle EU-reglene uten å ha noen innflytelse over dem i det hele tatt». Han sa også at den norske økonomien, som i stor grad er basert på oljeinntekter, skiller seg markant fra Storbritannia.

Corbyn forsøker å holde partiet sammen i det dypt splittende brexit-spørsmålet. Han ser for seg en form for tollunion med EU på sikt, men ikke å forbli del av det indre markedet og den eksisterende tollunionen.

Denne uka møtte Corbyn EUs sjefforhandler Michel Barnier og hevdet at han ville ledet brexit-forhandlinger svært ulikt fra dagens regjering om han kom til makten.

Sprikende medlemsmasse

Europa-redaktør i magasinet Jacobin, Ronan Burtenshaw, viser til at Labours velgere består av to fundamentalt forskjellige blokker: en ung, urban middelklasse som mener dette er det verste som har skjedd dem, og en eldre arbeiderklasse i særlig Wales og Nord-England, som ser på brexit som en stor frigjøring.

– Labour har medlemmer som er svært for å bli i EU, særlig de som sitter i parlamentet, samtidig som to tredeler av dem representerer brexit-kommuner. Det er en kulturkrig i Storbritannia nå som går gjennom venstresidas hjerte, sier Burtenshaw.

Han mener at Varoufakis spiller en lite konstruktiv rolle i britisk politikk og at han lar seg bruke av høyrefløyen i Labour.

– Høyresida i partiet har reorganisert seg rundt EU-spørsmålet og prøver å sende stikk til Corbyn derfra, hevder Burtenshaw.

Han frykter at Corbyn kan bli presset til å forlate linja si.

– Noe av det vanskeligste for brexit-sida i Labour, som Corbyn tilhører, er at man må følge EU-reglene om landet får noe som likner en EØS-avtale. Det gjør særlig to ting på Corbys program vanskelig: nasjonalisering og industrialisering. Corbyn vil ta en rekke sektorer ut av markedet og endre måten vi tenker på velferdstjenester som en vare. I tillegg vil han endre finanssektoren fundamentalt, men det er umulig innenfor EU, sier Burtenshaw.

utenriks@klassekampen.no